Jeremias 5
1 Gå omkring i gatene i Jerusalem og se efter og gi akt, søk på torvene om I finner nogen, om det er nogen som gjør rett, som streber efter redelighet! Så vil jeg tilgi byen.
Jerusalem khothung vah yawng nateh, thongma hoi khen nateh panuek awh. Thongma tanghling hah khen awh nateh, tami buet touh banghai lawkkatang ka tawng e lawkcengkung na hmawt awh pawiteh Jerusalem teh ka ngaithoum han.
2 Og om de enn sier: Så sant Herren lever, så sverger de allikevel falsk.
BAWIPA a hring telah a dei awh nakunghai, laithoe hoi thoe a kâbo awh.
3 Herre! Ser ikke dine øine efter redelighet? Du slo dem, men de kjente ingen smerte; du gjorde ende på dem, de vilde ikke ta imot tukt, de gjorde sitt ansikt hårdere enn sten, de vilde ikke vende om.
Oe, BAWIPA lawkkatang teh, hmu han na ngai e nahoehmaw. Na hem awh nakunghai ka lung mathout hoeh. Na raphoe nakunghai, na tounnae hah tawm ngai awh hoeh. Lungsongpui hlak hai a pata teh, a tampanaw hah a te sak teh bout ban ngai kalawn aw hoeh.
4 Da sa jeg: Det er bare småfolk; de er uforstandige, for de kjenner ikke Herrens vei, sin Guds rett;
Hatdawkvah, kai ni, hetnaw heh tami karoedengnaw doeh, ahnimouh teh a pathu awh, bangkongtetpawiteh, BAWIPA e lam hoi amamae Cathut lawkcengnae hah panuek awh hoeh.
5 jeg vil nu gå til storfolk og tale med dem; for de kjenner Herrens vei, sin Guds rett. Men nettop de har alle sammen brutt åket og sprengt båndene.
Tami kalentoenaw koe ka cei vaiteh, ahnimouh koe lawk ka dei han. bangkongtetpawiteh, ahnimouh ni, BAWIPA e lam hoi amamae Cathut lawkcengnae han a panue awh, telah ka ti. Hateiteh, hetnaw ni, lungthin suetalah kahnam hah a khoe awh teh, kateknae rui a rathap awh.
6 Derfor skal løven fra skogen slå dem, ulven fra villmarkene ødelegge dem; leoparden lurer utenfor deres byer, hver den som går ut av dem, skal bli revet i stykker; for mange er deres overtredelser, tallrike deres frafall.
Hatdawkvah, ratu thung e sendek ni ahnimouh teh a kei awh han. Asui ni a raphoe awh han. Takai ni khopui pawm vaiteh, ka tâcawt e pueng vekrasen lah a phi han. Bangkongtetpawiteh, lawkeknae hah apap teh, hnuklah kamlangnae apap poung.
7 Hvorfor skulde jeg tilgi dig? Dine barn har forlatt mig og svoret ved guder som ikke er guder; og jeg mettet dem, men de drev hor og flokket sig i skjøgens hus.
Hete hno dawk, bangtelamaw na ngaithoum thai han. Na canaw ni na ceitakhai awh teh, Cathut lah kaawmhoehnaw koe lah thoe a kâbo awh. Kaboumcalah ka kawkhik torei teh, a uicuk awh teh, tak kâyawt e im vah, a kamkhueng awh te, a yon awh.
8 Som velnærte hester er de tidlig på ferde; de vrinsker, hver efter sin næstes hustru.
King kaboumlah rawca ka cat e marang patetlah ao awh, tami pueng ni amamae imri e a yunaw hah a nôe awh teh a cairing sin awh.
9 Skulde jeg ikke straffe slikt, sier Herren, eller skulde min sjel ikke hevne sig på et folk som dette?
Hete hnonaw kecu dawkvah, ka rek mahoeh namaw telah BAWIPA ni ati, hot patet e miphun lathueng vah, ka pathung mahoeh namaw.
10 Stig op på dets murer og ødelegg, men gjør ikke helt ende på det! Ta bort dets kvister, de hører ikke Herren til!
A rapan dawkvah, kâen nateh, koung raphoe awh. Hateiteh, abuemlah teh raphoe hanh awh, a cakang hah lat awh. Bangkongtetpawiteh, BAWIPA e nahoeh.
11 For Israels hus og Judas hus har båret sig troløst at imot mig, sier Herren.
Bangkongtetpawiteh, Isarel imthung naw hoi Judah imthung ni ka lathueng vah, huenghai hawi a sak awh, telah BAWIPA ni a dei.
12 De har fornektet Herren og sagt: Han er ikke til, og det skal ikke komme nogen ulykke over oss, og sverd og hunger skal vi ikke se,
BAWIPA teh laikathout e lah a pouk awh teh, ahni ni banghai tet katang mahoeh, rucatnae hai maimouh lathueng phat sak katang mahoeh, tahloi hoi takang hai kâhmo katang mahoeh.
13 og profetene skal bli til vind; for det er ingen som taler i dem. Således skal det gå dem selv.
Profetnaw teh kahlî doeh, ahnimouh dawk lawkkatang awm hoeh, hatdawkvah ahnimae a lawk teh amamouh hanelah awm yawkaw seh, ati awh.
14 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, så: Fordi I taler slike ord, se, så gjør jeg mine ord i din munn til en ild og dette folk til ved, og ilden skal fortære dem.
Hatdawkvah kalvan ransabawi ni hettelah a dei, ahnimanaw ni hete lawk a dei tangcoung dawkvah, kai ni ka lawknaw heh na pahni dawk hmai lah ka o sak vaiteh he e taminaw heh thing lah kacoungsak vaiteh hmai ni koung a kak awh han.
15 Se, jeg lar et folk fra det fjerne komme over eder, Israels hus, sier Herren; et kraftig folk er det, et folk fra eldgammel tid, et folk hvis tungemål du ikke kjenner, og hvis tale du ikke skjønner.
Oe Isarel imthungkhunaw, nangmanaw ka tuk hanelah kho hlanae koehoi miphun thasai ka kaw han, ayan hoi kaawm boi e tha kaawm poung, nangmouh ni a lawk na thai panuek awh hoeh e taminaw ka kaw han, telah BAWIPA ni a ti.
16 Deres kogger er som en åpen grav, de er alle sammen kjemper.
Ahnimae palanaw teh sut kamawng e phuen lah ao teh abuemlahoi thakasai pong e lah ao awh.
17 Og de skal fortære din høst og ditt brød, de skal fortære dine sønner og dine døtre, de skal fortære ditt småfe og storfe, de skal fortære ditt vintre og fikentre; dine faste byer som du setter din lit til, skal de bryte ned med sverd.
Ahnimouh ni na tangcoung e cang hai na ca han e rawca pueng haiyah koung a ca vaiteh, na capanaw hoi na canunaw ni a ca awh hane hai koung a ca awh han. Na maitonaw hoi na tunaw hai a ca han, na misurkung hoi thaibunglungnaw hai a ca han, rapan ka tawn e khonaw hai telah hoi koung a raphoe awh han.
18 Men selv i de dager, sier Herren, vil jeg ikke gjøre helt ende på eder.
Hahoi teh hatnae hnin nah kai ni koung na pathup awh mahoeh, telah BAWIPA ni a ti.
19 Og når I da sier: Hvorfor har Herren vår Gud gjort alt dette mot oss? - da skal du si til dem: Likesom I forlot mig og tjente fremmede guder i eders land, således skal I også tjene fremmede herrer i et land som ikke er eders.
Taminaw ni, bangkongmaw maimouh BAWIPA Cathut ni hettelah maimouh van hno a sak vai. Telah na pacei awh vah, nangmouh ni ahnimouh koe, “nangmouh ni kai na hnoun awh teh ramlouk cathut thaw hah na ram thung na sak van awh e patetlah, atu na ramdawk e laipalah ram alouke thaw teh na tawk a han toe teh poeh, telah BAWIPA ni a pâpho.
20 Forkynn dette i Jakobs hus og kunngjør det i Juda og si:
Hete lawk heh Jakop imthungkhu koe dei poeh, Judah ram thung vah pâpho awh.
21 Hør dette, du uvettige og uforstandige folk, som har øine, men ikke ser, som har ører, men ikke hører!
Oe nangmouh tamipathu hoi panuenae laipalah, mit na tawn awh eiteh, kahmawthoehnaw, hnâ na tawn awh eiteh kathaihoehnaw hetheh thai awh haw.
22 Vil I ikke frykte mig, sier Herren, vil I ikke beve for mitt åsyn? Jeg som har satt sanden til grense for havet, til en evig demning som det ikke kan komme over, så om bølgene raser, makter de intet, og om de bruser, kan de ikke komme over den.
Na taket awh hoeh maw. Telah BAWIPA ni a dei. Ka hmalah na pâyaw awh mahoeh maw. Kai ni tuipui teng vah langri hanlah sadi ka sak, tapoung thai hoeh nahan yungyoe sak hanelah ao. Tuipui tuicapa ka tho nakunghai, tapoung thai mahoeh.
23 Men dette folk har et trossig og gjenstridig hjerte; de har veket fra ham og er gått bort.
Hatei ka taminaw ni a lungpata awh teh taranthawnae lungthin a tawn awh; tarantuk hanlah a yawng awh.
24 Og de har ikke sagt i sitt hjerte: La oss frykte Herren vår Gud, som gir regn i rett tid, både høstregn og vårregn, han som holder ved lag for oss den ordning han har fastsatt for høstens uker!
Amamouh roeroe ni a lungthin hoi hai, “a tue nah hmaloe kho hoi hnuk ten kho ka rak sakkung, canga tue nah ka kesakkung, BAWIPA maimae Cathut heh takhet awh haw sei”, tet awh hoeh.
25 Eders misgjerninger har gjort at alt dette er kommet i ulag for eder, og eders synder har holdt det gode borte fra eder.
Namamae na sak payonnae ni hetnaw pueng heh a kahma sak teh, na yonnae naw pueng koung a ngang.
26 For det finnes ugudelige blandt mitt folk; de legger sig på lur, likesom fuglefangere dukker sig ned; de setter ut snarer og fanger mennesker.
Ka taminaw rahak vah tamikathoutnaw ao teh tangkam kapatûngnaw ni tava a pawp awh e patetlah a pawp awh teh tangkam heh a patung pouh awh.
27 Som et bur er fullt av fugler, således er deres hus fulle av svik; derfor er de blitt store og rike.
Tapawm dawk tava a kawi e patetlah, a im dawk dumnae hai akawi, a bawi awh teh hnopai moikapap tawn awh.
28 De er blitt fete, de glinser, de strømmer over av ondt, de dømmer ikke rett i nogen sak, ikke i den farløses sak, så de fremmer den, og fattigfolk hjelper de ikke til deres rett.
Athaw awh teh minhmai a kâpi awh. Tamikathoutnaw ni sak e ka tapuetlah thoenae a sak awh, hno kathout saknae ni, na pa katawnhoehnaw koe laidei awh hoeh, roedengnaw ni hmu han kawi koelah kangdoutkhai awh hoeh.
29 Skulde jeg ikke straffe slikt, sier Herren, skulde min sjel ikke hevne sig på et folk som dette?
Hete hnonaw dawkvah sak laipalah ka o han namaw telah BAWIPA ni a dei. Het patetlae miphunnaw lathueng moipathung laipalah ka o han namaw.
30 Forferdelige og gruelige ting skjer i landet;
Kângairu hnonaw, hoi takikathopoung hno teh ram thungvah a sak awh.
31 profetene profeterer løgn, og prestene styrer efter deres råd, og mitt folk vil gjerne ha det således. Men hvad vil I gjøre når enden på dette kommer?
Profetnaw ni laithoe a dei awh teh, vaihmanaw ni amamae kâ lahoi a uk awh. Het patetlae naw hah ka taminaw ni a lungpataw awh. Hatei a poutnae koe lah teh bangmaw na sak awh han.
