< Jobs 11 >
1 Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:
Allora Zofar il Naamatita prese la parola e disse:
2 Skulde en ordflom bli uten svar, eller en ordgyter få rett?
A tante parole non si darà risposta? O il loquace dovrà aver ragione?
3 Skulde dine store ord drive menn til taushet, skulde du spotte uten at nogen skammer dig ut?
I tuoi sproloqui faranno tacere la gente? Ti farai beffe, senza che alcuno ti svergogni?
4 Og skal du få si: Ren er min lære, og skyldfri er jeg i dine øine?
Tu dici: «Pura è la mia condotta, io sono irreprensibile agli occhi di lui».
5 Men bare Gud vilde tale og oplate sine leber mot dig
Tuttavia, volesse Dio parlare e aprire le labbra contro di te,
6 og åpenbare dig visdommens hemmeligheter, at det i dem er dobbelt forstand! Da måtte du nok innse at Gud tilgir dig noget av din misgjerning.
per manifestarti i segreti della sapienza, che sono così difficili all'intelletto, allora sapresti che Dio ti condona parte della tua colpa.
7 Mon du kan finne bunn i Guds vesen eller nå frem til den Allmektiges ytterste grense?
Credi tu di scrutare l'intimo di Dio o di penetrare la perfezione dell'Onnipotente?
8 Himmelhøi er den, hvad kan du gjøre? Dypere enn dødsriket, hvad vet du? (Sheol )
E' più alta del cielo: che cosa puoi fare? E' più profonda degli inferi: che ne sai? (Sheol )
9 Lengere enn jorden er dens mål og bredere enn havet.
Più lunga della terra ne è la dimensione, più vasta del mare.
10 Om han farer frem og setter i fengsel og sammenkaller retten, hvem vil da hindre ham?
Se egli assale e imprigiona e chiama in giudizio, chi glielo può impedire?
11 For han, han kjenner de falske folk og ser uretten, uten at han trenger å gi akt på den,
Egli conosce gli uomini fallaci, vede l'iniquità e l'osserva:
12 og selv en uvettig mann får forstand, og et ungt villesel blir født til menneske.
l'uomo stolto mette giudizio e da ònagro indomito diventa docile.
13 Hvis du retter ditt hjerte og utbreder dine hender til ham -
Ora, se tu a Dio dirigerai il cuore e tenderai a lui le tue palme,
14 er det synd i din hånd, da ha den bort og la ikke urett bo i dine telt -
se allontanerai l'iniquità che è nella tua mano e non farai abitare l'ingiustizia nelle tue tende,
15 ja, da skal du, fri for lyte, opløfte ditt åsyn og stå fast og ikke frykte;
allora potrai alzare la faccia senza macchia e sarai saldo e non avrai timori,
16 for du skal glemme din møie, som forbifarne vann skal du komme den i hu.
perché dimenticherai l'affanno e te ne ricorderai come di acqua passata;
17 Og lysere enn middagen blir da ditt liv; mørket blir for dig som morgenen.
più del sole meridiano splenderà la tua vita, l'oscurità sarà per te come l'aurora.
18 Og du skal være trygg, for da er det håp, og når du har sett dig vel omkring, kan du legge dig trygt til ro.
Ti terrai sicuro per ciò che ti attende e, guardandoti attorno, riposerai tranquillo.
19 Og du skal hvile, og ingen skal skremme dig op, og mange skal søke din yndest.
Ti coricherai e nessuno ti disturberà, molti anzi cercheranno i tuoi favori.
20 Men de ugudeliges øine tæres bort; de har ingen tilflukt mere, og deres håp er å utånde sjelen.
Ma gli occhi dei malvagi languiranno, ogni scampo è per essi perduto, unica loro speranza è l'ultimo respiro!