Jobs 11
1 Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:
Na Naamani Sofar buae se,
2 Skulde en ordflom bli uten svar, eller en ordgyter få rett?
“Ɛnsɛ sɛ woyi saa nsɛm yi ano ana? Ɛsɛ sɛ wobu saa ɔkasafo yi bem ana?
3 Skulde dine store ord drive menn til taushet, skulde du spotte uten at nogen skammer dig ut?
Wo nsɛm hunu no bɛma nnipa ayɛ komm ana? Sɛ wudi fɛw a obiara nka wʼanim ana?
4 Og skal du få si: Ren er min lære, og skyldfri er jeg i dine øine?
Woka kyerɛ Onyankopɔn se, ‘Me gyidi ho nni asɛm na meyɛ pɛ wɔ wʼani so.’
5 Men bare Gud vilde tale og oplate sine leber mot dig
Ao, anka mepɛ sɛ Onyankopɔn kasa, anka ɔnkasa ntia wo
6 og åpenbare dig visdommens hemmeligheter, at det i dem er dobbelt forstand! Da måtte du nok innse at Gud tilgir dig noget av din misgjerning.
na ommue nyansa mu ahintasɛm so nkyerɛ wo, efisɛ nyansa turodoo yɛ afanu. Hu sɛ Onyankopɔn werɛ afi wo bɔne no bi mpo.
7 Mon du kan finne bunn i Guds vesen eller nå frem til den Allmektiges ytterste grense?
“Wubetumi ate Onyankopɔn anwonwade ase ana? Wubetumi abɔre ahu nea Otumfo no tumi kɔpem ana?
Ɛkorɔn sen ɔsoro, dɛn na wubetumi ayɛ? Emu dɔ sen ɔda ase tɔnn, dɛn na wubetumi ahu? (Sheol h7585)
9 Lengere enn jorden er dens mål og bredere enn havet.
Ne nsusuwii mu ware sen asase na ɛtrɛw sen po.
10 Om han farer frem og setter i fengsel og sammenkaller retten, hvem vil da hindre ham?
“Sɛ ɔba de wo bɛto afiase ansa na osi nkongua a, hena na obetumi asiw no kwan?
11 For han, han kjenner de falske folk og ser uretten, uten at han trenger å gi akt på den,
Ampa ara ohu nnipa nnaadaafo; na sɛ ohu bɔne a, ɔnhyɛ ne nsow ana?
12 og selv en uvettig mann får forstand, og et ungt villesel blir født til menneske.
Nanso ogyimifo rentumi nyɛ onyansafo da na wɔawo afurum ba sɛ onipa.
13 Hvis du retter ditt hjerte og utbreder dine hender til ham -
“Na sɛ wode wo koma ma no na wopagyaw wo nsa kyerɛ no,
14 er det synd i din hånd, da ha den bort og la ikke urett bo i dine telt -
sɛ wugyaa bɔne a wukura no mu na woamma amumɔyɛ antena wo ntamadan mu a
15 ja, da skal du, fri for lyte, opløfte ditt åsyn og stå fast og ikke frykte;
ɛno de, bɔne nni wo ho, wobɛma wo ti so; wubegyina pintinn a worensuro.
16 for du skal glemme din møie, som forbifarne vann skal du komme den i hu.
Wo werɛ befi wʼahokyere, na wɔbɛkae no sɛ nsu a asen kɔ.
17 Og lysere enn middagen blir da ditt liv; mørket blir for dig som morgenen.
Abrabɔ bɛhyerɛn asen owigyinae, na sum bɛyɛ sɛ adekyee hann.
18 Og du skal være trygg, for da er det håp, og når du har sett dig vel omkring, kan du legge dig trygt til ro.
Wubenya bammɔ, efisɛ anidaso wɔ hɔ; wobɛhwɛ wo ho ahyia, na wahome asomdwoe mu.
19 Og du skal hvile, og ingen skal skremme dig op, og mange skal søke din yndest.
Wobɛda ahome, na obi renhunahuna wo, na bebree bɛhwehwɛ mmoa afi wo nkyɛn.
20 Men de ugudeliges øine tæres bort; de har ingen tilflukt mere, og deres håp er å utånde sjelen.
Amumɔyɛfo ani befura, wɔrentumi nguan; na wɔn anidaso bɛdan owu ahomegu.”
