Jobs 12
1 Da tok Job til orde og sa:
Sotheli Joob answeride, and seide,
2 Ja sannelig, I er de rette folk, og med eder dør visdommen ut.
Therfor ben ye men aloone, that wisdom dwelle with you?
3 Også jeg har forstand, likesom I, jeg står ikke tilbake for eder, og hvem vet ikke dette?
And to me is an herte, as and to you, and Y am not lowere than ye; for who knowith not these thingis, whiche ye knowen?
4 Til spott for mine venner er jeg, jeg som ropte til Gud og fikk svar; til spott er jeg, den rettskafne og ulastelige.
He that is scorned of his frend, as Y am, schal inwardli clepe God, and God schal here hym; for the symplenesse of a iust man is scorned.
5 Ulykken fortjener bare forakt efter de trygges mening; forakt venter dem hvis fot vakler.
A laumpe is dispisid at the thouytis of riche men, and the laumpe is maad redi to a tyme ordeyned.
6 Ødeleggeres telt blir i ro, og trygge er de som egger Gud til vrede, de som fører sin gud i sin hånd.
The tabernaclis of robberis ben plenteuouse, `ether ful of goodis; and boldli thei terren God to wraththe, whanne he hath youe alle thingis in to her hondis.
7 Men spør du dyrene, de skal lære dig, og himmelens fugler, de skal si dig det,
No wondur, ax thou beestis, and tho schulen teche thee; and axe thou volatilis of the eir, and tho schulen schewe to thee.
8 eller tal til jorden, og den skal lære dig, og havets fisker skal fortelle dig det.
Speke thou to the erthe, and it schal answere thee; and the fischis of the see schulen telle tho thingis.
9 Hvem skjønner ikke av alt dette at det er Herrens hånd som har skapt det,
Who knowith not that the hond of the Lord made alle these thingis?
10 han som har i sin hånd hver levende sjel og hvert menneskelegemes ånd?
In whos hond the soule is of ech lyuynge thing, and the spirit, `that is, resonable soule, of ech fleisch of man.
11 Mon ikke øret prøver ord, likesom ganen smaker mat?
Whether the eere demeth not wordis, and the chekis of the etere demen sauour?
12 Hos gråhårede er visdom, og langt liv gir forstand.
Wisdom is in elde men, and prudence is in myche tyme.
13 Hos ham er visdom og velde, ham hører råd og forstand til.
Wisdom and strengthe is at God; he hath counsel and vndurstondyng.
14 Se, han river ned, og det bygges ikke op igjen; han stenger for en mann, og det lukkes ikke op.
If he distrieth, no man is that bildith; if he schittith in a man, `noon is that openith.
15 Han demmer for vannene, og de tørker bort, og han slipper dem løs, og de velter om jorden.
If he holdith togidere watris, alle thingis schulen be maad drie; if he sendith out tho watris, tho schulen distrie the erthe.
16 Hos ham er styrke og visdom; i hans makt er både den som farer vill, og den som fører vill.
Strengthe and wisdom is at God; he knowith bothe hym that disseyueth and hym that is disseyued.
17 Han fører rådsherrer bort som fanger, og dommere gjør han til dårer.
And he bryngith conselours in to a fonned eende, and iugis in to wondryng, ethir astonying.
18 Kongers tvangsbånd løser han og binder rep om deres lender.
He vnbindith the girdil of kyngis, and girdith her reynes with a coorde.
19 Han fører prester bort som fanger, og mektige menn støter han ned.
He ledith her prestis with out glorie, and he disseyueth the principal men, `ethir counselours;
20 Han fratar prøvede menn mælet og oldinger deres innsikt.
and he chaungith the lippis of sothefast men, and takith awei the doctrine of elde men.
21 Han utøser forakt over fyrster, og de sterkes belte løser han.
He schedith out dispisyng on princes, and releeueth hem, that weren oppressid.
22 Han drar det skjulte frem av mørket og fører dødsskygge frem i lyset.
Which schewith depe thingis fro derknessis; and bryngith forth in to liyt the schadewe of deeth.
23 Han lar folkene bli store, og han lar dem gå til grunne; han gir folkene vidt rum, og han fører dem bort.
Which multiplieth folkis, and leesith hem, and restorith hem destried in to the hool.
24 Høvdingene i landet fratar han forstanden og lar dem fare vill i et uveisomt øde;
Which chaungith the herte of princes of the puple of erthe; and disseyueth hem, that thei go in veyn out of the weie.
25 de famler i mørke uten lys, og han lar dem rave likesom drukne.
Thei schulen grope, as in derknessis, and not in liyt; and he schal make hem to erre as drunken men.
