Jobs 10
1 Min sjel er lei av mitt liv, jeg vil la min klage ha fritt løp, jeg vil tale i min sjels bitre smerte.
I hate my life! Let me speak freely about my complaints—I can't keep my bitterness to myself.
2 Jeg vil si til Gud: Fordøm mig ikke, la mig vite hvorfor du strider mot mig!
I will tell God, “Don't just condemn me—tell me what you have against me.
3 Tykkes det dig godt at du undertrykker, at du forkaster det dine hender med omhu har dannet, og lar ditt lys skinne over ugudeliges råd?
Do you enjoy accusing me? Why do you reject me, someone you made with your own hands, and yet smile on the scheming of the wicked?
4 Har du menneskeøine, eller ser du således som et menneske ser?
Do you have human eyes? Do you see like human beings do?
5 Er dine dager som et menneskes dager, eller dine år som en manns dager? -
Is your life as short as mortal beings? Are your years as brief as those of humanity,
6 siden du søker efter min misgjerning og leter efter min synd,
that you have to examine my wrongs and investigate my sins?
7 enda du vet at jeg ikke er ugudelig, og at det ingen er som redder av din hånd.
Even though you know I'm not guilty, no one can save me from you.
8 Dine hender har dannet mig og gjort mig, helt og i alle deler, og nu vil du ødelegge mig!
You made me and shaped me with your own hands, and yet you destroy me.
9 Kom i hu at du har dannet mig som leret, og nu lar du mig atter vende tilbake til støvet!
Remember that you shaped me like a piece of clay—are you now going to turn me back into dust?
10 Helte du mig ikke ut som melk og lot mig størkne som ost?
You poured me out like milk, you curdled me like cheese.
11 Med hud og kjøtt klædde du mig, og med ben og sener gjennemvevde du mig.
You clothed me with skin and flesh; you wove my body together with bones and muscles.
12 Liv og miskunnhet har du gitt mig, og din varetekt har vernet om min ånd.
You granted me life and showed me your kindness; you have taken great care of me.
13 Og dette gjemte du i ditt hjerte, jeg vet at dette hadde du i sinne:
But you kept these things hidden in your heart. I know your purpose was
14 Syndet jeg, så vilde du vokte på mig og ikke frikjenne mig for min misgjerning;
to watch me, and if I sinned, then you would not forgive my wrongs.
15 var jeg skyldig, da ve mig, men var jeg uskyldig, skulde jeg dog ikke kunne løfte mitt hode, mett av skam og med min elendighet for øie;
If I'm guilty I'm in trouble, if I'm innocent I can't hold my head high because I'm totally disgraced as I look at my sufferings.
16 og hevet det sig dog, så vilde du jage efter mig som en løve, og atter vise dig forunderlig mot mig;
If I do hold my head high you hunt me down like a lion, showing how powerful you are in hurting me.
17 du vilde føre nye vidner mot mig og øke din harme mot mig, sende alltid nye hærflokker mot mig.
You repeat your arguments against me, you pour out more and more of your anger against me, you send fresh armies against me.
18 Hvorfor lot du mig utgå av mors liv? Jeg skulde ha opgitt ånden, og intet øie skulde ha sett mig;
So why did you allow me to be born? I wish that I had died, and nobody had ever seen me!
19 jeg skulde ha vært som om jeg aldri hadde vært til; fra mors liv skulde jeg ha vært båret til graven.
It would have been better if I had never existed, taken straight from the womb to the grave.
20 Er ikke mine dager få? - Han holde op! Han la mig være, så jeg kan bli litt glad,
I only have a few days left, so why don't you leave me alone so I can have a little peace
21 før jeg går bort for ikke å vende tilbake, bort til mørkets og dødsskyggens land,
before I go to where I shall never return from, the land of darkness and the shadow of death—
22 et land så mørkt som den sorteste natt, hvor dødsskygge og forvirring råder, og hvor lyset er som den sorteste natt!
the land of total darkness where death's shadow lies, a place of chaos where light itself is darkness.”
