Jeremias 48
1 Om Moab. Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve over Nebo, for det er ødelagt; Kirjata'im er blitt til skamme, det er inntatt; festningen er blitt til skamme og slått med redsel.
Ha ũhoro ũkoniĩ bũrũri wa Moabi: Jehova Mwene-Hinya-Wothe, Ngai wa Isiraeli ekuuga atĩrĩ: “Wũi-ĩiya, nĩ ũndũ Nebo nĩgũkwanangwo-ĩ. Kiriathaimu nĩgũgaconorithio na gũtunyanwo; kĩĩgitĩro kĩrĩa kĩrũmu nĩgĩgaconorithio na kĩharaganio.
2 Med Moabs ry er det forbi; i Hesbon legger de op onde råd mot det: Kom, la oss utrydde det, så det ikke mere er et folk! Også du Madmen skal bli målløs, efter dig skal sverdet fare.
Moabi gũtigacooka kũgaathĩrĩrio rĩngĩ; kũu Heshiboni andũ nĩmagathugunda ũrĩa megũgũũkĩrĩra, makoiga atĩrĩ: ‘Ũkai, nĩtũniinei rũrĩrĩ rũu.’ O nawe itũũra rĩa Madimeni-rĩ, nĩũgakirio ki; rũhiũ rwa njora nĩrũgagũtengʼeria.
3 Det lyder skrik fra Horona'im: herjing og stor ødeleggelse.
Ta thikĩrĩria mbu ĩyo ĩroigwo kũu Horonaimu, mbu nĩ ũndũ wa kũniinanwo kũnene na mwanangĩko.
4 Moab er ødelagt; dets barn opløfter skrik.
Bũrũri wa Moabi nĩũkonũhwo: ciana ciakuo cia ngenge nĩikaarĩra ciugĩrĩirie.
5 For gråtende går de opover bakken til Luhut; på veien ned til Horona'im høres angstfulle klagerop over ødeleggelsen.
Marambata na njĩra ya gũthiĩ Luhithu, makĩrĩraga na ruo rũnene o magĩthiiaga; marĩ njĩra-inĩ ya gũikũrũka Horonaimu nĩmaiguĩte kĩrĩro kĩa ruo ruumĩte ngoro nĩ ũndũ wa ũrĩa kwanangĩtwo.
6 Fly, redd eders liv! Bli som hjelpeløse mennesker i ørkenen!
Mwĩtharei! Honokiai mĩoyo yanyu, tuĩkai ta kahinga karĩ werũ-inĩ.
7 Fordi du satte din lit til dit gods og dine skatter, skal også du bli hærtatt, og Kamos skal gå i fangenskap, hans prester og hans høvdinger alle sammen.
Tondũ wa ũrĩa wee wĩhokete ciĩko ciaku o na ũtonga waku-rĩ, o nawe nĩũgatahwo, nayo ngai ĩrĩa ĩtagwo Kemoshu nĩĩgatwarwo ithaamĩrio, ĩrĩ hamwe na athĩnjĩri-ngai, o na anene a yo.
8 Og en ødelegger skal komme over hver by, og ingen by skal gå fri; dalen skal gå til grunne og sletten bli ødelagt, som Herren har sagt.
Mũniinani nĩagookĩrĩra itũũra o itũũra, na gũtirĩ itũũra rĩkahonoka. Gĩtuamba nĩgĩkaharaganio, naguo werũ ũrĩa mwaraganu wanangwo, tondũ Jehova nĩwe ugĩte ũguo.
9 Gi Moab vinger! For i flyvende fart skal det dra ut, og dets byer skal bli til en ørken, så ingen bor i dem.
Itĩrĩriai Moabi cumbĩ, tondũ nĩrĩkonũhwo; matũũra makuo nĩmagakira ihooru, kwage mũndũ o na ũmwe ũngĩmatũũra.
10 Forbannet være den som gjør Herrens gjerning med lathet, og forbannet være den som holder sitt sverd fra blod!
“Kũrumwo-rĩ, nĩ mũndũ ũrĩa ũkũruta wĩra wa Jehova arĩ na ũgũũta! Kũrumwo-rĩ, nĩ mũndũ ũrĩa ũkũgirĩrĩria rũhiũ rwake rwa njora gũita thakame!
11 Moab har levd i ro fra sin ungdom av; det har ligget stille på sin berme og er ikke blitt tappet om fra kar til kar og er ikke gått i fangenskap; derfor har det beholdt sin smak, og dets duft er ikke forandret.
“Moabi atũũrĩte agaacĩire kuuma arĩ mwĩthĩ, ta ndibei ĩrĩa ĩĩkeerete, ĩkarika kĩnyita ĩtarĩ nyonoranie; we ndarĩ aatahwo agatwarwo bũrũri ũngĩ. Nĩ ũndũ ũcio mũcamo wake no ta ũrĩa warĩ tene, naguo mũtararĩko wake ndũrĩ wagarũrũka.
12 Se, derfor skal dager komme, sier Herren, da jeg sender det vintappere, og de skal legge det på hell og tømme dets kar og knuse dets krukker.
No matukũ nĩmarooka, rĩrĩa ngaatũma andũ arĩa monoranagia moke, nao mamuonorerie thĩ; matige ndigithũ ciake irĩ theri, na moragaange nyũngũ ciake,” ũguo nĩguo Jehova ekuuga.
13 Da skal Moab ha skam av Kamos, likesom Israels hus hadde skam av Betel, som de satte sin lit til.
“Hĩndĩ ĩyo Moabi nĩagaconoka nĩ ũndũ wa ngai ĩrĩa ĩtagwo Kemoshu, o ta ũrĩa nyũmba ya Isiraeli yaconokire, rĩrĩa meehokete Betheli.
14 Hvorledes kan I si: Vi er helter og djerve krigsmenn?
“Mwakĩhota atĩa kuuga atĩrĩ, ‘Ithuĩ tũrĩ njamba irĩ hinya, andũ marĩ ũrũme ita-inĩ’?
15 Moab blir ødelagt, og de stiger op i dets byer, og dets utvalgte unge menn stiger ned for å slaktes, sier kongen, hvis navn er Herren, hærskarenes Gud.
Moabi nĩgũkanangwo na matũũra makuo matharĩkĩrwo; aanake ake arĩa ega mũno magaikũrũka rĩũraganĩro-inĩ makooragwo,” nĩguo Mũthamaki ekuuga, o we ũrĩa wĩtagwo Jehova Mwene-Hinya-Wothe.
16 Moabs nød er nær, og dets ulykke kommer hastig.
“Kũgũa kwa Moabi nĩgũkinyu; mũtino wake nĩũgũũka o na ihenya.
17 Ha medynk med det, alle I som bor rundt omkring det, og alle I som kjenner dets navn! Si: Hvor det er blitt knekket, det sterke spir, den herlige stav!
Mũcakaĩrei inyuĩ arĩa othe mũtũũraga mũmũthiũrũrũkĩirie, inyuothe arĩa mũũĩ ngumo yake; ugai atĩrĩ, ‘Kaĩ rũthanju rwa ũnene nĩrunĩkangu-ĩ! Kaĩ mũthĩgi ũrĩa ũrĩ riiri nĩmunangĩku-ĩ!’
18 Stig ned fra din herlighet og sett dig i et tørt land, du Dibons datter som bor i byen! For Moabs ødelegger stiger op imot dig, han ødelegger dine festninger.
“Harũrũkai mwehere riiri-inĩ ũcio wanyu, mũikare thĩ kũrĩa kũngʼaru, inyuĩ atũũri a kũu kwa Mwarĩ wa Diboni, nĩgũkorwo ũrĩa ũkaananga Moabi nĩakamũũkĩrĩra, aharaganie matũũra manyu marĩa mairigĩre na hinya.
19 Still dig ved veien og se ut, du som bor i Aroer! Spør de flyktende og undkomne, si: Hvad har hendt?
Rũgamai mũkĩra-inĩ wa barabara mwĩrorere, inyuĩ arĩa mũtũũraga Aroeri. Hooyai kĩrĩra harĩ mũndũ ũcio ũrethara, o na harĩ mũndũ-wa-nja ũcio ũroora, mũmoorie atĩrĩ, ‘Kaĩ gwĩkĩkĩte atĩa?’
20 Moab er blitt til skamme, for det er knust. Hyl og skrik! Kunngjør ved Arnon at Moab er ødelagt!
Moabi nĩmũconorithie, nĩ ũndũ nĩmũhehenje. Kayũrũrũkai na mũrĩre! Heanai ũhoro ũcio kũu Arinoni, atĩ Moabi nĩ mwanange.
21 Dommen er kommet over slettelandet, over Holon og over Jahsa og over Mofa'at
Matuĩro ma ciira nĩmakinyĩte bũrũri-inĩ ũrĩa mwaraganu: magakinya Holoni, na Jahaza, na Mefaathu,
22 og over Dibon og over Nebo og over Bet-Diblata'im
na magakinya Diboni, na Nebo, na Bethi-Dibilathaimu,
23 og over Kirjata'im og over Bet-Gamul og over Bet-Meon
na magakinya Kiriathaimu, na Bethi-Gamuli, na Bethi-Meoni,
24 og over Kerijot og over Bosra og over alle byene i Moabs land, fjernt og nær.
na magakinya Keriothu, na Bozara: ĩĩ, nginya matũũra mothe ma Moabi, marĩ kũraya na marĩ gũkuhĩ.
25 Moabs horn er avhugget, og dets arm er brutt, sier Herren.
Rũhĩa rwa Moabi nĩrũrengetwo; guoko gwake nĩ kuunĩtwo,” ũguo nĩguo Jehova ekuuga.
26 Gjør det drukkent, fordi det har ophøiet sig mot Herren! Moab skal velte sig i sitt spy og bli til latter, det også.
“Mũheei njoohi anyue arĩĩo, tondũ nĩangʼathĩirie Jehova. Moabi nĩarekwo egaragarie matahĩko-inĩ make; nĩarekwo atuĩke kĩndũ gĩa gũthekererwo.
27 Eller var ikke Israel til latter for dig? Eller er det grepet blandt tyver, siden du ryster på hodet så ofte du taler om det?
Githĩ Isiraeli ndatuĩkĩte kĩndũ gĩa gũthekererwo nĩwe? Kaĩ aanyiitirwo arĩ gatagatĩ ka aici, atĩ nĩkĩo ũinagia kĩongo nĩkũmũnyarara, rĩrĩa rĩothe ũkwaria ũhoro wake?
28 Forlat byene og bo på fjellet, I Moabs innbyggere, og bli lik duen som bygger rede på den andre siden av kløftens gap!
Tiganĩriai matũũra manyu mũgatũũre ndwaro-inĩ cia mahiga, inyuĩ arĩa mũtũũraga Moabi. Tuĩkai ta ndutura ĩrĩa ĩyakagĩra gĩtara mũromo-inĩ wa ngurunga.
29 Vi har hørt om Moabs veldige overmot, om dets storaktighet, dets overmot, dets opblåsthet og dets stolte hjerte.
“Nĩtũiguĩte ũhoro wa mwĩtĩĩo wa Moabi, ũrĩa aarĩ mwĩĩkĩrĩri na akeyona, tũkaigua ũhoro wa mwĩtĩĩo wake o na mwĩtũũgĩrio, o na tũkaigua ũhoro wa mwĩgaatho wa ngoro yake.
30 Jeg kjenner dets overmot, sier Herren, og dets tomme skryt; tomhet er det de har gjort.
Nĩnjũũĩ rũngʼathio rwake, no nĩ rwa tũhũ, naguo mwĩraho wake ndũrĩ ũndũ ũhingĩtie,” ũguo nĩguo Jehova ekuuga.
31 Derfor jamrer jeg over Moab, over hele Moab klager jeg; over mennene i Kir-Heres må en sukke.
“Nĩ ũndũ ũcio nĩndĩrarĩrĩra Moabi, nĩ Moabi guothe ndĩrarĩrĩra, ndĩracakaĩra andũ a Kiri-Haresethi.
32 Som Jaser gråter, gråter jeg over dig, du Sibmas vintre! Dine kvister gikk ut over havet, de nådde like til Jasers hav; over din frukthøst og din vinhøst faller en ødelegger.
Ndĩrarĩra nĩ ũndũ wanyu, o ta ũrĩa Jazeri arĩraga, inyuĩ mĩthabibũ ya Sibima. Honge cianyu itambũrũkĩte igakinya iria-inĩ; itambũrũkĩte nginya iria-inĩ rĩa Jazeri. Mũniinani nĩagũĩrĩire matunda maku marĩa meeru, o na akagwĩra thabibũ.
33 Og glede og fryd blir borte fra den fruktbare mark og fra Moabs land, og på vinen i persekarene gjør jeg ende; ingen skal trede persen med frydeskrik; det lyder frydeskrik som ikke er frydeskrik
Gĩkeno na gũcanjamũka nĩithirĩte kũu mĩgũnda-inĩ ya matunda, o na kũu mĩgũnda-inĩ ya Moabi. Nĩndũmĩte ndibei yage ihihĩro-inĩ ciayo; gũtirĩ mũndũ ũhihaga thabibũ kuo arĩ na mbugĩrĩrio ya gĩkeno. O na gũtuĩka nĩ kũrĩ na mbugĩrĩrio, ti mbugĩrĩrio cia gĩkeno.
34 Det lyder skrik fra Hesbon like til El'ale, ja like til Jahas, fra Soar til Horona'im, den treårige kvige; for også Nimrims vann blir til ørkener.
“Mĩgambo ya kĩrĩro kĩao ĩraiguuo kuuma Heshiboni o nginya Eleale na Jahazu, na kuuma Zoari o nginya Horonaimu na Egilathu-Shelishiya, tondũ o na maaĩ ma Nimurimu nĩmahũĩte.
35 Og jeg utrydder av Moab, sier Herren, hver den som stiger op på en haug og brenner røkelse for sine guder.
Kũu Moabi nĩnganiina arĩa othe marutagĩra maruta kũndũ kũrĩa gũtũũgĩru, na magacinĩra ngai ciao ũbumba,” ũguo nĩguo Jehova ekuuga.
36 Derfor klager mitt hjerte likesom fløiter over Moab, mitt hjerte klager likesom fløiter over mennene i Kir-Heres; derfor går det til grunne det som Moab har samlet sammen, dets opsparte gods.
“Nĩ ũndũ ũcio ngoro yakwa nĩĩracakaĩra Moabi, nganĩrĩra o ta mũtũrirũ; ĩracakaya yanĩrĩire ta mũtũrirũ nĩ ũndũ wa andũ a Kiri-Haresethi, tondũ ũtonga ũrĩa megĩrĩire nĩmũthiru biũ.
37 For hvert hode er skallet og hvert skjegg avraket; på alle hender er det flenger og om lendene sekk.
Mĩtwe yothe nĩmĩenje na nderu ciothe cikenjwo; guoko guothe nĩgũteme, na njohero o yothe ĩhumbĩtwo na nguo ya ikũnia.
38 På alle Moabs tak og på dets gater er hele folket bare veklage; for jeg har knust Moab lik et kar som ingen bryr sig om, sier Herren.
Nyũmba-igũrũ guothe kũu Moabi, o na kũu iwanja-inĩ cia mũingĩ, gũtirĩ ũndũ ũngĩ tiga o gũcakaya, nĩgũkorwo nĩnjũragĩte Moabi o ta ndigithũ ya rĩũmba ĩrĩa ĩtangĩendeka nĩ mũndũ,” ũguo nĩguo Jehova ekuuga.
39 Hvor forferdet det er, hvor de hyler! Se hvorledes Moab vender ryggen til! Hvor det er blitt til skamme! Moab blir til latter og til en forferdelse for alle dem som bor rundt omkring det.
“Hĩ! Kaĩ nĩkũmomore-ĩ! Kaĩ nĩmararĩra-ĩ! Kaĩ Moabi nĩahũndũkĩte na thuutha nĩ thoni-ĩ! Moabi atuĩkĩte kĩndũ gĩa gũthekererwo, na agatuĩka kĩndũ kĩrĩ magigi harĩ arĩa othe mamũrigiicĩirie.”
40 For så sier Herren: Se, han flyver som en ørn og breder sine vinger ut over Moab.
Jehova ekuuga atĩrĩ: “Atĩrĩrĩ! Nderi nĩĩracuuhũka, ĩtambũrũkĩtie mathagu mayo igũrũ rĩa Moabi.
41 Byene blir inntatt, borgene blir stormet, og Moabs kjemper blir på den dag til mote som en kvinne i barnsnød.
Keriothu nĩgũgũtunyanwo, nacio ciĩhitho iria cia hinya kuo itahwo. Mũthenya ũcio-rĩ, ngoro cia njamba iria irĩ hinya cia Moabi igaatuĩka ta ngoro ya mũndũ-wa-nja akĩrũmwo.
42 Og Moab ødelegges, så det ikke mere er et folk, fordi det har ophøiet sig mot Herren.
Moabi nĩakaniinwo atige gũtuĩka rũrĩrĩ rĩngĩ, tondũ nĩangʼathĩirie Jehova.
43 Gru og grav og garn over dig, du Moabs innbygger, sier Herren.
Inyuĩ andũ a Moabi, guoya, na kũgũa marima, o na kũgwatio na mĩtego nĩcio imwetereire,” ũguo nĩguo Jehova ekuuga.
44 Den som flyr for gruen, skal falle i graven, og den som kommer op av graven, skal fanges i garnet; for jeg lar hjemsøkelsens år komme over Moab, sier Herren.
“Ũrĩa wothe ũkoora nĩ ũndũ wa guoya, ũcio akaagũa irima, nake ũrĩa ũkaahaica oime irima-rĩ, akaagwatio nĩ mũtego; nĩ ũndũ nĩngũtũma Moabi akinyĩrwo nĩ mwaka wa kũherithio,” ũguo nĩguo Jehova ekuuga.
45 I Hesbons skygge står flyktninger uten kraft; for det farer ild ut fra Hesbon og en lue fra Sihon, og den fortærer Moabs kinn og ufreds-ættens isse.
“Andũ arĩa metharĩte makoorĩra ciĩruru-inĩ cia Heshiboni matirĩ na ũteithio, nĩgũkorwo mwaki nĩumĩte Heshiboni, rũrĩrĩmbĩ rũkoima gatagatĩ ka Sihoni; rũracina mothiũ ma Moabi, na rũgacina ciongo cia acio merahaga makarehe ngũĩ.
46 Ve dig, Moab! Fortapt er Kamos' folk; for dine sønner føres bort i fengsel og dine døtre i fangenskap.
Wee Moabi, kaĩ ũrĩ na haaro-ĩ! Andũ a Kemoshu nĩaniine; aanake aku manyiitĩtwo mĩgwate magathaamio nao airĩtu aku magatahwo.
47 Men i de siste dager vil jeg gjøre ende på Moabs fangenskap, sier Herren. Her ender dommen over Moab.
“No rĩrĩ, nĩngacookia ũgaacĩru wa Moabi matukũ-inĩ marĩa magooka,” ũguo nĩguo Jehova ekuuga. Hau nĩho mũthia wa ituĩro rĩa Moabi.
