Jobs 11
1 Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:
Naamathi Zophar loh a doo tih,
2 Skulde en ordflom bli uten svar, eller en ordgyter få rett?
“Ol cungkuem te a doo moenih a? Hlang he a hmuilai ngawn tah tang dae ta.
3 Skulde dine store ord drive menn til taushet, skulde du spotte uten at nogen skammer dig ut?
Na olsai te hlang loh ngam vetih na tamdaeng vaengah a hmaithae mahpawt nim?
4 Og skal du få si: Ren er min lære, og skyldfri er jeg i dine øine?
Te vaengah, “Ka rhingtuknah he cil tih na mikhmuh ah a caih la ka om,” na ti.
5 Men bare Gud vilde tale og oplate sine leber mot dig
Nang taengah aka thui la Pathen loh unim dawk a paek tih a hmuilai ong koinih.
6 og åpenbare dig visdommens hemmeligheter, at det i dem er dobbelt forstand! Da måtte du nok innse at Gud tilgir dig noget av din misgjerning.
Lungming cueihnah he rhaepnit a lo dongah cueihnah olhuep te nang taengah a thui pawn ko. Namah kathaesainah lamloh Pathen loh nang n'hnilh te ming.
7 Mon du kan finne bunn i Guds vesen eller nå frem til den Allmektiges ytterste grense?
Pathen kah khenah na hmuh tih Tlungthang kah a khuetnah hil na hmuh a?
Vaan la a sang te metlam na saii eh? Saelkhui lakah a dung te metlam na ming eh? (Sheol h7585)
9 Lengere enn jorden er dens mål og bredere enn havet.
A himbaidok loh diklai lakah a puet tih tuitunli lakah dangka ngai.
10 Om han farer frem og setter i fengsel og sammenkaller retten, hvem vil da hindre ham?
A hil tih a tlaeng tih a tingtun sak phoeiah tah ulong anih a mael sak.
11 For han, han kjenner de falske folk og ser uretten, uten at han trenger å gi akt på den,
Amah loh a poeyoek hlang rhoek khaw a ming ngawn dae boethae a hmuh vaengah yakming pawh.
12 og selv en uvettig mann får forstand, og et ungt villesel blir født til menneske.
Tedae tuihong hlang loh hloih koinih kohong marhang neh laak te hlang la a sak khaming.
13 Hvis du retter ditt hjerte og utbreder dine hender til ham -
Na lungbuei na cikngae tih a taengla na kut na phuel koinih,
14 er det synd i din hånd, da ha den bort og la ikke urett bo i dine telt -
Na kut dongkah boethae te na lakhla tak tih na dap ah dumlai na khueh pawt atah,
15 ja, da skal du, fri for lyte, opløfte ditt åsyn og stå fast og ikke frykte;
A lolhmaih kolla na maelhmai na ludoeng van bitni. Na om vaengah khaw tluektluek na long vetih na rhih om mahpawh.
16 for du skal glemme din møie, som forbifarne vann skal du komme den i hu.
Nang ham tah thakthaenah te na hnilh vetih tui aka long voelh bangla na poek bitni.
17 Og lysere enn middagen blir da ditt liv; mørket blir for dig som morgenen.
Na khosak khaw khothun lakah sae vetih, a hmuep khaw mincang bangla om ni.
18 Og du skal være trygg, for da er det håp, og når du har sett dig vel omkring, kan du legge dig trygt til ro.
Ngaiuepnah a om dongah na pangtung vetih ngaikhuek la na too phoeiah na yalh bitni.
19 Og du skal hvile, og ingen skal skremme dig op, og mange skal søke din yndest.
Na kol vaengah na lakueng neh na maelhmai muep thae voel mahpawh.
20 Men de ugudeliges øine tæres bort; de har ingen tilflukt mere, og deres håp er å utånde sjelen.
Tedae halang kah mik tah kha vetih thuhaelnah khaw amih lamloh bing ni, a ngaiuepnah khaw hinglu polpainah la om ni,” a ti nah.
