Jeremias 1
1 Ord av Jeremias, Hilkias' sønn, en av prestene i Anatot i Benjamins land.
Hiche hi, Benjamin gamsunga Anathoth khomi Hilikiah thempu chapa Jeremiah thusei ho ahi.
2 Herrens ord kom til ham i de dager da Josias, Amons sønn, var konge i Juda, i det trettende år av hans regjering,
Judah lengpa Amon chapa Josiah lengvaipoh kum somthum leh thum lhin kum in, Pakai thusei chu Jeremiah henga ahung lhungtan ahi.
3 og siden i de dager da Jojakim, Josias' sønn, var konge i Juda, inntil enden av Judas konge Sedekias', Josias' sønns ellevte år, da Jerusalems innbyggere blev bortført i den femte måned.
Hiche ho chu, Josiah chapa Jehoiakim lengvaipoh gei laiyin jong ahung lhungin, chuleh Josiah dangkhat Juda leng Zedikiah lengvaipoh kal kum som leh khat toh lhanga lhinni geiyin, Jerusalem mite sohchanga akikaimang nikho geiyin jong ahung lhung in ahi.
4 Herrens ord kom til mig, og det lød så:
Hiti chun Pakai thusei chu kaheng ahunglhung tan ahi.
5 Før jeg dannet dig i mors liv, kjente jeg dig, og før du kom ut av mors skjød, helliget jeg dig; jeg satte dig til en profet for folkene.
“Keiman nanu naobu sung’a, nalim namel kagondoh masanga, nangma kahetsa nahitai. Nahung penlhah masanga, Keiman nangma namtin vaipi henga keima themgao ding’a, kathenso’a chuleh kapansah nahitai,’’ ati.
6 Men jeg sa: Akk, Herre, Herre! Se, jeg forstår ikke å tale; for jeg er ung.
Chuphat in kenjong, “Vo thaneipen Pakai, keima kachapang behseh jeng in, Nang’a dingin ima seidoh thei ponge,’’ kati.
7 Da sa Herren til mig: Si ikke: Jeg er ung! Men til alle dem jeg sender dig til, skal du gå, og alt det jeg byder dig, skal du tale.
Ahivangin Pakaiyin kajah’a, “Kachapang behseh e, tihih in; Ajeh chu keiman kasolna hoilai hijongleh nache ding, chuleh keiman kapeh thuho bou nasei ding ahibouve.
8 Frykt ikke for dem, for jeg er med dig og vil redde dig, sier Herren.
Amaho chu kicha hih in, Ajeh chu keiman nangma kaumpi jengding, chuleh kahuh doh jing ding nahi,’’ tin Pakaiyin aseiye.
9 Og Herren rakte ut sin hånd og rørte ved min munn, og Herren sa til mig: Se, jeg legger mine ord i din munn.
Hichun Pakaiyin akhut ahinlhang in, kakamsung ahin khoiyin, kajah’a aseitai, “Vetan, keiman kathu ho, nakam sunga kakoipeh tai.
10 Se, jeg setter dig idag over folkene og over rikene til å rykke op og rive ned, til å ødelegge og bryte ned, til å bygge og til å plante.
Tunia hi, nangma nadindoh’a namtin vaipi leh lenggamho chunga douna thusei dinga, keiman kapansah nahitai. Nangman amaho phabep chu, ajung geiya nabo doh’a naheboh ding; nasuh mang’a chuleh nalekhup ding ahi. Chuleh adangho chu naphu det’a, nasahdoh ding ahi,’’ ati.
11 Og Herrens ord kom til mig, og det lød så: Hvad ser du, Jeremias? Jeg svarte: Jeg ser en stav av det våkne tre.
Chuin Pakaiyin hitin aseiye, “Jeremiah ven, ipi namum?” ati. Keiman kadonbut in, “Jon-mot thingbah khat kamui,” kati.
12 Da sa Herren til mig: Du har sett rett; for jeg vil våke over mitt ord, så jeg fullbyrder det.
Hichun Pakaiyin kajah’a, “Adih’e, hichu keiman nangma kavelhi jingin, chuleh kathil gonsa banga kaboltei ding ahi,” ati.
13 Og Herrens ord kom til mig annen gang: Hvad ser du? Jeg svarte: Jeg ser en kokende gryte, og den er vendt hit fra nord.
Chujouvin, Pakaiyin avellin kajah’a, “Tua adang ipi namum?” ati. Keiman kadonbut in, “sahlam’a kon twibel ki-om phul letlut khat, hung kibung lha kamui,” kati.
14 Og Herren sa til mig: Fra nord skal ulykken slippes løs over alle landets innbyggere.
Hichun Pakaiyin kajah’a, “Adih e, sahlam’a konin kichat umtah manthahna chu hung kipan intin, gamsung a cheng jouse chung a hung chuding ahi.
15 For se, jeg kaller på alle folkestammer i rikene mot nord, sier Herren, og de skal komme og sette hver sin stol ved inngangen til Jerusalems porter og mot alle dets murer rundt omkring og mot alle Judas byer.
Ngaiyun, keiman sahlam lenggam ho’a kon’a namtin vaipi Jerusalem khopia hung dinga kakoi ding ahi. Hichehi keima Pakai chun kaseidohsa ahitai. Chutahleh amahon Jerusalem kulpi kotphung dung jouse leh Judate khopi dangho kimvel’a laltouna akidouva, gal abolkhum diu ahi.
16 Og jeg vil avsi mine dommer over dem for all deres ondskaps skyld, fordi de forlot mig og brente røkelse for andre guder og tilbad sine henders verk.
Chutahleh, keiman kamite achonset jeh’uva achunguva thutanna kaneikhum ding; Ajeh chu amahon keima einungsun’uvin chuleh lim semthu pathen ang-ah gim namtwi ahaluvin ahi. Amahon akhut tah’uva akisem’u doilim chu ahougamtauve.
17 Men du skal omgjorde dine lender og stå op og tale til dem alt det jeg byder dig; vær ikke redd for dem, så jeg ikke skal gjøre dig redd for dem!
Thoudoh in, kigosan um'in, Keiman amaho seipeh dinga kathupeh jouse, amaho gaseipeh tan. chuleh amaho chu kicha hih in, achutilouleh amaho masanga kasuhjum ding nahi.
18 Og se, jeg gjør dig idag til en fast borg og til en jernstøtte og til en kobbermur mot det hele land, mot Judas konger, mot dets høvdinger, mot dets prester og mot folket i landet.
Vetan, tunia hi keiman nangma suhchim joulou kulpi dettah, thih khopi leh sum-eng tho kikaikhum banga, kasemdoh nahitai. Nangma gam-leiset pumpi douna-a nadin ding; lengho, gamvaipo ho, thempu ho, chuleh Judah mite jouse douna-a pangdet chet ding a kasem nahitai.
19 Og de skal stride mot dig, men ikke få overhånd over dig; for jeg er med dig, sier Herren, og vil redde dig.
Amahon nang douna gal ahinbol diu, hijongleh ajolou diu ahi. ajeh chu keiman nangma kaumpi jing ding chuleh kavenbit ding nahi. Hiche hi, keima Pakaiyin kaphondoh ahi,” ati.
