Jeremias 6

1 Flytt bort, I Benjamins barn, ut av Jerusalem, og støt i basun i Tekoa og reis op et tegn over Bet-Hakkerem! For ulykke truer fra nord med stor ødeleggelse.

Birukenyo ti pagtalgedanyo, tattao ti Benjamin, babaen iti panangpanawyo iti Jerusalem. Mangpaunikayo iti tangguyob idiay Tekoa. Mangipangatokayo iti pagilasinan idiay Bet-Hakerem, agsipud ta agparparang ti kinadangkes manipud amianan; sumungsungaden ti dakkel a pannakadadael.

2 Den fagre og forkjælede, Sions datter, gjør jeg til intet.

Ti anak a babai ti Sion, ti napintas ken makaay-ayo a balasang, ket madadaelto.

3 Til henne skal hyrder komme med sine hjorder; de slår op telt mot henne rundt omkring, de beiter av hver sitt stykke.

Mapanto kadakuada dagiti agpaspastor agraman dagiti arbanda; agpatakderdanto kadagiti tolda iti aglawlaw daytoy; agpastorto ti tunggal tao baben iti bukodna nga ima.

4 Innvi eder til krig mot henne! Stå op og la oss dra op om middagen! Ve oss! For dagen heller, og aftenens skygger blir lange.

Kunanto dagiti ari, “Idatonyo dagiti bagbagiyo kadagiti dios para iti gubat. Tumakderkayo, rumauttayo iti tengnga ti aldaw. Saan a nasayaat a lumneken ti init ket sumipngeten.

5 Stå op og la oss dra op om natten, og la oss ødelegge hennes palasser!

Ngem rumauttayo iti rabii ket dadaelentayo dagiti sarikedkedna.''

6 For så sier Herren, hærskarenes Gud: Fell trær og kast op en voll mot Jerusalem! Det er byen som skal hjemsøkes; den er aldeles full av undertrykkelse i sitt indre.

Ta kastoy ti kuna ni Yahweh a Mannakabalin-amin: Pukanenyo dagiti kayo ti Jerusalem, ken pagtutuonenyo a panglakub iti Jerusalem. Daytoy ti umisu a siudad a rautentayo, gapu ta napnoan daytoy iti panangidadanes.

7 Som en brønn lar sitt vann velle ut, således lar den sin ondskap velle ut; vold og ødeleggelse høres i den, sår og slag er alltid for mitt åsyn.

Kas iti bubon nga agtultuloy a mangmangted iti danum, kasta met ti panangparparnuay daytoy a siudad iti kinadakes. Kinaranggas ken riribuk ket mangmangngeg kenkuana. Agtultuloy ti panagsagaba ken didigra iti sangoanak.

8 La dig advare, Jerusalem, så ikke min sjel skal vende sig fra dig, så jeg ikke skal gjøre dig til en ørken, til et ubygget land!

Awatem ti panangiwanwan, Jerusalem, ta no saan, tallikudanka ket dadaelenka, pagbalinenka a maysa a langalang a daga.'”

9 Så sier Herren, hærskarenes Gud: En efterhøst skal de holde på det som er blitt igjen av Israel, likesom på et vintre. Rekk atter og atter ut din hånd, likesom vinhøsteren til rankene!

Kastoy ti kuna ni Yahweh a Manakabalin-amin, “Awan duadua nga umayda tudtoden a kas iti kaubasan dagiti nabatbati iti Israel. Igaw-atyo manen ti imayo a mangpuros iti bunga ti ubas manipud kadagiti sanga ti ubas.

10 Hvem skal jeg tale og vidne for, så de hører? Se, deres øre er uomskåret, så de ikke kan gi akt; se, Herrens ord er blitt til spott blandt dem, de liker det ikke;

Siasino ti rumbeng a pangipakaammoak ken pangiballaagak tapno dumngegda? Kitaem! Saan a nakugit dagiti lapayagda; saanda a kabaelan ti mangipangag! Kitaem! Immay ti sao ni Yahweh kadakuada a mangiwanwan kadakuada, ngem saanda a kayat daytoy.”

11 men jeg er fylt av Herrens vrede, jeg er trett av å holde den hos mig. Utøs den over barnet på gaten og over de unge menns fortrolige krets! Ja, både mann og kvinne skal rammes, både den gamle og den eldgamle,

Ngem napnoanak iti pungtot ni Yahweh, Nabannogakon a mangib-ibtur iti daytoy. Kinunana kaniak, “Ibuyatmo daytoy kadagiti ubbing kadagiti kalsada ken kadagiti bunggoy dagiti agtutubo a lallaki. Ta maipanaw ti tunggal lalaki a kadduana ti asawana; ken tunggal nataengan a tao kasta met dagiti adun iti tawenna.

12 og deres hus skal gå over til andre, og likeså deres marker og deres hustruer; for jeg vil rekke ut min hånd mot landets innbyggere, sier Herren.

Maitedto iti sabali dagiti balayda, agraman dagiti taltalonda ken dagiti assawada. Ta rautekto dagiti agnanaed iti daga babaen iti imak-daytoy ket pakaammo ni Yahweh-

13 For både små og store søker alle sammen urettferdig vinning; både profet og prest gjør alle sammen svik,

ta manipud iti kanunumoan kadakuada agingga kadagiti katatan-okan – agar-aramid ti tunggal maysa kadakuada iti saan a nalinteg a pamusmusan tapno makakuarta. Manipud iti profeta agingga iti padi- manangallilaw ti tunggal maysa kadakuada.

14 og de læger mitt folks skade på lettferdig vis, idet de sier: Fred! Fred! Og det er dog ingen fred.

Ngem agasanda dagiti sugsugat dagiti tattaok iti parparawpaw laeng, no kasta a kunaenda, ‘Kappia! Kappia!' idinto nga awan iti kappia.

15 De skal bli til skamme, for de har gjort vederstyggelige ting. De hverken skammer sig eller kjenner til blygsel; derfor skal de falle blandt dem som faller; på den tid jeg hjemsøker dem, skal de snuble, sier Herren.

Nagbainda kadi idi nagaramidda kadagiti makarimon? Saanda a pulos a nagbain; saanda a napadasan ti nagpakumbaba. Isu a matnagdanto a kadua dagiti matnag iti tiempo a dusaek ida. Maabakdanto,” kuna ni Yahweh.

16 Så sa Herren: Stå på veiene og se til, og spør efter de gamle stier, spør hvor veien går til det gode, og vandre på den! Så skal I finne hvile for eders sjeler. Men de sa: Vi vil ikke vandre på den.

Kastoy ti kuna ni Yahweh, “Agtakderkayo iti nagsangaan ti dalan ket kitaenyo; damagenyo dagiti nagkauna a pagnaan. Sadino ditoy ti nasayaat a dalan?' Ket mapankayo iti daytoy ket mangsapulkayo iti lugar a paginanaanyo. Ngem kuna dagiti tattao, Saankami a mapan.'

17 Og jeg satte vektere over eder og sa: Gi akt på basunens lyd! Men de sa: Vi vil ikke gi akt.

Nangdutokak kadakayo kadagiti agbantay a mangdengngeg iti tangguyob. Ngem kinunada, ' Saankaminto nga agdengngeg.

18 Derfor hør, I hedningefolk, og vit, du menighet, hvad som skjer iblandt dem!

Ngarud, dumngegkayo, dakayo a nasion! Kitaenyo, dakayo a saksi, no anianto ti mapasamak kadakuada.

19 Hør, du jord: Se, jeg lar ulykke komme over dette folk, frukten av deres onde råd; for på mine ord har de ikke gitt akt, og min lov har de forkastet.

Denggem, daga! Kitaem, dandanikon iyeg ti didigra kadagitoy a tattao- ti bunga dagiti panpanunotda. Saanda nga impangag ti saok wenno ti paglintegak, ngem ketdi, linaksidda daytoy.”

20 Hvad skal jeg med virak fra Sjeba og med den beste kalmus fra et fjernt land? Eders brennoffer er ikke til velbehag for mig, og eders slaktoffer vil jeg ikke ha.

Ania ti serbina kaniak daytoy nga insenso a mapupuoran manipud idiay Seba? Wenno dagitoy a nasam-it nga ayamuom manipud iti adayo a daga? Saan a makaay-ayo kaniak dagiti datonyo a maipuor, uray pay dagiti sagutyo.

21 Derfor sier Herren så: Se, jeg setter støtestener for dette folk, og både fedre og barn skal snuble over dem; granne med granne skal omkomme.

Isu a kastoy ti kuna ni Yahweh, 'Kitaem, dandaniakon a mangikabil iti maysa a pakaitibkolan a bato kadagitoy a tattao. Maitibkoldanto iti daytoy- dagiti amma ken dagiti annak a lallaki. Mapukawto met dagiti agnanaed ken dagiti kaarrubada.

22 Så sier Herren: Se, et folk kommer fra landet i nord, et stort folk skal bryte op fra jordens ytterste ende.

Kastoy ti kuna ni Yahweh, ‘Kitaem, adda tattao nga aggapu iti akin-amianan a daga nga umay. Ta nakasaganan nga umay ti dakkel a nasion manipud iti adayo a daga.

23 Bue og spyd holder de i hånden; de er grusomme og skåner ingen; deres røst bruser som havet, og på hester kommer de ridende, rustet som krigsmenn, mot dig, Sions datter!

Pidutendanto dagiti pana ken gayangda. Naulpit ken awan asida. Kasla daranudor ti baybay ti ariwawada, ken nakasakayda kadagiti kabalio a nakasagana a kas kadagiti makiranget a lallaki, dakayo nga annak a babbai ti Sion.”'

24 Vi har hørt ryktet om det, våre hender er blitt kraftløse; angst har grepet oss, smerter som den fødende kvinnes.

Nangngegmi dagiti damag maipanggep kadakuada. Kimmapsut dagiti imami gapu iti tuok. Nakariknakami ti ut-ot a kas iti ut-ot ti agpaspasikal a babai.

25 Gå ikke ut på marken og vandre ikke på veien! For fienden har sverd, det er redsel rundt omkring.

Saankayo a rummuar kadagiti kataltalunan, ken saankayo a magna kadagiti kalsada, ta kampilan ti kabusor ken nakabutbuteng ti adda iti aglawlaw.

26 Mitt folks datter! Omgjord dig med sekk og velt dig i aske, hold sorg som over det eneste barn, bitter veklage! Brått kommer ødeleggeren over oss.

Anak a babai dagiti tattaok, agkaweska iti nakersang a lupot ket agtulidka iti katapukan gapu iti pannakaitabon iti bugbugtong nga anak. Agunnoyka iti nasaem a panagunnoy, ta kellaatto nga umay kadatayo ti mangdadael.

27 Til en prøver har jeg satt dig blandt mitt folk, til en fast borg, forat du skal kjenne og prøve deres vei.

”Pinagbalinka, Jeremias, a mangsubok kadagiti tattaok a kas maysa a manggugor iti landok, isu a sukimaten ken subokemto dagiti wagasda.

28 De er alle sammen de stridigste gjenstridige, de går omkring som baktalere, de er kobber og jern; de gjør alle det som er til skade.

Isuda amin ket kasukiran kadagiti tattao, a mangparpardaya kadagiti dadduma. Isuda amin ket gambang ken landok, nga agtigtignay a sidadangkes.

29 Blåsebelgen er opbrent av ilden, blyet er fortært; forgjeves har de smeltet og smeltet, og de onde er ikke skilt ut.

Napigsa ti yuboyuban tapno maparubruban ti apuy a mangguggugor kadakuada; mapupuoran ti buli iti darang. Agtultuloy ti pananggugor kadagitoy, ngem awan serserbina, gapu ta saan a naikkat ti kinadakes.

30 Vraket sølv kalles de; for Herren har vraket dem.

Maawagandanto a naibelleng a pirak, ta imbelleng ida ni Yahweh.”