< Jobs 12 >
1 Da tok Job til orde og sa:
Giobbe allora rispose:
2 Ja sannelig, I er de rette folk, og med eder dør visdommen ut.
E' vero, sì, che voi siete la voce del popolo e la sapienza morirà con voi!
3 Også jeg har forstand, likesom I, jeg står ikke tilbake for eder, og hvem vet ikke dette?
Anch'io però ho senno come voi, e non sono da meno di voi; chi non sa cose simili?
4 Til spott for mine venner er jeg, jeg som ropte til Gud og fikk svar; til spott er jeg, den rettskafne og ulastelige.
Ludibrio del suo amico è diventato chi grida a Dio perché gli risponda; ludibrio il giusto, l'integro!
5 Ulykken fortjener bare forakt efter de trygges mening; forakt venter dem hvis fot vakler.
«Per la sventura, disprezzo», pensa la gente prosperosa, «spinte, a colui che ha il piede tremante».
6 Ødeleggeres telt blir i ro, og trygge er de som egger Gud til vrede, de som fører sin gud i sin hånd.
Le tende dei ladri sono tranquille, c'è sicurezza per chi provoca Dio, per chi vuol ridurre Dio in suo potere.
7 Men spør du dyrene, de skal lære dig, og himmelens fugler, de skal si dig det,
Ma interroga pure le bestie, perché ti ammaestrino, gli uccelli del cielo, perché ti informino,
8 eller tal til jorden, og den skal lære dig, og havets fisker skal fortelle dig det.
o i rettili della terra, perché ti istruiscano o i pesci del mare perché te lo faccian sapere.
9 Hvem skjønner ikke av alt dette at det er Herrens hånd som har skapt det,
Chi non sa, fra tutti questi esseri, che la mano del Signore ha fatto questo?
10 han som har i sin hånd hver levende sjel og hvert menneskelegemes ånd?
Egli ha in mano l'anima di ogni vivente e il soffio d'ogni carne umana.
11 Mon ikke øret prøver ord, likesom ganen smaker mat?
L'orecchio non distingue forse le parole e il palato non assapora i cibi?
12 Hos gråhårede er visdom, og langt liv gir forstand.
Nei canuti sta la saggezza e nella vita lunga la prudenza.
13 Hos ham er visdom og velde, ham hører råd og forstand til.
In lui risiede la sapienza e la forza, a lui appartiene il consiglio e la prudenza!
14 Se, han river ned, og det bygges ikke op igjen; han stenger for en mann, og det lukkes ikke op.
Ecco, se egli demolisce, non si può ricostruire, se imprigiona uno, non si può liberare.
15 Han demmer for vannene, og de tørker bort, og han slipper dem løs, og de velter om jorden.
Se trattiene le acque, tutto si secca, se le lascia andare, devastano la terra.
16 Hos ham er styrke og visdom; i hans makt er både den som farer vill, og den som fører vill.
Da lui viene potenza e sagacia, a lui appartiene l'ingannato e l'ingannatore.
17 Han fører rådsherrer bort som fanger, og dommere gjør han til dårer.
Rende stolti i consiglieri della terra, priva i giudici di senno;
18 Kongers tvangsbånd løser han og binder rep om deres lender.
scioglie la cintura dei re e cinge i loro fianchi d'una corda.
19 Han fører prester bort som fanger, og mektige menn støter han ned.
Fa andare scalzi i sacerdoti e rovescia i potenti.
20 Han fratar prøvede menn mælet og oldinger deres innsikt.
Toglie la favella ai più veraci e priva del senno i vegliardi.
21 Han utøser forakt over fyrster, og de sterkes belte løser han.
Sui nobili spande il disprezzo e allenta la cintura ai forti.
22 Han drar det skjulte frem av mørket og fører dødsskygge frem i lyset.
Strappa dalle tenebre i segreti e porta alla luce le cose oscure.
23 Han lar folkene bli store, og han lar dem gå til grunne; han gir folkene vidt rum, og han fører dem bort.
Fa grandi i popoli e li lascia perire, estende le nazioni e le abbandona.
24 Høvdingene i landet fratar han forstanden og lar dem fare vill i et uveisomt øde;
Toglie il senno ai capi del paese e li fa vagare per solitudini senza strade,
25 de famler i mørke uten lys, og han lar dem rave likesom drukne.
vanno a tastoni per le tenebre, senza luce, e barcollano come ubriachi.