Jobs 12
1 Da tok Job til orde og sa:
Respondens autem Iob, dixit:
2 Ja sannelig, I er de rette folk, og med eder dør visdommen ut.
Ergo vos estis soli homines, et vobiscum morietur sapientia?
3 Også jeg har forstand, likesom I, jeg står ikke tilbake for eder, og hvem vet ikke dette?
Et mihi est cor sicut et vobis, nec inferior vestri sum: quis enim hæc, quæ nostis, ignorat?
4 Til spott for mine venner er jeg, jeg som ropte til Gud og fikk svar; til spott er jeg, den rettskafne og ulastelige.
Qui deridetur ab amico suo sicut ego, invocabit Deum, et exaudiet eum: deridetur enim iusti simplicitas.
5 Ulykken fortjener bare forakt efter de trygges mening; forakt venter dem hvis fot vakler.
Lampas contempta apud cogitationes divitum, parata ad tempus statutum.
6 Ødeleggeres telt blir i ro, og trygge er de som egger Gud til vrede, de som fører sin gud i sin hånd.
Abundant tabernacula prædonum, et audacter provocant Deum, cum ipse dederit omnia in manus eorum.
7 Men spør du dyrene, de skal lære dig, og himmelens fugler, de skal si dig det,
Nimirum interroga iumenta, et docebunt te: et volatilia cæli, et indicabunt tibi.
8 eller tal til jorden, og den skal lære dig, og havets fisker skal fortelle dig det.
Loquere terræ, et respondebit tibi: et narrabunt pisces maris.
9 Hvem skjønner ikke av alt dette at det er Herrens hånd som har skapt det,
Quis ignorat quod omnia hæc manus Domini fecerit?
10 han som har i sin hånd hver levende sjel og hvert menneskelegemes ånd?
In cuius manu anima omnis viventis, et spiritus universæ carnis hominis.
11 Mon ikke øret prøver ord, likesom ganen smaker mat?
Nonne auris verba diiudicat, et fauces comedentis, saporem?
12 Hos gråhårede er visdom, og langt liv gir forstand.
In antiquis est sapientia, et in multo tempore prudentia.
13 Hos ham er visdom og velde, ham hører råd og forstand til.
Apud ipsum est sapientia et fortitudo, ipse habet consilium et intelligentiam.
14 Se, han river ned, og det bygges ikke op igjen; han stenger for en mann, og det lukkes ikke op.
Si destruxerit, nemo est qui ædificet: si incluserit hominem, nullus est qui aperiat.
15 Han demmer for vannene, og de tørker bort, og han slipper dem løs, og de velter om jorden.
Si continuerit aquas, omnia siccabuntur: et si emiserit eas, subvertent terram.
16 Hos ham er styrke og visdom; i hans makt er både den som farer vill, og den som fører vill.
Apud ipsum est fortitudo et sapientia: ipse novit et decipientem, et eum qui decipitur.
17 Han fører rådsherrer bort som fanger, og dommere gjør han til dårer.
Adducit consiliarios in stultum finem, et iudices in stuporem.
18 Kongers tvangsbånd løser han og binder rep om deres lender.
Balteum regum dissolvit, et præcingit fune renes eorum.
19 Han fører prester bort som fanger, og mektige menn støter han ned.
Ducit sacerdotes inglorios, et optimates supplantat:
20 Han fratar prøvede menn mælet og oldinger deres innsikt.
Commutans labium veracium, et doctrinam senum auferens.
21 Han utøser forakt over fyrster, og de sterkes belte løser han.
Effundit despectionem super principes, eos, qui oppressi fuerant, relevans.
22 Han drar det skjulte frem av mørket og fører dødsskygge frem i lyset.
Qui revelat profunda de tenebris, et producit in lucem umbram mortis.
23 Han lar folkene bli store, og han lar dem gå til grunne; han gir folkene vidt rum, og han fører dem bort.
Qui multiplicat gentes et perdit eas, et subversas in integrum restituit.
24 Høvdingene i landet fratar han forstanden og lar dem fare vill i et uveisomt øde;
Qui immutat cor principum populi terræ, et decipit eos ut frustra incedant per invium:
25 de famler i mørke uten lys, og han lar dem rave likesom drukne.
Palpabunt quasi in tenebris, et non in luce, et errare eos faciet quasi ebrios.
