Jobs 11
1 Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:
Então Zofar, o naamita, respondeu, dizendo:
2 Skulde en ordflom bli uten svar, eller en ordgyter få rett?
Por acaso a multidão de palavras não seria respondida? E o homem falador teria razão?
3 Skulde dine store ord drive menn til taushet, skulde du spotte uten at nogen skammer dig ut?
Por acaso tuas palavras tolas faria as pessoas se calarem? E zombarias tu, e ninguém te envergonharia?
4 Og skal du få si: Ren er min lære, og skyldfri er jeg i dine øine?
Pois disseste: Minha doutrina é pura, e eu sou limpo diante de teus olhos.
5 Men bare Gud vilde tale og oplate sine leber mot dig
Mas na verdade, queria eu que Deus falasse, e abrisse seus lábios contra ti,
6 og åpenbare dig visdommens hemmeligheter, at det i dem er dobbelt forstand! Da måtte du nok innse at Gud tilgir dig noget av din misgjerning.
E te fizesse saber os segredos da sabedoria, porque o verdadeiro conhecimento tem dois lados; por isso sabe tu que Deus tem te castigado menos que [mereces] por tua perversidade.
7 Mon du kan finne bunn i Guds vesen eller nå frem til den Allmektiges ytterste grense?
Podes tu compreender os mistérios de Deus? Chegarás tu à perfeição do Todo-Poderoso?
[Sua sabedoria] é mais alta que os céus; que tu poderás fazer? E mais profunda que o Xeol; que tu poderás conhecer? (Sheol h7585)
9 Lengere enn jorden er dens mål og bredere enn havet.
Sua medida é mais comprida que a terra, e mais larga que o mar.
10 Om han farer frem og setter i fengsel og sammenkaller retten, hvem vil da hindre ham?
Se ele passar, e prender, ou se ajuntar [para o julgamento], quem poderá o impedir?
11 For han, han kjenner de falske folk og ser uretten, uten at han trenger å gi akt på den,
Pois ele conhece as pessoas vãs, e vê a maldade; por acaso ele não a consideraria?
12 og selv en uvettig mann får forstand, og et ungt villesel blir født til menneske.
O homem tolo se tornará entendido quando do asno selvagem nascer um humano.
13 Hvis du retter ditt hjerte og utbreder dine hender til ham -
Se tu preparares o teu coração, e estenderes a ele tuas mãos;
14 er det synd i din hånd, da ha den bort og la ikke urett bo i dine telt -
Se alguma maldade houver em tua mão, lança-a de ti, e não deixes a injustiça habitar em tuas tendas;
15 ja, da skal du, fri for lyte, opløfte ditt åsyn og stå fast og ikke frykte;
Então levantarás teu rosto sem mácula; estarás firme, e não temerás;
16 for du skal glemme din møie, som forbifarne vann skal du komme den i hu.
E esquecerás teu sofrimento, [ou] lembrarás dele como de águas que já passaram;
17 Og lysere enn middagen blir da ditt liv; mørket blir for dig som morgenen.
E [tua] vida será mais clara que o meio-dia; ainda que haja trevas, tu serás como o amanhecer.
18 Og du skal være trygg, for da er det håp, og når du har sett dig vel omkring, kan du legge dig trygt til ro.
E serás confiante, porque haverá esperança; olharás em redor, [e] repousarás seguro.
19 Og du skal hvile, og ingen skal skremme dig op, og mange skal søke din yndest.
E te deitarás, e ninguém te causará medo; e muitos suplicarão a ti.
20 Men de ugudeliges øine tæres bort; de har ingen tilflukt mere, og deres håp er å utånde sjelen.
Porém os olhos dos maus se enfraquecerão, e o refúgio deles perecerá; a esperança deles será a morte.
