< Jeremias 6 >

1 Flytt bort, I Benjamins barn, ut av Jerusalem, og støt i basun i Tekoa og reis op et tegn over Bet-Hakkerem! For ulykke truer fra nord med stor ødeleggelse.
“Fujam por segurança, filhos de Benjamin, para fora do meio de Jerusalém! Toquem a trombeta em Tekoa e levantem um sinal sobre Beth Haccherem, pois o mal olha do norte com uma grande destruição.
2 Den fagre og forkjælede, Sions datter, gjør jeg til intet.
I irá cortar a bela e delicada, a filha de Sião.
3 Til henne skal hyrder komme med sine hjorder; de slår op telt mot henne rundt omkring, de beiter av hver sitt stykke.
Os pastores com seus rebanhos virão até ela. Eles armarão suas tendas contra ela por toda parte. Eles alimentarão a todos em seu lugar”.
4 Innvi eder til krig mot henne! Stå op og la oss dra op om middagen! Ve oss! For dagen heller, og aftenens skygger blir lange.
“Prepare a guerra contra ela! Levantem-se! Vamos subir ao meio-dia. Ai de nós! Pois o dia declina, pois as sombras da noite são esticadas.
5 Stå op og la oss dra op om natten, og la oss ødelegge hennes palasser!
“Levantem-se! Vamos subir de noite e vamos destruir seus palácios”.
6 For så sier Herren, hærskarenes Gud: Fell trær og kast op en voll mot Jerusalem! Det er byen som skal hjemsøkes; den er aldeles full av undertrykkelse i sitt indre.
Pois Yahweh dos exércitos disse: “Cortar árvores e levantar um monte contra Jerusalém”. Esta é a cidade a ser visitada. Ela está cheia de opressão dentro de si mesma.
7 Som en brønn lar sitt vann velle ut, således lar den sin ondskap velle ut; vold og ødeleggelse høres i den, sår og slag er alltid for mitt åsyn.
Como um poço produz suas águas, assim ela produz sua maldade. A violência e a destruição são ouvidas nela. Doenças e feridas estão continuamente diante de mim.
8 La dig advare, Jerusalem, så ikke min sjel skal vende sig fra dig, så jeg ikke skal gjøre dig til en ørken, til et ubygget land!
Seja instruída, Jerusalém, para que minha alma não se afaste de você, para que eu não faça de você uma desolação, uma terra desabitada”.
9 Så sier Herren, hærskarenes Gud: En efterhøst skal de holde på det som er blitt igjen av Israel, likesom på et vintre. Rekk atter og atter ut din hånd, likesom vinhøsteren til rankene!
Yahweh dos Exércitos diz: “Eles colherão completamente o remanescente de Israel como uma videira”. Vire novamente sua mão como vindimador para os cestos”.
10 Hvem skal jeg tale og vidne for, så de hører? Se, deres øre er uomskåret, så de ikke kan gi akt; se, Herrens ord er blitt til spott blandt dem, de liker det ikke;
Com quem devo falar e testemunhar, para que eles possam ouvir? Eis que seus ouvidos são incircuncisos e eles não podem ouvir. Eis que a palavra de Yahweh se tornou uma reprovação para eles. Eles não se deleitam com isso.
11 men jeg er fylt av Herrens vrede, jeg er trett av å holde den hos mig. Utøs den over barnet på gaten og over de unge menns fortrolige krets! Ja, både mann og kvinne skal rammes, både den gamle og den eldgamle,
Portanto, estou cheio da ira de Iavé. Estou cansado de segurá-la. “Despeje-o nas crianças de rua, e sobre a assembléia de homens jovens juntos; pois até mesmo o marido com a esposa será levado, o idoso com ele que está cheio de dias.
12 og deres hus skal gå over til andre, og likeså deres marker og deres hustruer; for jeg vil rekke ut min hånd mot landets innbyggere, sier Herren.
Suas casas serão voltadas para outros, seus campos e suas esposas juntos; pois estenderei minha mão sobre os habitantes da terra, diz Yahweh”.
13 For både små og store søker alle sammen urettferdig vinning; både profet og prest gjør alle sammen svik,
“Pois de seu mínimo até o maior, todos se entregam à cobiça. Desde o profeta até o padre, todos negociam falsamente.
14 og de læger mitt folks skade på lettferdig vis, idet de sier: Fred! Fred! Og det er dog ingen fred.
Eles também curaram superficialmente a ferida do meu povo, dizendo: “Paz, paz!” quando não há paz.
15 De skal bli til skamme, for de har gjort vederstyggelige ting. De hverken skammer sig eller kjenner til blygsel; derfor skal de falle blandt dem som faller; på den tid jeg hjemsøker dem, skal de snuble, sier Herren.
Eles tinham vergonha quando cometeram abominação? Não, eles não tinham vergonha alguma, nem podiam corar. Portanto, eles cairão entre aqueles que caem. Quando eu os visitar, eles serão jogados para baixo”, diz Yahweh.
16 Så sa Herren: Stå på veiene og se til, og spør efter de gamle stier, spør hvor veien går til det gode, og vandre på den! Så skal I finne hvile for eders sjeler. Men de sa: Vi vil ikke vandre på den.
Yahweh diz: “Fique nos caminhos e veja, e pergunte pelos caminhos antigos, 'Onde está o bom caminho?' e caminhe nele, e você encontrará descanso para suas almas. Mas eles disseram: “Não vamos caminhar nele”.
17 Og jeg satte vektere over eder og sa: Gi akt på basunens lyd! Men de sa: Vi vil ikke gi akt.
Coloquei sentinelas sobre vocês, dizendo: 'Escutem o som da trombeta! Mas eles disseram: 'Não escutaremos!'.
18 Derfor hør, I hedningefolk, og vit, du menighet, hvad som skjer iblandt dem!
Portanto, ouçam, nações, e saibam, congregação, o que está entre eles.
19 Hør, du jord: Se, jeg lar ulykke komme over dette folk, frukten av deres onde råd; for på mine ord har de ikke gitt akt, og min lov har de forkastet.
Escutem, terra! Eis que trarei o mal sobre este povo, mesmo o fruto de seus pensamentos, porque não escutaram minhas palavras; e quanto à minha lei, rejeitaram-na.
20 Hvad skal jeg med virak fra Sjeba og med den beste kalmus fra et fjernt land? Eders brennoffer er ikke til velbehag for mig, og eders slaktoffer vil jeg ikke ha.
Para que me vem o incenso de Sabá, e a bengala doce de um país distante? Suas ofertas queimadas não são aceitáveis, e seus sacrifícios não me agradam”.
21 Derfor sier Herren så: Se, jeg setter støtestener for dette folk, og både fedre og barn skal snuble over dem; granne med granne skal omkomme.
Por isso Yahweh diz: “Eis que eu vou colocar obstáculos diante deste povo”. Os pais e os filhos juntos tropeçarão contra eles”. O vizinho e seu amigo perecerão”.
22 Så sier Herren: Se, et folk kommer fra landet i nord, et stort folk skal bryte op fra jordens ytterste ende.
Yahweh diz: “Eis que um povo vem do país do norte. Uma grande nação será agitada a partir dos confins da terra”.
23 Bue og spyd holder de i hånden; de er grusomme og skåner ingen; deres røst bruser som havet, og på hester kommer de ridende, rustet som krigsmenn, mot dig, Sions datter!
Eles se apoderam do arco e da lança. Eles são cruéis e não têm piedade. Sua voz ruge como o mar, e cavalgam a cavalo, todos dispostos, como um homem para a batalha, contra ti, filha de Sião”.
24 Vi har hørt ryktet om det, våre hender er blitt kraftløse; angst har grepet oss, smerter som den fødende kvinnes.
Ouvimos seu relatório. Nossas mãos se enfraquecem. A angústia tomou conta de nós, e as dores como de uma mulher em trabalho de parto.
25 Gå ikke ut på marken og vandre ikke på veien! For fienden har sverd, det er redsel rundt omkring.
Não saia para o campo ou caminhe pelo caminho; pois a espada do inimigo e o terror estão de todos os lados.
26 Mitt folks datter! Omgjord dig med sekk og velt dig i aske, hold sorg som over det eneste barn, bitter veklage! Brått kommer ødeleggeren over oss.
Filha do meu povo, veste-te de saco, e chafurda em cinzas! Lamentai, como para um filho único, a lamentação mais amarga, pois o destruidor virá de repente sobre nós.
27 Til en prøver har jeg satt dig blandt mitt folk, til en fast borg, forat du skal kjenne og prøve deres vei.
“Fiz de você um testador de metais e uma fortaleza entre meu povo, para que você possa conhecer e tentar o caminho deles.
28 De er alle sammen de stridigste gjenstridige, de går omkring som baktalere, de er kobber og jern; de gjør alle det som er til skade.
Todos eles são rebeldes gravíssimos, indo por aí para caluniar. Eles são bronze e ferro. Todos eles negociam de forma corrupta.
29 Blåsebelgen er opbrent av ilden, blyet er fortært; forgjeves har de smeltet og smeltet, og de onde er ikke skilt ut.
O fole sopra ferozmente. O chumbo é consumido no fogo. Em vão eles continuam refinando, pois os malvados não são arrancados.
30 Vraket sølv kalles de; for Herren har vraket dem.
Os homens vão chamá-los de prata rejeitada, porque Yahweh os rejeitou”.

< Jeremias 6 >