Jobs 11
1 Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:
Then answered Zophar the Naamathite, and said:
2 Skulde en ordflom bli uten svar, eller en ordgyter få rett?
Shall not the multitude of words receive an answer? Shall the man of words be justified?
3 Skulde dine store ord drive menn til taushet, skulde du spotte uten at nogen skammer dig ut?
Shall thy boastings make men hold their peace? Shalt thou mock, and none put thee to shame?
4 Og skal du få si: Ren er min lære, og skyldfri er jeg i dine øine?
Thou sayest, My speech is pure; I am clean in thine eyes, [[O God!]]
5 Men bare Gud vilde tale og oplate sine leber mot dig
But O that God would speak, And open his lips against thee;
6 og åpenbare dig visdommens hemmeligheter, at det i dem er dobbelt forstand! Da måtte du nok innse at Gud tilgir dig noget av din misgjerning.
That he would show thee the secrets of his wisdom, —His wisdom, which is unsearchable! Then shouldst thou know that God forgiveth thee many of thine iniquities.
7 Mon du kan finne bunn i Guds vesen eller nå frem til den Allmektiges ytterste grense?
Canst thou search out the deep things of God? Canst thou find out the Almighty to perfection?
'Tis high as heaven, what canst thou do? Deeper than hell, what canst thou know? (Sheol h7585)
9 Lengere enn jorden er dens mål og bredere enn havet.
The measure thereof is longer than the earth, And broader than the sea.
10 Om han farer frem og setter i fengsel og sammenkaller retten, hvem vil da hindre ham?
If he apprehend, and bind, and bring to trial, Who shall oppose him?
11 For han, han kjenner de falske folk og ser uretten, uten at han trenger å gi akt på den,
For he knoweth the unrighteous; He seeth iniquity, when they do not observe it.
12 og selv en uvettig mann får forstand, og et ungt villesel blir født til menneske.
But vain man is without understanding; Yea, man is born a wild ass's colt.
13 Hvis du retter ditt hjerte og utbreder dine hender til ham -
If thou direct thy heart, And stretch out thy hands, toward him;
14 er det synd i din hånd, da ha den bort og la ikke urett bo i dine telt -
If thou put away iniquity from thy hand, And let not wickedness dwell in thy habitation, —
15 ja, da skal du, fri for lyte, opløfte ditt åsyn og stå fast og ikke frykte;
Then shalt thou lift up thy face without spot; Yea, thou shalt be steadfast, and have no fear.
16 for du skal glemme din møie, som forbifarne vann skal du komme den i hu.
For thou shalt forget thy misery, Or remember it as waters that have passed away.
17 Og lysere enn middagen blir da ditt liv; mørket blir for dig som morgenen.
Thy life shall be brighter than the noon-day; Now thou art in darkness, thou shalt then be as morning.
18 Og du skal være trygg, for da er det håp, og når du har sett dig vel omkring, kan du legge dig trygt til ro.
Thou shalt be secure, because there is hope; Now thou art disappointed, thou shalt then rest in safety.
19 Og du skal hvile, og ingen skal skremme dig op, og mange skal søke din yndest.
Thou shalt lie down, and none shall make thee afraid; And many shall make suit unto thee.
20 Men de ugudeliges øine tæres bort; de har ingen tilflukt mere, og deres håp er å utånde sjelen.
But the eyes of the wicked shall be wearied out; They shall find no refuge; Their hope is—the breathing forth of life.
