Jobs 10

1 Min sjel er lei av mitt liv, jeg vil la min klage ha fritt løp, jeg vil tale i min sjels bitre smerte.

L'anima mia si annoia della mia vita. Io mi lascerò scorrere addosso il mio lamento; Io parlerò nell'amaritudine dell'anima mia.

2 Jeg vil si til Gud: Fordøm mig ikke, la mig vite hvorfor du strider mot mig!

Io dirò a Dio: Non condannarmi; Fammi assapere perchè tu litighi meco.

3 Tykkes det dig godt at du undertrykker, at du forkaster det dine hender med omhu har dannet, og lar ditt lys skinne over ugudeliges råd?

Ti par egli ben fatto di oppressare, Di sdegnar l'opera delle tue mani, E di risplendere sopra il consiglio degli empi?

4 Har du menneskeøine, eller ser du således som et menneske ser?

Hai tu occhi di carne? Vedi tu come vede l'uomo?

5 Er dine dager som et menneskes dager, eller dine år som en manns dager? -

[Sono] i tuoi giorni come i giorni dell'uomo mortale? [Sono] i tuoi anni come l'età umana?

6 siden du søker efter min misgjerning og leter efter min synd,

Che tu faccia inchiesta della mia iniquità, E prenda informazione del mio peccato?

7 enda du vet at jeg ikke er ugudelig, og at det ingen er som redder av din hånd.

A te si appartiene di conoscere che io non son reo; E non [vi è] niuno che riscuota dalla tua mano.

8 Dine hender har dannet mig og gjort mig, helt og i alle deler, og nu vil du ødelegge mig!

Le tue mani mi hanno formato e composto; E tu mi distruggi tutto quanto d'ogn'intorno.

9 Kom i hu at du har dannet mig som leret, og nu lar du mig atter vende tilbake til støvet!

Deh! ricordati che tu mi hai formato come dell'argilla; E tu mi fai ritornare in polvere.

10 Helte du mig ikke ut som melk og lot mig størkne som ost?

Non mi hai tu colato come latte, E fatto rappigliar come un cacio?

11 Med hud og kjøtt klædde du mig, og med ben og sener gjennemvevde du mig.

Tu mi hai vestito di pelle e di carne E mi hai contesto d'ossa e di nervi.

12 Liv og miskunnhet har du gitt mig, og din varetekt har vernet om min ånd.

[Tu mi hai data] la vita, ed hai usata benignità inverso me; E la tua cura ha guardato lo spirito mio.

13 Og dette gjemte du i ditt hjerte, jeg vet at dette hadde du i sinne:

E pur tu avevi riposte queste cose nel cuor tuo; Io conosco che questo [era] appo te.

14 Syndet jeg, så vilde du vokte på mig og ikke frikjenne mig for min misgjerning;

Se io ho peccato, tu mi hai notato, E non mi hai assolto della mia iniquità.

15 var jeg skyldig, da ve mig, men var jeg uskyldig, skulde jeg dog ikke kunne løfte mitt hode, mett av skam og med min elendighet for øie;

Se io sono stato reo, guai a me; E se son giusto, non però alzo il capo, [Essendo] sazio d'ignominia, e veggendo la mia afflizione;

16 og hevet det sig dog, så vilde du jage efter mig som en løve, og atter vise dig forunderlig mot mig;

E se pur l'alzo, tu mi cacci a giusa di fiero leone, E torni a dimostrarti maraviglioso contro a me.

17 du vilde føre nye vidner mot mig og øke din harme mot mig, sende alltid nye hærflokker mot mig.

Tu mi produci in faccia nuovi testimoni tuoi; Tu accresci la tua indegnazione contro a me; Eserciti a muta [sono] sopra me.

18 Hvorfor lot du mig utgå av mors liv? Jeg skulde ha opgitt ånden, og intet øie skulde ha sett mig;

Perchè dunque mi hai tratto fuor della matrice? Io [vi] sarei spirato, e l'occhio d'alcuno non mi avrebbe veduto.

19 jeg skulde ha vært som om jeg aldri hadde vært til; fra mors liv skulde jeg ha vært båret til graven.

Io sarei stato come se non avessi giammai avuto essere; Io sarei stato portato dal seno alla sepoltura.

20 Er ikke mine dager få? - Han holde op! Han la mig være, så jeg kan bli litt glad,

I miei giorni non [sono] eglino poca cosa? cessa dunque, E rimanti da me, sì che io mi rinforzi un poco;

21 før jeg går bort for ikke å vende tilbake, bort til mørkets og dødsskyggens land,

Avanti che io me ne vada alla terra delle tenebre, Dell'ombra della morte, onde mai non tornerò;

22 et land så mørkt som den sorteste natt, hvor dødsskygge og forvirring råder, og hvor lyset er som den sorteste natt!

Alla terra d'oscurità simile a caligine; D'ombra di morte, [ove] non [è] ordine alcuno; E la quale, [quando] fa chiaro, [è] simile a caligine.