Jeremias 51
1 Så sier Herren: Se, jeg vekker et ødeleggende vær over Babel og over innbyggerne i Leb-Kamai.
Angraeng mah, Khenah, Babylon hoi a thungah kaom kaminawk to tuk hanah, amrosak thaih takhi to kang thawksak han;
2 Og jeg sender fremmede mot Babel, og de skal kaste det som korn og tømme dets land; for de skal falle over det fra alle kanter på ulykkens dag.
takhi hawhhaih paqa to Babylon ah ka patoeh han, anih mah prae to haw ueloe, amrosak boih tih; raihaih tongh na niah a taeng ih kaminawk mah anih to misa ah suem tih.
3 Mot den som spenner bue, skal bueskytteren spenne sin bue, og mot den som kneiser i sin brynje; spar ikke dets unge menn, slå hele dets hær med bann!
Kalii avak kami loe angmah ih kalii to takoih nasoe, angmah angvaenghaih to angkhuk pacoengah, kaat nasoe; anih ih thendoengnawk to pathlung pae hmah; anih ih misatuh kaminawk to tamit pae boih ah.
4 Og drepte menn skal falle i kaldeernes land, og gjennemborede menn på dets gater.
Hum ih kami loe Khaldian prae ah amtim tih, nihcae to loklamnawk ah thun o tih.
5 For Israel og Juda er ikke enker, forlatt av sin Gud, Herren, hærskarenes Gud, skjønt deres land er fullt av skyld mot Israels Hellige.
Prae loe Israel Ciimcai Kaminawk hmaa ah zaehaih hoiah koi, toe angmah ih Sithaw mah Israel hoi Judah to pahnawt ai vop.
6 Fly ut av Babel, hver mann må redde sitt liv! Se til at I ikke omkommer ved Babels misgjerning! En hevnens tid er det for Herren; han gjengjelder Babel det som det har gjort.
Babylon vangpui thung hoiah cawn oh! Kami boih a hinghaih pahlong hanah cawn oh! Anih zaehaih pongah amro o hmah; vaihi tue loe Angraeng lu lakhaih tue ah oh baktiah, a nuiah kating ah sah pathok let tih.
7 Babel var et gullbeger i Herrens hånd, som gjorde hele jorden drukken; av dets vin drakk folkene, derfor tedde folkene sig som rasende.
Babylon loe Angraeng ban ah kaom long pum paquisak thaih, sui boengloeng ah oh; kami congca mah to misurtui to naek o moe, paquih o; to pongah prae kaminawk loe amthu o boih boeh.
8 Med ett er Babel falt og blitt knust; jamre over det, hent balsam for dets smerte! Kanskje det kunde læges.
Babylon loe akra ai ah amtimh moe, amro boeh; anih han qah o haih ah! Ahmaa kana nok pae hanah tasii to la pae oh, to tih nahaeloe ngantui khoe doeh om tih, tiah thuih.
9 Vi har søkt å læge Babel, men det lot sig ikke læge. Forlat det, så vi kan gå hver til sitt land! For dommen over det når til himmelen og hever sig til skyene.
Angvinnawk mah, Babylon ih ahmaa hoih thai hanah a sak o, toe hoih thai ai; anih to caeh o taak ah, aimah prae ah caeh o boih si boeh; anih lokcaekhaih loe van khoek to phak boeh, tamai ohhaih van khoek to dawh tahang boeh.
10 Herren har latt vår rettferdige sak komme frem i dagen; kom, la oss fortelle i Sion Herrens, vår Guds gjerning!
Angraeng mah aicae toenghaih to sak boeh; angzo oh, aicae Angraeng Sithaw mah sak ih tok to Zion ah thui o si, tiah thuih o.
11 Gjør pilene blanke, grip skjoldene! Herren har vakt mederkongenes ånd; for mot Babel er hans tanke rettet, han vil ødelegge det; for det er Herrens hevn, hevnen for hans tempel.
Palaa to kanoe ah taak oh loe, angvaenghaih aphaw to avak oh! Babylon to phraek han koeh pongah, Angraeng mah Medes siangpahrangnawk ih palungthin to pahruek boeh; hae loe Angraeng mah lu lakhaih ah oh moe, a tempul lu lakhaih ah oh.
12 Løft banner mot Babels murer, hold sterk vakt, sett ut vaktposter, legg bakhold! For Herren har både tenkt ut og setter i verk det som han har talt imot Babels innbyggere.
Babylon sipae nuiah kahni to payang oh! Pop parai misa toep kami to suem oh, misa toephaih im to kacakah sah oh loe, imtoep misatuh kaminawk to suem oh; Angraeng loe Babylon tuk hanah takroek ih lok baktih toengah sah tangtang tih.
13 Du som bor ved store vann, du som er rik på skatter! Din ende er kommet, målet for din vinning er fullt.
Aw pop parai tui nuiah kaom hmuenmae angraenghaih hoiah khosah kami, na boenghaih atue to angzoh boeh moe, na khithaih qui apethaih atue doeh phak boeh.
14 Herren, hærskarenes Gud, har svoret ved sig selv: Har jeg enn fylt dig med mennesker som med gresshopper, skal det allikevel opløftes et frydeskrik over dig.
Misatuh kaminawk ih Angraeng Sithaw loe angmah hoi angmah lokkamhaih to sak boeh; pop parai pakhu baktiah, kaminawk hoiah kang koisak han; nihcae mah na hang o thui tih.
15 Han er den som skapte jorden ved sin kraft, som grunnfestet jorderike ved sin visdom og utspente himmelen ved sin forstand.
Anih mah long hae thacakhaih hoiah sak; palung a hahaih hoiah long hae caksak moe, a panoekhaih hoiah van hae payuengh tahang.
16 Ved sin torden lar han vannene i himmelen bruse; han lar dunster stige op fra jordens ende, sender lyn med regn og fører vind ut av sine forrådskammer.
A lok pathok naah, katuen parai tui baktiah van ah atuenh to oh; long boenghaih hoiah tamai to tacawtsak tahang; khotui hoi tangphra to a pueksak moe, angmah ih hmuenmae suekhaih imthung hoiah takhi to tacawtsak.
17 Hvert menneske blir ufornuftig, uten forstand; hver gullsmed har skam av sine utskårne billeder, hans støpte billeder er løgn, og det er ingen ånd i dem.
Kaminawk loe angmacae thoemhaih hoiah amthu o boih boeh; sui sahkungnawk loe a sak o ih krangnawk pongah a zat paw o boeh; a sak o ih krang loe a linghaih ah oh moe, anghahhaih takhi doeh tawn o ai.
18 De er tomhet, et verk som vekker spott; på sin hjemsøkelses tid skal de gå til grunne.
To krangnawk loe azom pui ni; alinghaih hmuen ah ni oh o; nihcae thuitaekhaih ni phak naah loe, to hmuennawk to anghmaa tih.
19 Ikke er han som er Jakobs del, lik dem; for han er den som har skapt alle ting og den ætt som er hans arv; Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.
Jakob ih taham Sithaw loe to hmuennawk hoiah anghmong ai; anih loe hmuen boih sahkung Sithaw ah oh pongah, Israel loe angmah ih qawktoep kami ah oh; anih ih ahmin loe misatuh kaminawk ih Angraeng, tiah oh.
20 Du er min hammer, mitt krigsvåben, og med dig knuser jeg folkeslag, og med dig ødelegger jeg kongeriker;
Nang loe misa ka tukhaih caka hoi maiphaw maica ah na oh; nang patohhaih hoiah prae kaminawk to ka khuek moe, nang rang hoiah praenawk to kam rosak;
21 med dig knuser jeg hest og rytter, og med dig knuser jeg vogn og kjører;
nang hoiah ni hrang hoi a nuiah angthueng kaminawk to ka dueksak moe, nang hoiah ni hrang lakok hoi a nuiah angthueng kami to ka hum han,
22 med dig knuser jeg mann og kvinne, og med dig knuser jeg gammel og ung, yngling og jomfru;
nang hoiah ni nongpa hoi nongpata to ka hum han, nang hoiah ni nawkta hoi mitong to ka paduek moe, nang hoiah ni thendoeng hoi tangla doeh ka paduek han;
23 med dig knuser jeg hyrde og hjord, og med dig knuser jeg pløieren og hans okser, og med dig knuser jeg stattholdere og landshøvdinger.
nang hoiah ni tuutoepkung hoi tuunawk to ka boh moe, nang hoiah ni lawktawn kami hoi maitaw tae to ka boh han; nang hoiah ni misatuh angraengnawk hoi ukkungnawk to ka hum han.
24 Men jeg gjengjelder Babel og alle Kaldeas innbyggere for eders øine all den ondskap som de har gjort mot Sion, sier Herren.
Babylon hoi Khaldian kaminawk mah, Zion ah sak o ih zaehaih pongah, nangcae hma roe ah nihcae to ka thuitaek han, tiah Angraeng mah thuih.
25 Se, jeg kommer over dig, du fordervelsens berg, sier Herren, du som forderver all jorden, og jeg vil rekke ut min hånd mot dig og velte dig ned fra fjellknausene og gjøre dig til et utbrent berg.
Aw long pum phraekung, amrosak thaih mae nang, nang hae misa ah kang suek, tiah Angraeng mah thuih; na nuiah ban ka payangh moe, amngoe hoiah kang palet han, hmai mah kangh ih mae baktiah kang sak han.
26 Og fra dig skal ingen ta sten til hjørne eller sten til grunnvoll; men til evige ørkener skal du bli, sier Herren.
Im taki ah thling han ih thlung to, nang thung hoiah la mak ai ueloe, im angdoethaih thlung doeh nang thung hoiah la mak ai; nang loe dungzan ah nam ro tih boeh, tiah Angraeng mah thuih.
27 Løft banner i landet, støt i basun blandt folkene, innvi folkeslag til kamp mot det, kall sammen mot det Ararats, Minnis og Askenas' riker, innsett høvedsmenn imot det, før hester frem som strihårede gresshopper!
Prae thungah kahni payang oh! Prae kaminawk salakah mongkah to ueng oh! Prae kaminawk anih tuk hanah amsak oh, Ararat, Minni hoi Ashkenaz prae kaminawk nawnto angpop oh loe, anih tuk hanah misatuh angraeng maeto qoi oh; ahin kamtaak pakhu angpoeng baktiah hrang angthueng kaminawk to misatuk hanah caeh o sak tahang ah.
28 Innvi folkeslag til kamp mot det, kongene i Media, dets stattholdere og alle dets landshøvdinger og hele det land han råder over!
Prae kaminawk boih mah anih tuk hanah, Medes siangpahrangnawk, misatuh angraengnawk, prae ukkungnawk mah uk ih praenawk boih, amsak o sak ah.
29 Da skjelver jorden og bever; for Herrens tanker mot Babel blir fullbyrdet: å gjøre Babels land til en ørken, så ingen bor der.
Babylon prae loe anghuenh ueloe, palungsethaih om tih; Babylon prae loe kami om ai, amrosak hanah, Angraeng mah sak atimhaih Babylon nuiah phasak tih.
30 Babels kjemper har holdt op å stride, de sitter stille i borgene, deres kraft er borte, de er blitt til kvinner; det er satt ild på dets boliger, dets bommer er sprengt.
Thacak Babylon misatuh kaminawk loe misatukhaih to toengh o sut moe, sipae thungah akuep o boih; nihcae loe thazok o sut boeh; nongpata baktiah ni oh o boeh; anih ohhaih ahmuennawk to hmai hoiah thlaek o moe, thok takraenghaih thingnawk doeh angkhaeh boih boeh.
31 Løper løper mot løper og bud mot bud for å melde Babels konge at hans stad er inntatt på alle kanter,
Anih ih vangpui loe lak boeh, tiah Babylon siangpahrang khaeah thuih pae hanah, tamthang thui kami maeto pacoeng maeto khaeah a caeh o moe, patoeh ih kami maeto pacoeng maeto khaeah a cawnh o,
32 vadestedene er i fiendens vold, vanndammene uttørket med ild, og krigsmennene forferdet.
loklam to pakaa o khoep moe, sakrungkung baktiah kaom akungnawk ohhaih ahmuen to hmai hoiah thlaek o, misatuh kaminawk doeh zithaih hoiah oh o.
33 For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Babels datter er som en treskeplass når den blir stampet hård; ennu en liten stund, så kommer høstens tid for henne.
Misatuh kaminawk ih Angraeng, Israel Sithaw mah, Babylon canu loe cang atithaih ahmuen baktiah oh, anih atithaih atue loe phak boeh, akra ai ah anih cang aahhaih atue pha tih boeh, tiah thuih.
34 Babels konge Nebukadnesar har ett oss, har ødelagt oss, har satt oss bort som et tomt kar, har opslukt oss som et sjøuhyre, har fylt sin buk med min kostelige mat; han har drevet oss bort.
Babylon siangpahrang Nebuchadnezzar mah kai hae ang paaeh moe, ang tit pacoengah, laom kok baktiah ang suek sut; pahui baktiah ang paaeh moe, ka ngan hoiah zok amhah pacoengah, tasa bangah ang pathak sut.
35 Den vold jeg har lidt i mitt kjøtt, måtte den komme over Babel, så må Sions innbyggere si, og mitt blod komme over Kaldeas innbyggere, så må Jerusalem si.
Ka nuiah a sak ih athii longhaih to Babylon nuiah om nasoe, tiah Zion kaminawk mah thuih o; Jerusalem mah doeh, ka nuiah sak ih athii longhaih loe Khaldian kaminawk nuiah om nasoe, tiah thuih o.
36 Derfor sier Herren så: Se, jeg fører din sak og utfører din hevn, og jeg vil tørke ut dets hav og gjøre dets kilde tørr.
To pongah Angraeng mah, Khenah, nang to kang sak haih moe, lu kang lak pae han; anih ih tuipui to ka kangsak moe, anih ih tuibaap tuinawk doeh ka kangsak han, tiah thuih.
37 Og Babel skal bli til grusdynger, en bolig for sjakaler, til en forferdelse og til spott, så ingen bor der.
Babylon loe kamro hmuenmae suek cuuhaih ahmuen, tasuinawk ohhaih ahmuen, dawnraihaih ahmuen, pahnui thuihaih ahmuen hoi kami om ai angqai krang ahmuen ah om tih.
38 De brøler alle sammen som unge løver, de brummer som løveunger.
Nihcae loe kaipui baktiah nawnto hang o ueloe, kaipui caanawk baktiah hang o tih.
39 Når de er blitt hete, vil jeg gjøre et drikkelag for dem og gjøre dem drukne, forat de skal juble og så falle i en evig søvn og ikke våkne, sier Herren.
Nihcae anglawt ai, dungzan ah iih o poe hanah, palung angthawk o li naah, nihcae hanah poih to ka sak pae moe, ka paquisak boih han, tiah Angraeng mah thuih.
40 Jeg vil føre dem ned som lam til å slaktes, som værer og gjetebukker.
Boh hanah hoih ih tuucaa baktih, tuu taenawk hoi maeh taenawk baktiah ka hoih tathuk han.
41 Se, Sesak er blitt hærtatt, all jordens pris er blitt inntatt! Hvor Babel er blitt til en forferdelse blandt folkene!
Kawbangmaw Sheshak vangpui to lak o moe, long pum kamthang vangpui to a lak o? Kawbangmaw Babylon loe prae kaminawk salakah dawnrai koiah oh halat!
42 Havet er steget op over Babel, det er skjult av dets brusende bølger.
Babylon nuiah tuipui angthawk moe, kangthawk tuiphu mah anih to khuk khoep boeh.
43 Dets byer er blitt til en ørken, et tørt land og en øde mark, et land som ingen mann bor i, og som intet menneskebarn drar igjennem.
Anih ih vangpuinawk loe amrohaih ahmuen, prae karoem ahmuen, praezaek ahmuen, kami om ai ahmuen, kami caeh ai ih ahmuen ah om tih boeh.
44 Og jeg hjemsøker Bel i Babel og drar det han har slukt, ut av hans munn, og folkeslag skal ikke mere strømme til ham; også Babels mur er falt.
Babylon ih Bel sithaw doeh ka thuitaek moe, anih mah paaeh ving ih hmuen to ka pathaksak let han; prae kaminawk loe anih khaeah caeh o mak ai boeh; ue, Babylon sipae loe amtim tih boeh, tiah thuih.
45 Dra ut av det, mitt folk, hver mann må redde sitt liv - for Herrens brennende vrede!
Kai ih kaminawk, anih to tacawt o taak ah; kanung parai Angraeng palungphuihaih thung hoiah kami boih hinghaih to pahlong oh.
46 Og vær ikke motfalne og redde for de rykter som høres i landet, om det i et år kommer et rykte, og derefter i et annet år et annet rykte, og om det råder vold i landet, og hersker reiser sig mot hersker.
Prae thung hoi thaih ih tamthang lok pongah, palung boeng o sak hmah loe, zii doeh zii o hmah; tamthang loe saningto pacoeng saningto thaih o tih; ukkung maeto hoi maeto misa angtukhaih, prae thungah athii longhaih to om tih.
47 Se, derfor skal dager komme da jeg hjemsøker Babels utskårne billeder, og hele dets land skal bli til skamme, og alle dets menn skal bli drept og falle der.
Babylon ih krangnawk nuiah ka thuitaekhaih to pha tih; prae boih dawnrai o ueloe, vangpui thungah kami pop parai duekhaih to om tih.
48 Og himmel og jord og alt som i dem er, skal juble over Babel; for fra nord skal ødeleggerne komme over det, sier Herren.
Aluek bang hoiah anih tuh kaminawk angzoh o naah, van hoi long ah kaom kaminawk boih mah Babylon anghoehaih laa to sah o tih, tiah Angraeng mah thuih.
49 Også Babel skal falle, I av Israel som er slått ihjel! Også Babels innbyggere skal falle, I som er slått ihjel over den hele jord!
Babylon pongah Israel kaminawk hum o baktih toengah, long pum ih kaminawk doeh Babylon vangpui ah hum o tih.
50 I som er undkommet fra sverdet, dra bort, stans ikke, kom Herren i hu fra det fjerne land og minnes Jerusalem!
Nangcae sumsen hoi loih kaminawk, angdoe o sut hmah, caeh o ving ah; prae kangthla hoiah Angraeng to poek oh loe, Jerusalem doeh palung thungah poek oh.
51 Vi var blitt til skamme; for vi måtte høre hånsord; skam dekket vårt åsyn, for fremmede var kommet over helligdommene i Herrens hus.
Kaicae loe kasaethuihaih ka thaih o pongah, azathaih hoiah ka oh o, azathaih mah kaicae ih mikhmai to khuk khoep boeh; angvinnawk loe Angraeng im hmuenciim ah akun o boeh.
52 Se, derfor skal dager komme, sier Herren, da jeg hjemsøker dets utskårne billeder, og i hele dets land skal sårede menn stønne.
Toe khenah, Babylon ih krangnawk nuiah lok ka caekhaih aninawk to pha ueloe, prae boih ih ahmaa caa kaminawk to hang o tih.
53 Om Babel enn vil stige op til himmelen, og om det enn vil gjøre sin høie festning utilgjengelig, så skal allikevel ødeleggere fra mig komme over det, sier Herren.
Babylon loe van khoek to phak boeh, kacakah sipae thungh o tahang langlacadoeh, anih paro kaminawk to ka patoeh han, tiah Angraeng mah thuih.
54 Skrik lyder fra Babel, det er stor ødeleggelse i kaldeernes land.
Babylon hoiah qahhaih lok to angzoh moe, kalen parai amrohaih to Khaldian kaminawk prae thung hoiah angzoh;
55 For Herren ødelegger Babel og gjør ende på den sterke larm i byen; og deres bølger skal bruse som store vann, deres larmende røst skal la sig høre.
Angraeng mah Babylon to phraek boeh pongah, kalen parai tuinawk baktiah anih ih tuiphu angthawk tahang naah, katuen parai moe, kalen parai anih ih lok to Angraeng mah diisak tih;
56 For over det, over Babel, kommer en ødelegger, og dets kjemper blir fanget, deres buer knekket; for Herren er en gjengjeldelsens Gud, han lønner, han gjengjelder.
Babylon phraekung to angzoh pongah, thacak angmah ih misatuh kaminawk to naeh o moe, kaliinawk to khaeh pae o boih; Angraeng loe lu la Sithaw ah oh, anih mah lu la tangtang tih.
57 Og jeg vil gjøre dets høvdinger og dets vismenn, dets stattholdere og dets landshøvdinger og dets kjemper drukne, og de skal falle i en evig søvn og ikke våkne, sier kongen, han hvis navn er Herren, hærskarenes Gud.
Anih ih angraengnawk, palungha kaminawk, misatuh angraengnawk, prae ukkungnawk, thacak kaminawk to ka paquisak han; nihcae loe angthawk o mak ai, dungzan khoek to iip o poe tih, tiah misatuh kaminawk ih Angraeng, tiah ahmin kaom, Siangpahrang mah thuih.
58 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Babels mur, den brede, skal rives til grunnen, og dets porter, de høie, skal brennes op med ild, så folkeslag skal ha gjort sig møie for intet, og folkeferd arbeidet sig trette for ilden.
Misatuh kaminawk ih Angraeng mah, Babylon ih kathah sipaenawk to amrosak tih, prae kaminawk mah patangkhanghaih hoiah sak o ih, kasang khongkhanawk doeh hmai mah kang tih; kaminawk loe azom pui ah ni toksah o tih, tiah thuih.
59 Dette er det bud som profeten Jeremias gav Seraja, sønn av Nerija, Mahsejas sønn, da han drog til Babel sammen med Judas konge Sedekias i det fjerde år av hans regjering - Seraja var den som sørget for herbergene.
Judah siangpahrang Zedekiah ukhaih saning palito haih naah, Jeremiah loe siangpahrang hoi nawnto Babylon ah caeh, to naah Maseiah capa Neriah, Neriah capa angraeng Seraiah khaeah Jeremiah mah thuih ih lok loe hae tiah oh.
60 Jeremias skrev op i en bok all den ulykke som skulde komme over Babel, alle disse ord som er skrevet om Babel.
Babylon nuiah kaom han koi amrohaih hae loknawk boih loe Jeremiah mah tarik.
61 Og Jeremias sa til Seraja: Når du kommer til Babel, da se til at du leser op alle disse ord!
Jeremiah mah Seraiah khaeah, Babylon ah na phak naah, hae loknawk boih hae kroek paeh;
62 Og du skal si: Herre! Du har talt mot dette sted og sagt at du vil ødelegge det, så det ikke skal være nogen som bor der, hverken menneske eller dyr, men at det skal bli til evige ørkener.
Aw Angraeng, hae ahmuen ah kami doeh, taw ih moisan doeh, oh han ai ah phraek boih moe, dungzan khoek to kam rosak poe han, tiah lok na thuih boeh, tiah lawkthui ah.
63 Og når du er ferdig med å lese op denne bok, da skal du binde en sten til den og kaste den ut i Eufrat,
Hae cabu na kroek pacoengah, thlung hoi nawnto kom ah loe, Euphrates vapui thungah vah ah;
64 og du skal si: Således skal Babel synke og ikke komme op igjen, for den ulykke som jeg lar komme over det, og avmektige skal de ligge der. Her ender Jeremias' ord.
Babylon loe to tiah amtim tih, anih loe a nuiah ka phaksak han ih amrohaih hoiah angthawk let mak ai boeh; vangpui kaminawk loe thazok o tih, tiah thuih paeh, tiah a naa. Jeremiah ih lok loe hae ah boeng boeh.
