Jeremias 9
1 Gid mitt hode var vann, og mitt øie en tårekilde! Da vilde jeg dag og natt gråte over de drepte blandt mitt folk.
Yaye, mad wiya bed ka soko mar pi kendo pi wangʼa mol ka aora! Dwaywak odiechiengʼ kod otieno nikech nek mar joga.
2 Gid jeg i ørkenen hadde et herberge for veifarende! Da vilde jeg forlate mitt folk og gå bort fra dem; for de er alle sammen horkarler, en bande av troløse.
Yaye, mad ne abed gi kar nindo michulo ne jowuoth e piny ongoro, mondo omi awe joga kendo adhi mabor kodgi; nimar giduto gin jochode, kanyakla mar joma onge adiera.
3 De spenner sin tunge som en bue til løgn, og ikke på redelig vis er de blitt sterke i landet, men fra ondt til ondt er de gått frem, og mig kjenner de ikke, sier Herren.
“Giketo lewgi moikore ka atungʼ, mondo gidirgo miriambo; to dhigi maber e piny ok nikech giwacho adiera. Gitimo richo bangʼ moro ka moro; ok gidewa.” Jehova Nyasaye ema owacho.
4 Vokt eder, hver for sin venn, og stol ikke på nogen bror! For hver bror er en listig bedrager, og hver venn går omkring og baktaler.
“Beduru motangʼ gosiepeu; kik uket genou kuom oweteu. Nimar oweteu duto jo-miriambo, kendo osiep moro amora jakwoth.
5 Og de bruker svik, hver mot sin venn, og sannhet taler de ikke; de har lært op sin tunge til å tale løgn, de har trettet sig ut med å gjøre urett.
Osiep wuondo osiep, kendo onge ngʼama wacho adiera. Gisepuonjo lewgi wacho miriambo; kendo gisedonjo matut e richo ma ok ginyal wuokie.
6 Du bor midt i svik; i sin svik vil de ikke kjenne mig, sier Herren.
Idak e kind jo-miriambo; e wuondruokgino gisedagi yie kuoma.” Jehova Nyasaye ema owacho.
7 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, så: Se, jeg vil smelte dem og prøve dem; for hvorledes skulde jeg gjøre annet, sådan som mitt folks datter er?
Emomiyo ma e gima Jehova Nyasaye Maratego wacho: “Ne, abiro pwodhogi kendo temogi, nimar en angʼo machielo manyalo timo, nikech richo mar joga?
8 Deres tunge er en drepende pil, den taler svik; med sin munn taler de vennlig med sin næste, og i sitt hjerte legger de snare for ham.
Lewgi en asere man-gi kwiri; owacho miriambo. Gi dhoge owuoyo mamuol ne jabathe, to e chunye oketone obadho.”
9 Skulde jeg ikke hjemsøke dem for dette? sier Herren; skulde min sjel ikke hevne sig på et folk som dette?
Jehova Nyasaye wacho niya, “Donge dakumgi ne ma? Donge dachul kuor ne oganda ma kama?”
10 Over fjellene vil jeg opløfte gråt og klage og over ørkenens beitemarker en klagesang; for de er opbrent, så ikke nogen ferdes der, og det ikke høres lyd av fe; både himmelens fugler og dyrene har flyktet og draget bort.
Abiro ywak kendo dengo ne gode bende anaywag lege motwo, mosedongʼ nono, kendo onge gima wuothoe, bende ywak mar jamni ok winjie. Winy mafuyo e kor polo oseringo, kendo le osedhi.
11 Og jeg vil gjøre Jerusalem til grusdynger, til en bolig for sjakaler, og Judas byer vil jeg gjøre til en ørken, så ingen bor i dem.
“Anami Jerusalem obed gunda, kama ondiegi ema odakie; kendo anaketh mier mag Juda mondo ngʼato kik dag kanyo.”
12 Den mann som er vis, han skjønne dette, og den som Herrens munn har talt til, han forkynne det: Hvorfor er landet gått til grunne? Hvorfor er det opbrent som ørkenen, så det ikke er nogen som ferdes der?
En ngʼa mariek manyalo winjo tiend ma? En ngʼa mosetiegi gi Jehova Nyasaye kendo nyalo lero tiende? Angʼo momiyo piny osekethi modongʼ nono ka kama otwo maonge ngʼama nyalo luwo?
13 Og Herren sa: Fordi de forlot min lov, som jeg la frem for dem, og ikke hørte på min røst og ikke fulgte den,
Jehova Nyasaye nowacho niya, “Nikech gisejwangʼo chikna, mane amiyogi; omiyo ok giseluora kata luwo chikna.
14 men fulgte sitt hårde hjerte, og fulgte Ba'alene, slik som deres fedre hadde lært dem,
To giseluwo mana timbegi mag wich teko; bende giseluwo bangʼ Baal, mana kaka wuonegi nopuonjogi.”
15 derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, så: Se, jeg gir dette folk malurt å ete og beskt vann å drikke,
Emomiyo, ma e gima Jehova Nyasaye Maratego ma Nyasach Israel, wacho: “Ne, anami jogi cham chiemo makech kendo modh pi sum.
16 og jeg vil sprede dem blandt hedningefolk som de ikke kjente, hverken de eller deres fedre, og jeg vil sende sverdet efter dem, til jeg får gjort ende på dem.
Anakegi e dier ogendini ma gin kata wuonegi ok ongʼeyo, kendo analawgi gi ligangla manyaka atiekgi.”
17 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Gi akt og kall på klagekvinnene at de skal komme, og send bud til de kyndige kvinner at de skal komme
Ma e gima Jehova Nyasaye Maratego wacho: “Parane! Luonguru mon madengo mondo obi; to moloyo mago man-gi lony mamalo e ywak.
18 og skynde sig og opløfte en klagesang over oss, så våre øine kan rinne med gråt og våre øielokk flyte med vann!
Giret piyo mondo gidengnwa, nyaka wengewa pongʼ gi pi wangʼ ma oo kendo pi wangʼwa mol ma luokwa.
19 For en klagerøst høres fra Sion: Hvor vi er ødelagt! Vi er blitt storlig vanæret; vi har måttet forlate landet fordi de har brutt ned våre boliger.
Koko mar dengo iwinjo koa Sayun: ‘Mano kaka otiekowa! Mano kaka wichkuot marwa duongʼ! Nyaka waa e pinywa nikech utewa osemuki.’”
20 Ja, hør, I kvinner, Herrens ord, la eders øre fornemme hans munns tale, og lær eders døtre klagesang, og den ene lære den andre sørgesang!
Koro, yaye mon, winjuru wach Jehova Nyasaye; yawuru itu ne weche mawuok e dhoge. Puonjuru nyiu dengo; puonjreuru ywak uwegi.
21 For døden stiger op i våre vinduer, kommer inn i våre palasser, den vil utrydde de små barn på gatene, de unge menn på torvene.
Tho oseidho gie dirisni magwa kendo osedonjo kuondewa mochiel motegno gohinga; osengʼado nyithindo oko e yore kendo rowere e kuonde budho mag galamoro.
22 Si: Så sier Herren: Menneskenes døde kropper skal ligge som gjødsel på marken og som kornbånd efter høstfolkene, og det er ingen som samler dem.
Wach niya, “Ma e gima Jehova Nyasaye owacho: “‘Ringre joma otho nopie ka owuoyo e pap alanga, kaka cham mokaa gi jakeyo, maonge ngʼama nyalo chokogi.’”
23 Så sier Herren: Den vise rose sig ikke av sin visdom, og den sterke rose sig ikke av sin styrke, den rike rose sig ikke av sin rikdom!
Ma e gima Jehova Nyasaye wacho: “Kik ngʼama riek sungre gi riekone kata ngʼama tek sungre gi tekone, kata ngʼama omewo sungre gi mwandu mage,
24 Men den som vil rose sig, han rose sig av at han er forstandig og kjenner mig, at jeg er Herren, som gjør miskunnhet, rett og rettferdighet på jorden; for i det har jeg velbehag, sier Herren.
to ngʼat ma sungore mondo osungre kama: ni ongʼeya, kendo owinja, ni An e Jehova Nyasaye, matimo ngʼwono, kendo mangʼado bura mar adier, kendo matimo gik makare e piny, nikech magi ema amorgo,” Jehova Nyasaye ema owacho.
25 Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil hjemsøke alle omskårne som er uomskårne.
Jehova Nyasaye wacho niya, “Ndalo biro ma anakumie joma oter nyangu e ringruok kende
26 Egypten og Juda og Edom og Ammons barn og Moab og alle med rundklippet hår som bor i ørkenen, vil jeg hjemsøke; for alle hedningefolkene er uomskårne, og hele Israels hus er uomskåret på hjertet.
kaka Misri, Juda, Edom, Amon, Moab gi jogo duto modak kuonde motimo ongoro man maboyo. Nimar ogendinigi duto ok oter nyangu adier, kendo kata od Israel duto bende ok oter nyangu e chunygi.”
