Jeremias 6

1 Flytt bort, I Benjamins barn, ut av Jerusalem, og støt i basun i Tekoa og reis op et tegn over Bet-Hakkerem! For ulykke truer fra nord med stor ødeleggelse.

Putere atu, e nga tama a Pineamine, i roto i Hiruharama, whakatangihia te tetere ki Tekoa, kokiritia ake he ahi tohu ki Petehakereme: he kino hoki te titiro mai nei i te raki, he whakangaromanga nui.

2 Den fagre og forkjælede, Sions datter, gjør jeg til intet.

Ka tapahia atu e ahau te wahine ataahua, te wahine whakatarapi, te tamahine a Hiona.

3 Til henne skal hyrder komme med sine hjorder; de slår op telt mot henne rundt omkring, de beiter av hver sitt stykke.

Ka haere mai nga hepara, me a ratou kahui ki a ia; ka whakaturia o ratou teneti ki tetahi taha ona, ki tetahi taha; ka kai ratou ki tona wahi, ki tona wahi.

4 Innvi eder til krig mot henne! Stå op og la oss dra op om middagen! Ve oss! For dagen heller, og aftenens skygger blir lange.

Kia rite nga mea mo te whawhai ki a ia; whakatika, kia whakaekea i te poutumarotanga. Aue, te mate mo tatou! kua tawharara hoki te ra, kua whakawairua kau ano nga atarangi o te ahiahi.

5 Stå op og la oss dra op om natten, og la oss ødelegge hennes palasser!

Maranga, kia whakaekea e tatou i te po, kia wawahia ano ona whare kingi.

6 For så sier Herren, hærskarenes Gud: Fell trær og kast op en voll mot Jerusalem! Det er byen som skal hjemsøkes; den er aldeles full av undertrykkelse i sitt indre.

Ko te kupu hoki tenei a Ihowa o nga mano, Tuaina he rakau, haupuria ake he pukepuke hei whawhai ki Hiruharama; ko te pa tenei e whiua; he tukino kau tana i roto i a ia.

7 Som en brønn lar sitt vann velle ut, således lar den sin ondskap velle ut; vold og ødeleggelse høres i den, sår og slag er alltid for mitt åsyn.

Rite tonu ki te pukenga ake o te wai o te puna te pukenga ake o tona kino: he tukino, he pahua te rangona ana i roto i a ia; kei toku aroaro tonu te mamae me te patunga.

8 La dig advare, Jerusalem, så ikke min sjel skal vende sig fra dig, så jeg ikke skal gjøre dig til en ørken, til et ubygget land!

E ako, e Hiruharama, kei puta ke toku ngakau ki a koe, kei meinga koe e ahau kia ururuatia, he whenua kahore e nohoia.

9 Så sier Herren, hærskarenes Gud: En efterhøst skal de holde på det som er blitt igjen av Israel, likesom på et vintre. Rekk atter og atter ut din hånd, likesom vinhøsteren til rankene!

Ko te kupu tenei a Ihowa o nga mano, Ka ata, hamua marietia nga toenga o Iharaira, ano he waina; kia rite tau ki ta te kaikohi karepe, whakahokia iho tou ringa ki roto ki nga kete.

10 Hvem skal jeg tale og vidne for, så de hører? Se, deres øre er uomskåret, så de ikke kan gi akt; se, Herrens ord er blitt til spott blandt dem, de liker det ikke;

Ki a wai ra taku korero, taku whakaatu tikanga, e rongo ai ratou? nana, he mea kokotikore to ratou taringa, te whakarongo ai ratou: nana, hei tawainga ma ratou te kupu a Ihowa, kahore e arongia e ratou.

11 men jeg er fylt av Herrens vrede, jeg er trett av å holde den hos mig. Utøs den over barnet på gaten og over de unge menns fortrolige krets! Ja, både mann og kvinne skal rammes, både den gamle og den eldgamle,

Na, ki tonu ahau i te riri o Ihowa; ruha iho ahau i te koromaki: ringihia ki runga ki te kohungahunga i te ara, ki te whakaminenga ano o nga taitamariki, hui katoa: no te mea ka hopukia te tane raua ko te wahine, te koroheke raua ko te tangata k ua maha ona ra.

12 og deres hus skal gå over til andre, og likeså deres marker og deres hustruer; for jeg vil rekke ut min hånd mot landets innbyggere, sier Herren.

Ka riro ke o ratou whare i etahi atu, nga mara ngatahi ano ko nga wahine: no te mea ka totoro toku ringa ki nga tangata o te whenua, e ai ta Ihowa.

13 For både små og store søker alle sammen urettferdig vinning; både profet og prest gjør alle sammen svik,

Ko te mea iti o ratou, ko te mea nui hoki kei runga i te apo; ko te poropiti, ko te tohunga, ratou katoa kei te mahi teka:

14 og de læger mitt folks skade på lettferdig vis, idet de sier: Fred! Fred! Og det er dog ingen fred.

Ko ta ratou rongoatanga hoki i te mamae o taku iwi he hanga noa iho; e ki ana, Ka mau te rongo, ka mau te rongo; i te mea kahore nei he maunga rongo.

15 De skal bli til skamme, for de har gjort vederstyggelige ting. De hverken skammer sig eller kjenner til blygsel; derfor skal de falle blandt dem som faller; på den tid jeg hjemsøker dem, skal de snuble, sier Herren.

I whakama ranei ratou i a ratou e mahi ana i nga mea whakarihariha? hore rawa o ratou whakama, kahore hoki i mohio ki te numinumi: mo reira ka hinga ratou i roto i te hunga e hinga ana: i te wa e whiu ai ahau i a ratou, ka whakataka ratou, e ai ta Ihowa.

16 Så sa Herren: Stå på veiene og se til, og spør efter de gamle stier, spør hvor veien går til det gode, og vandre på den! Så skal I finne hvile for eders sjeler. Men de sa: Vi vil ikke vandre på den.

Ko te kupu tenei a Ihowa, E tu ki nga ara, tirohia atu, uia nga ara tawhito kei hea te ara pai, ka haere i reira, a ka kite koutou i te tanga reira, a ka kite koutou i te tanga manawa mo o koutou wairua. Heoi e ki mai ana ratou, E kore matou e h aere i reira.

17 Og jeg satte vektere over eder og sa: Gi akt på basunens lyd! Men de sa: Vi vil ikke gi akt.

I whakaturia ano e ahau etahi kaitutei mo koutou, i mea ahau, Whakarongo ki te tangi o te tetere. Heoi e ki ana ratou, E kore matou e whakarongo.

18 Derfor hør, I hedningefolk, og vit, du menighet, hvad som skjer iblandt dem!

Mo reira, whakarongo, e nga iwi, kia mohio ano koe, e te huihui, ki nga mea kei roto i a ratou.

19 Hør, du jord: Se, jeg lar ulykke komme over dette folk, frukten av deres onde råd; for på mine ord har de ikke gitt akt, og min lov har de forkastet.

Whakarongo, e te whenua; tenei ahau te kawe mai nei i te kino mo tenei iwi, i nga hua o o ratou whakaaro; mo ratou kihai i whakarongo ki aku korero; ko taku ture, paopaongia ake e ratou.

20 Hvad skal jeg med virak fra Sjeba og med den beste kalmus fra et fjernt land? Eders brennoffer er ikke til velbehag for mig, og eders slaktoffer vil jeg ikke ha.

Hei aha te whakakakara i tae mai ai ki ahau i Hepa, te kakaho kakara i te whenua tawhiti? e kore a koutou tahunga tinana e arongia, e kore ano a koutou patunga tapu e reka ki ahau.

21 Derfor sier Herren så: Se, jeg setter støtestener for dette folk, og både fedre og barn skal snuble over dem; granne med granne skal omkomme.

Mo reira ko te kupu tenei a Ihowa, Tenei ahau te whakatakoto nei i nga tutukitanga waewae e ki mua i tenei iwi, e tutuki ngatahi ai nga matua, nga tamariki; ka ngaro te tangata noho tata raua ko tona hoa.

22 Så sier Herren: Se, et folk kommer fra landet i nord, et stort folk skal bryte op fra jordens ytterste ende.

Ko te kupu tenei a Ihowa, Tenei te haere mai nei he iwi i te whenua ki te raki, ka whakaarahia mai ano he iwi nui i nga pito o te whenua.

23 Bue og spyd holder de i hånden; de er grusomme og skåner ingen; deres røst bruser som havet, og på hester kommer de ridende, rustet som krigsmenn, mot dig, Sions datter!

Ka mau ratou ki te kopere, ki te tao; he nanakia ratou, e kore hoki e tohu tangata; ko to ratou reo, ano kei te moana e haruru ana, a eke ai ratou i runga i te hoiho; rarangi rawa ratou, me te mea he tangata e mea ana ki te whawhai ki a koe, e t e tamahine a Hiona.

24 Vi har hørt ryktet om det, våre hender er blitt kraftløse; angst har grepet oss, smerter som den fødende kvinnes.

Kua rongo matou ki tona rongo; ngoikore iho o matou ringa; mau pu matou i te pawera, i te mamae, me te mea he wahine e whanau ana.

25 Gå ikke ut på marken og vandre ikke på veien! For fienden har sverd, det er redsel rundt omkring.

Kei puta atu ki te mara, kaua hoki e haere i te ara; kei reira hoki te hoari a te hoariri, a kei nga taha katoa te wehi.

26 Mitt folks datter! Omgjord dig med sekk og velt dig i aske, hold sorg som over det eneste barn, bitter veklage! Brått kommer ødeleggeren over oss.

E te tamahine a taku iwi, whitikiria te kakahu taratara, ka takaoriori ki te pungarehu, hei te tangi ki te huatahi tau tangi ki a koe, kia tiwerawera te tangi: no te mea kihai i aha kua tae mai te kaipahua ki a tatou.

27 Til en prøver har jeg satt dig blandt mitt folk, til en fast borg, forat du skal kjenne og prøve deres vei.

Kua oti koe te mea e ahau hei pourewa, hei pa kaha, i roto i toku iwi; kia mohio ai koe, kia whakamatau ai i to ratou ara.

28 De er alle sammen de stridigste gjenstridige, de går omkring som baktalere, de er kobber og jern; de gjør alle det som er til skade.

He tino nui to ratou tutu, a ko ta ratou i a ratou e haereere ana he ngau tuara: he parahi ratou, he rino; he hunga whakangau ke ratou katoa.

29 Blåsebelgen er opbrent av ilden, blyet er fortært; forgjeves har de smeltet og smeltet, og de onde er ikke skilt ut.

Kei te kaka te hau o te pupuhi ahi; kua pau te mata i te ahi, maumau whakarewa noa te kaitahi para: kahore nei hoki te hunga kino kia unuhia atu.

30 Vraket sølv kalles de; for Herren har vraket dem.

E huaina ratou e te tangata he hiriwa i paopaongia, no te mea kua paopao nei a Ihowa ki a ratou.