Jobs 11
1 Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:
Then answered Zophar the Na'amathite, and said.
2 Skulde en ordflom bli uten svar, eller en ordgyter få rett?
Shall a multitude of words not be answered? and is it so that a man full of talk shall be deemed in the right?
3 Skulde dine store ord drive menn til taushet, skulde du spotte uten at nogen skammer dig ut?
Thy inventions are to bring men to silence; and when thou utterest thy mocking no one is to cause thee to feel abashed!
4 Og skal du få si: Ren er min lære, og skyldfri er jeg i dine øine?
For thou hast said [to God], My doctrine is pure, and I am become clean in thy eyes.
5 Men bare Gud vilde tale og oplate sine leber mot dig
But oh that God would but speak, and open his lips against thee;
6 og åpenbare dig visdommens hemmeligheter, at det i dem er dobbelt forstand! Da måtte du nok innse at Gud tilgir dig noget av din misgjerning.
And that he would declare unto thee the secrets of wisdom; for it is double to that which is really in our possession: and thou wouldst experience that God overlooketh unto thee much of thy iniquity.
7 Mon du kan finne bunn i Guds vesen eller nå frem til den Allmektiges ytterste grense?
Canst thou find out the experience of God? or canst thou find [the way] unto the utmost limit of the Almighty?
It is as high as heaven; what canst thou effect? it is deeper than the nether world; what canst thou know? (Sheol h7585)
9 Lengere enn jorden er dens mål og bredere enn havet.
Longer than the earth is its measure, and broader than the sea.
10 Om han farer frem og setter i fengsel og sammenkaller retten, hvem vil da hindre ham?
If he pass by, and surrender [one to suffering], and call together an assembly, who can hinder him?
11 For han, han kjenner de falske folk og ser uretten, uten at han trenger å gi akt på den,
For he knoweth the men of vanity: he seeth the wrong-doer and him who considereth not;
12 og selv en uvettig mann får forstand, og et ungt villesel blir født til menneske.
And the heartless who acquireth intelligence, and him who is [like] the colt of the wild ass who is transformed into a man.
13 Hvis du retter ditt hjerte og utbreder dine hender til ham -
If thou truly direct [aright] thy heart, and spread out thy hands toward him: —
14 er det synd i din hånd, da ha den bort og la ikke urett bo i dine telt -
If wrong be in thy hand, put it far away, and let not wickedness dwell in thy tents.
15 ja, da skal du, fri for lyte, opløfte ditt åsyn og stå fast og ikke frykte;
For then canst thou lift up thy face free from blemish: yea, thou wilt stand steadfast, and needest not to fear;
16 for du skal glemme din møie, som forbifarne vann skal du komme den i hu.
Because thou wilt truly forget thy trouble, and as a waterflood that is passed away wilt thou remember it;
17 Og lysere enn middagen blir da ditt liv; mørket blir for dig som morgenen.
And brighter than the noon of day will thy earthly existence arise; and thy obscurity will be like thy morning.
18 Og du skal være trygg, for da er det håp, og når du har sett dig vel omkring, kan du legge dig trygt til ro.
And thou wilt feel trust, because there is hope: yea, thou wilt search about carefully, and thou wilt lie down in safety.
19 Og du skal hvile, og ingen skal skremme dig op, og mange skal søke din yndest.
Also thou wilt stretch thyself out [to rest], with none to make thee afraid; and many will entreat thy favor.
20 Men de ugudeliges øine tæres bort; de har ingen tilflukt mere, og deres håp er å utånde sjelen.
But the eyes of the wicked shall fail, and the means of escape will vanish from them, and their [sole] hope shall be the breathing out of their soul.
