Jobs 12
1 Da tok Job til orde og sa:
Job progovori i reče:
2 Ja sannelig, I er de rette folk, og med eder dør visdommen ut.
“Uistinu, vi ste cvijet naroda, sa vama će izumrijeti mudrost.
3 Også jeg har forstand, likesom I, jeg står ikke tilbake for eder, og hvem vet ikke dette?
Al' i ja znam k'o i vi misliti, ni u čemu od vas gori nisam: tko za stvari takve ne bi znao?
4 Til spott for mine venner er jeg, jeg som ropte til Gud og fikk svar; til spott er jeg, den rettskafne og ulastelige.
Prijateljima sam svojim ja na podsmijeh što zazivam Boga da mi odgovori! Na podsmijeh ja sam - pravednik neporočan!
5 Ulykken fortjener bare forakt efter de trygges mening; forakt venter dem hvis fot vakler.
Prezirat' je nesretnika - sretni misle, udariti treba onog što posrće!
6 Ødeleggeres telt blir i ro, og trygge er de som egger Gud til vrede, de som fører sin gud i sin hånd.
Dotle su na miru šatori pljačkaša, izazivači Boga žive bezbrižno kao da Boga u šaci svojoj drže!
7 Men spør du dyrene, de skal lære dig, og himmelens fugler, de skal si dig det,
Ali pitaj zvijeri, i poučit će te; ptice nebeske pitaj, i razjasnit će ti.
8 eller tal til jorden, og den skal lære dig, og havets fisker skal fortelle dig det.
Gušteri zemlje to će ti protumačit', ribe u moru ispripovjedit će ti.
9 Hvem skjønner ikke av alt dette at det er Herrens hånd som har skapt det,
Od stvorenja sviju, koje ne bi znalo da je sve to Božja ruka učinila?!
10 han som har i sin hånd hver levende sjel og hvert menneskelegemes ånd?
U ruci mu leži život svakog bića i dah životvorni svakog ljudskog tijela.
11 Mon ikke øret prøver ord, likesom ganen smaker mat?
Zar uhom mi ne sudimo besjedu k'o što kušamo nepcem okus jela?
12 Hos gråhårede er visdom, og langt liv gir forstand.
Sjedine mudrost donose čovjeku, a s vijekom dugim umnost mu dolazi.
13 Hos ham er visdom og velde, ham hører råd og forstand til.
Ali u Njemu mudrost je i snaga, u Njemu savjet je i sva razumnost.
14 Se, han river ned, og det bygges ikke op igjen; han stenger for en mann, og det lukkes ikke op.
Što razgradi, sagradit neće nitko, kog zatvori, nitko ne oslobađa.
15 Han demmer for vannene, og de tørker bort, og han slipper dem løs, og de velter om jorden.
Ustavi li vodu, suša nastaje; pusti li je, svu zemlju ispremetne.
16 Hos ham er styrke og visdom; i hans makt er både den som farer vill, og den som fører vill.
Jer u njemu je snaga i sva mudrost, njegov je prevareni i varalica.
17 Han fører rådsherrer bort som fanger, og dommere gjør han til dårer.
On savjetnike lišava razbora, suce pametne udara bezumljem.
18 Kongers tvangsbånd løser han og binder rep om deres lender.
On otpasuje pojas kraljevima i užetom im vezuje bokove.
19 Han fører prester bort som fanger, og mektige menn støter han ned.
On bosonoge tjera svećenike i mogućnike sa vlasti obara.
20 Han fratar prøvede menn mælet og oldinger deres innsikt.
On diže riječ iz usta rječitima i starcima pravo rasuđivanje.
21 Han utøser forakt over fyrster, og de sterkes belte løser han.
On sasiplje prezir po plemićima i junacima bedra raspasuje.
22 Han drar det skjulte frem av mørket og fører dødsskygge frem i lyset.
On dubinama razotkriva tmine i sjenu smrtnu na svjetlo izvodi.
23 Han lar folkene bli store, og han lar dem gå til grunne; han gir folkene vidt rum, og han fører dem bort.
On diže narod pa ga uništava, umnoži ga a potom iskorijeni.
24 Høvdingene i landet fratar han forstanden og lar dem fare vill i et uveisomt øde;
On zaluđuje vladare naroda te po bespuću lutaju pustinjskom
25 de famler i mørke uten lys, og han lar dem rave likesom drukne.
i pipaju u tmini bez svjetlosti glavinjajući poput pijanaca.
