Jeremias 48
1 Om Moab. Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve over Nebo, for det er ødelagt; Kirjata'im er blitt til skamme, det er inntatt; festningen er blitt til skamme og slått med redsel.
To kuom Moab: Ma e gima Jehova Nyasaye Maratego, ma Nyasach Israel wacho: “Mano kaka nobed malit ne Nebo, nimar enokethe. Kiriathaim nokuod wiye kendo enomake; kar pondogi nobed kama inyiero kendo nomuke.
2 Med Moabs ry er det forbi; i Hesbon legger de op onde råd mot det: Kom, la oss utrydde det, så det ikke mere er et folk! Også du Madmen skal bli målløs, efter dig skal sverdet fare.
Pak mar Moab ok nobedi kendo; ji nochan kethruokne ei Heshbon kagiwacho kama: ‘Biuru, watiek pinyni.’ Yaye joma odak Madmen, un bende ligangla nolawu mulingʼ thii.
3 Det lyder skrik fra Horona'im: herjing og stor ødeleggelse.
Winj ywak moa Horonaim, ywak mar duwruok maduongʼ gi kethruok.
4 Moab er ødelagt; dets barn opløfter skrik.
Moab nokethi; nyithinde matindo noywagre.
5 For gråtende går de opover bakken til Luhut; på veien ned til Horona'im høres angstfulle klagerop over ødeleggelsen.
Giidho ka giluwo yo madhi Luhith, gi ywak malit ka gidhi; e yo maridore kadhi Horonaim kendo ywak malit mar kethruok winjore.
6 Fly, redd eders liv! Bli som hjelpeløse mennesker i ørkenen!
Ringuru! Ringuru ukony ngimau; muchal gi bungu manie thim!
7 Fordi du satte din lit til dit gods og dine skatter, skal også du bli hærtatt, og Kamos skal gå i fangenskap, hans prester og hans høvdinger alle sammen.
Nikech ugeno kuom timbeu kod mwandu mau, un bende nomaku, kendo Kemosh noter e twech, kanyakla gi jodolo mage kod jotelo mage.
8 Og en ødelegger skal komme over hver by, og ingen by skal gå fri; dalen skal gå til grunne og sletten bli ødelagt, som Herren har sagt.
Jaketh gik moko nobi e dala ka dala kendo onge dala ma notony. Holo noum kendo got mar mesa nomuki, nikech Jehova Nyasaye osewacho.
9 Gi Moab vinger! For i flyvende fart skal det dra ut, og dets byer skal bli til en ørken, så ingen bor i dem.
Ket chumbi kuom Moab, nimar enotieke; miechgi nodongʼ gunda, maonge ngʼama nodagi eigi.
10 Forbannet være den som gjør Herrens gjerning med lathet, og forbannet være den som holder sitt sverd fra blod!
“Okwongʼ ngʼat mayom yom e tich Jehova Nyasaye! Okwongʼ ngʼat ma okano liganglane ma ok ochwerogo remo!
11 Moab har levd i ro fra sin ungdom av; det har ligget stille på sin berme og er ikke blitt tappet om fra kar til kar og er ikke gått i fangenskap; derfor har det beholdt sin smak, og dets duft er ikke forandret.
“Moab oseyweyo chakre tin-ne, ka divai mowe mos e aguche, ma ok ool koa ei agulu achiel kiloko machielo kendo pod ok odhi e twech. Omiyo ndhathe pod nikare, kendo tik mare ok olokore.”
12 Se, derfor skal dager komme, sier Herren, da jeg sender det vintappere, og de skal legge det på hell og tømme dets kar og knuse dets krukker.
Jehova Nyasaye wacho niya, “Kinde biro, ma anaor ji manopuke oko, kendo gini ole oko; giniwe agulni mage nono kendo toyo agulni mage.
13 Da skal Moab ha skam av Kamos, likesom Israels hus hadde skam av Betel, som de satte sin lit til.
Eka Moab wiye nokuodi gi Kemosh, mana kaka od Israel wiye nokuot, kane gin-gi geno kuom Bethel.
14 Hvorledes kan I si: Vi er helter og djerve krigsmenn?
“Ere kaka inyalo wacho ni, ‘Wan jokedo, ji mathuondi maroteke e lweny’?”
15 Moab blir ødelagt, og de stiger op i dets byer, og dets utvalgte unge menn stiger ned for å slaktes, sier kongen, hvis navn er Herren, hærskarenes Gud.
Ruoth, ma nyinge Jehova Nyasaye Maratego wacho niya, “Moab nokethi kendo mier mage nomonji; yawuote mabeyo noter e kar nek.
16 Moabs nød er nær, og dets ulykke kommer hastig.
Podho mar Moab osechopone; masichene nobi mapiyo.
17 Ha medynk med det, alle I som bor rundt omkring det, og alle I som kjenner dets navn! Si: Hvor det er blitt knekket, det sterke spir, den herlige stav!
Ywageuru, un jogo duto modak machiegni kode, un jogo duto mongʼeyo humbe; wachuru ni, ‘Mano kaka otur odunga mar loch maratego, mano kaka otur ludh duongʼ!’
18 Stig ned fra din herlighet og sett dig i et tørt land, du Dibons datter som bor i byen! For Moabs ødelegger stiger op imot dig, han ødelegger dine festninger.
“Auru malo e duongʼu ulor piny kendo ubedi e lowo motwo, yaye jodak mar Nyar Dibon, nimar ngʼama oketho Moab nobi mondo oked kodu, kendo otiek miechu madongo mochiel motegno gohinga.
19 Still dig ved veien og se ut, du som bor i Aroer! Spør de flyktende og undkomne, si: Hvad har hendt?
Chunguru e bath yo kendo ungʼi, un joma odak Aroer. Penj dichwo maringo kod dhako maringo, ni, Angʼo mosetimore?
20 Moab er blitt til skamme, for det er knust. Hyl og skrik! Kunngjør ved Arnon at Moab er ødelagt!
Okuod wi Moab, nimar ongʼinje matindo tindo. Dengi kendo iywag matek! Land e Arnon ni Moab okethi.
21 Dommen er kommet over slettelandet, over Holon og over Jahsa og over Mofa'at
Ngʼado bura osebiro e got mar mesa kuom Holon, Jaza kod Mefath,
22 og over Dibon og over Nebo og over Bet-Diblata'im
kuom Dibon, Nebo kod Beth Diblathaim,
23 og over Kirjata'im og over Bet-Gamul og over Bet-Meon
kuom Kiriathaim, Beth Gamul kod Beth Mion,
24 og over Kerijot og over Bosra og over alle byene i Moabs land, fjernt og nær.
kuom Kerioth gi Bozra, kuom mier duto mag Moab, man mabor kod mago man machiegni.
25 Moabs horn er avhugget, og dets arm er brutt, sier Herren.
Tung Moab ongʼad oko; bade otur,” Jehova Nyasaye ema owacho.
26 Gjør det drukkent, fordi det har ophøiet sig mot Herren! Moab skal velte sig i sitt spy og bli til latter, det også.
“Kete omer, nimar osetamore winjo Jehova Nyasaye. We Moab odwanyre e ngʼokne; we obed gima ijaro.
27 Eller var ikke Israel til latter for dig? Eller er det grepet blandt tyver, siden du ryster på hodet så ofte du taler om det?
Donge Israel ema ne ijaro? Bende nomake e dier jokwoge, ma itengʼone wiyi gi achaya sa moro amora miwuoyo kuome?
28 Forlat byene og bo på fjellet, I Moabs innbyggere, og bli lik duen som bygger rede på den andre siden av kløftens gap!
Jwangʼuru miechu kendo udagi e kind lwendni, un joma odak Moab. Chaluru ka akuch odugla maloso ode e dho rogo.
29 Vi har hørt om Moabs veldige overmot, om dets storaktighet, dets overmot, dets opblåsthet og dets stolte hjerte.
“Wasewinjo sunga mar Moab, sungane mokadhore gi miriambo, sunga mare gi jendeke mare kod ngʼayi mar chunye.”
30 Jeg kjenner dets overmot, sier Herren, og dets tomme skryt; tomhet er det de har gjort.
Jehova Nyasaye wacho niya, “Angʼeyo mirimbe to oonge tiende, kendo ngʼayi mage ok nyal gimoro.
31 Derfor jamrer jeg over Moab, over hele Moab klager jeg; over mennene i Kir-Heres må en sukke.
Emomiyo aywak kadengo kuom Moab, nimar kuom Moab duto aywak, aywago jo-Kir Hareseth.
32 Som Jaser gråter, gråter jeg over dig, du Sibmas vintre! Dine kvister gikk ut over havet, de nådde like til Jasers hav; over din frukthøst og din vinhøst faller en ødelegger.
Aywagou, kaka Jazer ywak, yaye mzabibu mag Sibma. Bedeni kar machopo e nam; negichopo nyaka e nam mar Jazer. Jaketh gik moko osepodho e olembegi mochiek kod olemo mar mzabibu.
33 Og glede og fryd blir borte fra den fruktbare mark og fra Moabs land, og på vinen i persekarene gjør jeg ende; ingen skal trede persen med frydeskrik; det lyder frydeskrik som ikke er frydeskrik
Ilo gi mor orumo e puoth olembe kod puothe mag Moab. Asechungo chwer mar divai koa e kuonde mibiyogie; onge ngʼama nyonogi gi koko mar ilo. Kata obedo ni nitiere koko, ok gin koko mar ilo.
34 Det lyder skrik fra Hesbon like til El'ale, ja like til Jahas, fra Soar til Horona'im, den treårige kvige; for også Nimrims vann blir til ørkener.
“Dwond ywak mag-gi winjore koa Heshbon nyaka Eleale gi Jahaz, koa Zoar nyaka chop Horonaim gi Eglath Shelishiya, nimar kata pige mag Nimrim bende osetwo.
35 Og jeg utrydder av Moab, sier Herren, hver den som stiger op på en haug og brenner røkelse for sine guder.
E Moab anatiek jogo matimo misengini e kuonde motingʼore gi malo, kendo ma wangʼo ubani ne nyisechegi,” Jehova Nyasaye ema owacho.
36 Derfor klager mitt hjerte likesom fløiter over Moab, mitt hjerte klager likesom fløiter over mennene i Kir-Heres; derfor går det til grunne det som Moab har samlet sammen, dets opsparte gods.
“Omiyo chunya ywagorene Moab ka asili; oywagore ka asili ne jo-Kir Hareseth. Mwandu mane giyudo oserumo.
37 For hvert hode er skallet og hvert skjegg avraket; på alle hender er det flenger og om lendene sekk.
Wich ka wich oliel kendo yie tik ka yie tik ongʼad oko; lwedo ka lwedo otongʼ oko kendo nungo ka nungo oum gi law ywak.
38 På alle Moabs tak og på dets gater er hele folket bare veklage; for jeg har knust Moab lik et kar som ingen bryr sig om, sier Herren.
Ewi tat udi duto man Moab kendo e laru mar galamoro onge gimoro makmana ywak, nimar aseketho Moab ka agulu motore maonge ngʼama dwaro,” Jehova Nyasaye ema owacho.
39 Hvor forferdet det er, hvor de hyler! Se hvorledes Moab vender ryggen til! Hvor det er blitt til skamme! Moab blir til latter og til en forferdelse for alle dem som bor rundt omkring det.
“Mano kaka otieke! Mano kaka gidengo! Mano kaka Moab loko ngʼeye kopondo nikech wichkuot! Moab osebedo gir ajara, gima bwogo ji duto man bute.”
40 For så sier Herren: Se, han flyver som en ørn og breder sine vinger ut over Moab.
Ma e gima Jehova Nyasaye wacho: “Ne! Otenga fuyo kochiko piny, oyaro bwombene ewi Moab.
41 Byene blir inntatt, borgene blir stormet, og Moabs kjemper blir på den dag til mote som en kvinne i barnsnød.
Kerioth nomaki kendo kuondegi mag pondo nokaw. E odiechiengno chunje mag jolwenj Moab nochal gi chuny dhako mamuoch kayo.
42 Og Moab ødelegges, så det ikke mere er et folk, fordi det har ophøiet sig mot Herren.
Moab notieki kaka oganda nikech ne otamore winjo Jehova Nyasaye.
43 Gru og grav og garn over dig, du Moabs innbygger, sier Herren.
Masira maduongʼ gi bur matut kod otegu ritou, yaye jo-Moab,” Jehova Nyasaye ema owacho.
44 Den som flyr for gruen, skal falle i graven, og den som kommer op av graven, skal fanges i garnet; for jeg lar hjemsøkelsens år komme over Moab, sier Herren.
“Ngʼatno manotem tony nikech masira nolwar e bur matut, ngʼatno manotem kawuok ei bur matut, nomak gi obadho; nimar anakel magi kuom Moab e higa mar kum,” Jehova Nyasaye ema owacho.
45 I Hesbons skygge står flyktninger uten kraft; for det farer ild ut fra Hesbon og en lue fra Sihon, og den fortærer Moabs kinn og ufreds-ættens isse.
“E tipo mar Heshbon joma noringo odongʼ ka ok nyal, nimar mach osemoko liel Heshbon kendo ligek mach osewuok e dier Sihon; owangʼo lela wangʼ Moab, kod choke wich mag jongʼayigo!
46 Ve dig, Moab! Fortapt er Kamos' folk; for dine sønner føres bort i fengsel og dine døtre i fangenskap.
Mano kaka inine malit, yaye Moab! Jo-Kemosh otieki; yawuoti oter e twech, kendo nyigi oket wasumbini.
47 Men i de siste dager vil jeg gjøre ende på Moabs fangenskap, sier Herren. Her ender dommen over Moab.
“Kata kamano anaduog gweth mag Moab e ndalo mabiro,” Jehova Nyasaye ema owacho. Ma e giko mar ngʼadone Moab bura.
