Jobs 11
1 Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:
respondens autem Sophar Naamathites dixit
2 Skulde en ordflom bli uten svar, eller en ordgyter få rett?
numquid qui multa loquitur non et audiet aut vir verbosus iustificabitur
3 Skulde dine store ord drive menn til taushet, skulde du spotte uten at nogen skammer dig ut?
tibi soli tacebunt homines et cum ceteros inriseris a nullo confutaberis
4 Og skal du få si: Ren er min lære, og skyldfri er jeg i dine øine?
dixisti enim purus est sermo meus et mundus sum in conspectu tuo
5 Men bare Gud vilde tale og oplate sine leber mot dig
atque utinam Deus loqueretur tecum et aperiret labia sua tibi
6 og åpenbare dig visdommens hemmeligheter, at det i dem er dobbelt forstand! Da måtte du nok innse at Gud tilgir dig noget av din misgjerning.
ut ostenderet tibi secreta sapientiae et quod multiplex esset lex eius et intellegeres quod multo minora exigaris a Deo quam meretur iniquitas tua
7 Mon du kan finne bunn i Guds vesen eller nå frem til den Allmektiges ytterste grense?
forsitan vestigia Dei conprehendes et usque ad perfectum Omnipotentem repperies
excelsior caelo est et quid facies profundior inferno et unde cognosces (Sheol h7585)
9 Lengere enn jorden er dens mål og bredere enn havet.
longior terrae mensura eius et latior mari
10 Om han farer frem og setter i fengsel og sammenkaller retten, hvem vil da hindre ham?
si subverterit omnia vel in unum coartaverit quis contradicet ei
11 For han, han kjenner de falske folk og ser uretten, uten at han trenger å gi akt på den,
ipse enim novit hominum vanitatem et videns iniquitatem nonne considerat
12 og selv en uvettig mann får forstand, og et ungt villesel blir født til menneske.
vir vanus in superbiam erigitur et tamquam pullum onagri se liberum natum putat
13 Hvis du retter ditt hjerte og utbreder dine hender til ham -
tu autem firmasti cor tuum et expandisti ad eum manus tuas
14 er det synd i din hånd, da ha den bort og la ikke urett bo i dine telt -
si iniquitatem quod est in manu tua abstuleris a te et non manserit in tabernaculo tuo iniustitia
15 ja, da skal du, fri for lyte, opløfte ditt åsyn og stå fast og ikke frykte;
tum levare poteris faciem tuam absque macula et eris stabilis et non timebis
16 for du skal glemme din møie, som forbifarne vann skal du komme den i hu.
miseriae quoque oblivisceris et quasi aquarum quae praeterierint recordaberis
17 Og lysere enn middagen blir da ditt liv; mørket blir for dig som morgenen.
et quasi meridianus fulgor consurget tibi ad vesperam et cum te consumptum putaveris orieris ut lucifer
18 Og du skal være trygg, for da er det håp, og når du har sett dig vel omkring, kan du legge dig trygt til ro.
et habebis fiduciam proposita tibi spe et defossus securus dormies
19 Og du skal hvile, og ingen skal skremme dig op, og mange skal søke din yndest.
requiesces et non erit qui te exterreat et deprecabuntur faciem tuam plurimi
20 Men de ugudeliges øine tæres bort; de har ingen tilflukt mere, og deres håp er å utånde sjelen.
oculi autem impiorum deficient et effugium peribit ab eis et spes eorum abominatio animae
