Jeremias 8
1 På den tid, sier Herren, skal de ta Judas kongers ben og dets høvdingers ben og prestenes ben og profetenes ben og Jerusalems innbyggeres ben ut av deres graver.
“At that time,” A declaration of YHWH, “They bring the bones of the kings of Judah, And the bones of its princes, And the bones of the priests, And the bones of the prophets, And the bones of inhabitants of Jerusalem, Out of their graves,
2 Og de skal brede dem ut for solen og månen og hele himmelens hær, som de elsket og dyrket, som de fulgte og søkte og tilbad; de skal ikke samles og ikke begraves; til gjødsel utover jorden skal de bli.
And have spread them to sun, and to moon, And to all the host of the heavens, that they have loved, And that they have served, And that they have walked after, And that they have sought, And to which they have bowed themselves, They are not gathered, nor buried, They are for dung on the face of the ground.
3 Og de skal velge å dø fremfor å leve, alle de som blir igjen av denne onde ætt, på alle de steder som jeg driver dem bort til, sier Herren, hærskarenes Gud.
And death is chosen rather than life By all the remnant who are left of this evil family, In all the remaining places, to where I have driven them,” A declaration of YHWH of Hosts.
4 Og du skal si til dem: Så sier Herren: Faller nogen og står ikke op igjen? Eller går nogen bort og vender ikke tilbake igjen?
“And you have said to them, Thus said YHWH: Do they fall, and not rise? Does he turn back, and not return?
5 Hvorfor er folket her i Jerusalem falt fra med et evig frafall? De holder fast ved sin svik og vil ikke vende tilbake.
Why has this people of Jerusalem Turned back—a continuous backsliding? They have kept hold on deceit, They have refused to turn back.
6 Jeg gav akt og hørte; det som ikke er rett, taler de; det er ingen som angrer sin ondskap og sier: Hvad har jeg gjort! Alle sammen har vendt sig bort i sitt løp lik en hest som styrter avsted i krigen.
I have given attention, indeed, I listen, They do not speak right, No man has sighed over his wickedness, Saying, What have I done? Everyone has turned to his courses, As a horse is rushing into battle.
7 Endog storken under himmelen kjenner sine tider, og turtelduen og svalen og tranen passer tiden når de skal komme; men mitt folk kjenner ikke Herrens lov.
Even a stork in the heavens has known her seasons, And turtle, and swallow, and crane, Have watched the time of their coming, And—My people have not known the judgment of YHWH.
8 Hvorledes kan I si: Vi er vise, og Herrens lov har vi hos oss? Sannelig, se, til løgn har de skriftlærdes løgnpenn gjort den.
How do you say, We [are] wise, And the Law of YHWH [is] with us? Surely, behold, it has worked falsely, The false pen of scribes.
9 De vise blir til skamme, de blir forferdet, og ulykken rammer dem. Se, Herrens ord har de forkastet; hvor skulde de da ha visdom fra?
The wise have been ashamed, They have been frightened, and are captured, Behold, they kicked against a word of YHWH, And what wisdom do they have?
10 Derfor vil jeg gi deres hustruer til andre, deres marker til nye eiermenn; for både små og store søker alle sammen urettferdig vinning, både profeter og prester gjør alle sammen svik,
Therefore, I give their wives to others, Their fields to dispossessors, For from the least even to the greatest, Everyone is gaining dishonest gain, From prophet even to priest, everyone is dealing falsely.
11 og de læger mitt folks skade på lettferdig vis, idet de sier: Fred! Fred! Og det er dog ingen fred.
And they heal the breach of the daughter of My people slightly, Saying, Peace, peace! And there is no peace.
12 De skal bli til skamme, for vederstyggelige ting har de gjort. De hverken skammer sig eller kjenner til blygsel; derfor skal de falle blandt dem som faller; på den tid de blir hjemsøkt, skal de snuble, sier Herren.
They were ashamed when they did abomination! Indeed, they are not ashamed at all, And they have not known blushing, Therefore, they fall among falling ones, They stumble in the time of their inspection, said YHWH.
13 Jeg vil rykke dem bort, sier Herren; det er ingen druer på vintreet og ingen fikener på fikentreet, og bladene er visne, og jeg sender mot dem folk som kommer over dem.
I utterly consume them,” A declaration of YHWH, “There are no grapes in the vine, Indeed, there are no figs in the fig tree, And the leaf has faded, And the strength they have passes from them.
14 Hvorfor sitter vi stille? Samle eder og la oss gå inn i de faste byer og gå til grunne der! For Herren vår Gud vil la oss gå til grunne og gi oss beskt vann å drikke fordi vi har syndet mot Herren.
Why are we sitting still? Be gathered, and we go into the fortified cities, And we are silent there, For our God YHWH has made us silent, Indeed, He causes us to drink water of gall, For we have sinned against YHWH.
15 Vi venter på fred, og det kommer intet godt, på lægedoms tid, og se, det kommer forferdelse.
Looking for peace—and there is no good, For a time of healing, and behold—terror.
16 Fra Dan høres hans hesters fnysen, ved lyden av hans veldige gangeres vrinsken bever hele landet; og de kommer og fortærer landet og alt som i det er, byen og dem som bor i den.
The snorting of his horses has been heard from Dan, From the voice of the neighings of his mighty ones, All the land has trembled, And they come in and consume the land and its fullness, The city and the inhabitants in it.
17 For se, jeg sender ormer iblandt eder, basilisker som ingen besvergelse hjelper mot, og de skal bite eder, sier Herren.
For behold, I am sending serpents among you, Vipers that have no charmer, And they have bitten you,” A declaration of YHWH.
18 Å måtte jeg få vederkvegelse i min sorg! Mitt hjerte er sykt i mig.
My sorrow [is] beyond comfort, My heart [is] sick in me.
19 Se, mitt folks skrik lyder fra et land langt borte: Er Herren da ikke i Sion? Eller er dets konge ikke der? - Hvorfor har de vakt min harme med sine utskårne billeder, med fremmede lands falske guder?
Behold, the voice of a cry of the daughter of my people from a far-off land, Is YHWH not in Zion? Is her King not in her? “Why have they provoked Me with their carved images, With the vanities of a foreigner?”
20 Kornhøsten er forbi, frukthøsten er til ende, men vi er ikke frelst.
Harvest has passed, summer has ended, And we have not been saved.
21 Over mitt folks sønderknuselse er jeg sønderknust; jeg går i sørgeklær, forferdelse har grepet mig.
For a breach of the daughter of my people I have been broken, I have been dark, Astonishment has seized me.
22 Er det da ingen balsam i Gilead? Eller er det ingen læge der? Hvorfor er det ikke lagt forbinding på mitt folks datter?
Is there no balm in Gilead? Is there no physician there? Why has the health of the daughter of my people not gone up?
