Jobs 12
1 Da tok Job til orde og sa:
And Job answereth and saith: —
2 Ja sannelig, I er de rette folk, og med eder dør visdommen ut.
Truly — ye [are] the people, And with you doth wisdom die.
3 Også jeg har forstand, likesom I, jeg står ikke tilbake for eder, og hvem vet ikke dette?
I also have a heart like you, I am not fallen more than you, And with whom is there not like these?
4 Til spott for mine venner er jeg, jeg som ropte til Gud og fikk svar; til spott er jeg, den rettskafne og ulastelige.
A laughter to his friend I am: 'He calleth to God, and He answereth him,' A laughter [is] the perfect righteous one.
5 Ulykken fortjener bare forakt efter de trygges mening; forakt venter dem hvis fot vakler.
A torch — despised in the thoughts of the secure Is prepared for those sliding with the feet.
6 Ødeleggeres telt blir i ro, og trygge er de som egger Gud til vrede, de som fører sin gud i sin hånd.
At peace are the tents of spoilers, And those provoking God have confidence, He into whose hand God hath brought.
7 Men spør du dyrene, de skal lære dig, og himmelens fugler, de skal si dig det,
And yet, ask, I pray thee, [One of] the beasts, and it doth shew thee, And a fowl of the heavens, And it doth declare to thee.
8 eller tal til jorden, og den skal lære dig, og havets fisker skal fortelle dig det.
Or talk to the earth, and it sheweth thee, And fishes of the sea recount to thee:
9 Hvem skjønner ikke av alt dette at det er Herrens hånd som har skapt det,
'Who hath not known in all these, That the hand of Jehovah hath done this?
10 han som har i sin hånd hver levende sjel og hvert menneskelegemes ånd?
In whose hand [is] the breath of every living thing, And the spirit of all flesh of man.'
11 Mon ikke øret prøver ord, likesom ganen smaker mat?
Doth not the ear try words? And the palate taste food for itself?
12 Hos gråhårede er visdom, og langt liv gir forstand.
With the very aged [is] wisdom, And [with] length of days understanding.
13 Hos ham er visdom og velde, ham hører råd og forstand til.
With Him [are] wisdom and might, To him [are] counsel and understanding.
14 Se, han river ned, og det bygges ikke op igjen; han stenger for en mann, og det lukkes ikke op.
Lo, He breaketh down, and it is not built up, He shutteth against a man, And it is not opened.
15 Han demmer for vannene, og de tørker bort, og han slipper dem løs, og de velter om jorden.
Lo, He keepeth in the waters, and they are dried up, And he sendeth them forth, And they overturn the land.
16 Hos ham er styrke og visdom; i hans makt er både den som farer vill, og den som fører vill.
With Him [are] strength and wisdom, His the deceived and deceiver.
17 Han fører rådsherrer bort som fanger, og dommere gjør han til dårer.
Causing counsellors to go away a spoil, And judges He maketh foolish.
18 Kongers tvangsbånd løser han og binder rep om deres lender.
The bands of kings He hath opened, And He bindeth a girdle on their loins.
19 Han fører prester bort som fanger, og mektige menn støter han ned.
Causing ministers to go away a spoil And strong ones He overthroweth.
20 Han fratar prøvede menn mælet og oldinger deres innsikt.
Turning aside the lip of the stedfast, And the reason of the aged He taketh away.
21 Han utøser forakt over fyrster, og de sterkes belte løser han.
Pouring contempt upon princes, And the girdle of the mighty He made feeble.
22 Han drar det skjulte frem av mørket og fører dødsskygge frem i lyset.
Removing deep things out of darkness, And He bringeth out to light death-shade.
23 Han lar folkene bli store, og han lar dem gå til grunne; han gir folkene vidt rum, og han fører dem bort.
Magnifying the nations, and He destroyeth them, Spreading out the nations, and He quieteth them.
24 Høvdingene i landet fratar han forstanden og lar dem fare vill i et uveisomt øde;
Turning aside the heart Of the heads of the people of the land, And he causeth them to wander In vacancy — no way!
25 de famler i mørke uten lys, og han lar dem rave likesom drukne.
They feel darkness, and not light, He causeth them to wander as a drunkard.
