Jobs 11
1 Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:
Respondens autem Sophar Naamathites, dixit:
2 Skulde en ordflom bli uten svar, eller en ordgyter få rett?
Numquid qui multa loquitur, non et audiet? aut vir verbosus iustificabitur?
3 Skulde dine store ord drive menn til taushet, skulde du spotte uten at nogen skammer dig ut?
Tibi soli tacebunt homines? et cum ceteros irriseris, a nullo confutaberis?
4 Og skal du få si: Ren er min lære, og skyldfri er jeg i dine øine?
Dixisti enim: Purus est sermo meus, et mundus sum in conspectu tuo.
5 Men bare Gud vilde tale og oplate sine leber mot dig
Atque utinam Deus loqueretur tecum, et aperiret labia sua tibi,
6 og åpenbare dig visdommens hemmeligheter, at det i dem er dobbelt forstand! Da måtte du nok innse at Gud tilgir dig noget av din misgjerning.
Ut ostenderet tibi secreta sapientiæ, et quod multiplex esset lex eius, et intelligeres quod multo minora exigaris ab eo, quam meretur iniquitas tua.
7 Mon du kan finne bunn i Guds vesen eller nå frem til den Allmektiges ytterste grense?
Forsitan vestigia Dei comprehendes, et usque ad perfectum Omnipotentem reperies?
Excelsior cælo est, et quid facies? profundior inferno, et unde cognosces? (Sheol h7585)
9 Lengere enn jorden er dens mål og bredere enn havet.
Longior terra mensura eius, et latior mari.
10 Om han farer frem og setter i fengsel og sammenkaller retten, hvem vil da hindre ham?
Si subverterit omnia, vel in unum coarctaverit, quis contradicet ei?
11 For han, han kjenner de falske folk og ser uretten, uten at han trenger å gi akt på den,
Ipse enim novit hominum vanitatem, et videns iniquitatem, nonne considerat?
12 og selv en uvettig mann får forstand, og et ungt villesel blir født til menneske.
Vir vanus in superbiam erigitur, et tamquam pullum onagri se liberum natum putat.
13 Hvis du retter ditt hjerte og utbreder dine hender til ham -
Tu autem firmasti cor tuum, et expandisti ad eum manus tuas.
14 er det synd i din hånd, da ha den bort og la ikke urett bo i dine telt -
Si iniquitatem, quæ est in manu tua, abstuleris a te, et non manserit in tabernaculo tuo iniustitia:
15 ja, da skal du, fri for lyte, opløfte ditt åsyn og stå fast og ikke frykte;
Tunc levare poteris faciem tuam absque macula, et eris stabilis, et non timebis.
16 for du skal glemme din møie, som forbifarne vann skal du komme den i hu.
Miseriæ quoque oblivisceris, et quasi aquarum quæ præterierunt recordaberis.
17 Og lysere enn middagen blir da ditt liv; mørket blir for dig som morgenen.
Et quasi meridianus fulgor consurget tibi ad vesperam: et cum te consumptum putaveris, orieris ut lucifer.
18 Og du skal være trygg, for da er det håp, og når du har sett dig vel omkring, kan du legge dig trygt til ro.
Et habebis fiduciam, proposita tibi spe, et defossus securus dormies.
19 Og du skal hvile, og ingen skal skremme dig op, og mange skal søke din yndest.
Requiesces, et non erit qui te exterreat: et deprecabuntur faciem tuam plurimi.
20 Men de ugudeliges øine tæres bort; de har ingen tilflukt mere, og deres håp er å utånde sjelen.
Oculi autem impiorum deficient, et effugium peribit ab eis, et spes illorum abominatio animæ.
