< Jeremias 48 >

1 Om Moab. Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve over Nebo, for det er ødelagt; Kirjata'im er blitt til skamme, det er inntatt; festningen er blitt til skamme og slått med redsel.
Hina Gode Bagadedafa da Moua: be soge amoma misunu hou amane olelei, “Nibou fi dunu ilima asigima! Bai ilia moilai da wadela: lesi dagoi. Ha lai dunu da Giliada: ime moilai bai bagade lale, ea gasa bagade gagili sali diasu mugululi, ea fi dunu gogosiama: ne ilima hasalasi.
2 Med Moabs ry er det forbi; i Hesbon legger de op onde råd mot det: Kom, la oss utrydde det, så det ikke mere er et folk! Også du Madmen skal bli målløs, efter dig skal sverdet fare.
Moua: be ea gasa bagade hou da wadela: lesi dagoi. Ha lai dunu da Hesiabone moilai bai bagade lale, Moua: be fi huluane wadela: lesimusa: ilegelala. Ha lai dadi gagui dunu da Doulasi Dunu moilaiga doagala: musa: ahoasea, hasalasimu.
3 Det lyder skrik fra Horona'im: herjing og stor ødeleggelse.
Holona: ime moilai bai bagade dunu da bagade wele sia: sa, ‘Gugunufinisisu! Gegesu manebe!’
4 Moab er ødelagt; dets barn opløfter skrik.
Moua: be da wadela: lesi dagoi. Mano ilia dinanebe nabima!
5 For gråtende går de opover bakken til Luhut; på veien ned til Horona'im høres angstfulle klagerop over ødeleggelsen.
Ilia dinanebe nabima! Logo amo da Liuhidi moilaiga heda: sa, amola Holona: ime amoga doaga: sa, amoga ilia da digini ahoa.
6 Fly, redd eders liv! Bli som hjelpeløse mennesker i ørkenen!
Ilia da amane sia: sa, ‘Hedolo! Dilia esalusu gaga: ma: ne, hehenama! Hafoga: i sogega sigua dougi defele hobeama!’
7 Fordi du satte din lit til dit gods og dine skatter, skal også du bli hærtatt, og Kamos skal gå i fangenskap, hans prester og hans høvdinger alle sammen.
Moua: be fi dunu! Dilia da dilia gasa dafawaneyale dawa: i. Be wali dilia da enoga hasalasi dagoi ba: mu. Dilia ogogosu ‘gode’ Gimosie amola ea ouligisu dunu amola gobele salasu dunu da mugululi asi dagoi ba: mu.
8 Og en ødelegger skal komme over hver by, og ingen by skal gå fri; dalen skal gå til grunne og sletten bli ødelagt, som Herren har sagt.
Moilai huluanedafa da wadela: lesi dagoi ba: mu. Afae da hame dialumu. Fago amola umi amola soge huluane da wadela: lesi dagoi ba: mu. Na, Hina Gode, da sia: i dagoi.
9 Gi Moab vinger! For i flyvende fart skal det dra ut, og dets byer skal bli til en ørken, så ingen bor i dem.
Moua: be ea bogoi dawa: digima: ne, uli dogoi da: iya igi wanonesima. E da hedolowane wadela: lesi dagoi ba: mu. Ea moilai huluane da mugului dagoi ba: mu amola amo ganodini, dunu da bu hame esalumu.”
10 Forbannet være den som gjør Herrens gjerning med lathet, og forbannet være den som holder sitt sverd fra blod!
(Nowa da Hina Gode Ea hawa: hamosu higale hamobe, ema gagabusu aligima: ne ilegemu da defea. Nowa da ea gegesu gobiheiga dunu eno hame hedofasa, ema gagabusu aligima: ne ilegemu da defea.)
11 Moab har levd i ro fra sin ungdom av; det har ligget stille på sin berme og er ikke blitt tappet om fra kar til kar og er ikke gått i fangenskap; derfor har det beholdt sin smak, og dets duft er ikke forandret.
Hina Gode da amane sia: i, “Moua: be da eso huluane gaga: iwane esalu. Ea fi da hamedafa mugululi asi ba: i. E da waini hano amo da ganagu eno enoga hame soga: sali agoane. Ea gawini ba: su da hame wadela: lesi, noga: i gala.
12 Se, derfor skal dager komme, sier Herren, da jeg sender det vintappere, og de skal legge det på hell og tømme dets kar og knuse dets krukker.
Amaiba: le, wali, eso da misunu amoga Na da dunu amo Moua: be waini hano agoane sogadigima: ne, asunasimu. Ilia da Moua: be waini faigelei amo hagia: le goudane fifili wadela: lesimu.
13 Da skal Moab ha skam av Kamos, likesom Israels hus hadde skam av Betel, som de satte sin lit til.
Amasea, Isala: ili dunu da musa: ilia ogogosu ‘gode’ Bedele ema dafawaneyale dawa: i be ema dafawaneyale dawa: su hou yolesi, amo defele Moua: be dunu da ilia ogogosu ‘gode’ Gimosie ema dafawaneyale dawa: su hou yolesimu.
14 Hvorledes kan I si: Vi er helter og djerve krigsmenn?
Moua: be dunu! Dilia abuliba: le hidale, dilia da gasa bagade gegesu dunu gegesu ganodini adoba: i dagoi, amo udigili sia: sala: ?
15 Moab blir ødelagt, og de stiger op i dets byer, og dets utvalgte unge menn stiger ned for å slaktes, sier kongen, hvis navn er Herren, hærskarenes Gud.
Moua: be soge amola ea moilai huluane da wadela: lesi dagoi. Ea ayeligi dunu noga: idafa huluane da medole legei dagoi ba: sa. Na da Hina Bagade, Hina Gode Bagadedafa, amola Na da sia: i dagoi.
16 Moabs nød er nær, og dets ulykke kommer hastig.
Moua: be ea wadela: mu eso amola ea mugulumu eso da gagadenena mana.
17 Ha medynk med det, alle I som bor rundt omkring det, og alle I som kjenner dets navn! Si: Hvor det er blitt knekket, det sterke spir, den herlige stav!
Dilia dunu amo gadenene esala amola dunu huluane amo da ea musa: gasa bagade hou dawa: dunu! Ema asigiba: le, da: i dioma! Amane sia: ma, ‘Ea gasa bagade ouligisu hou da wadela: lesi dagoi. Ea gasa amola ea hadigi da bu hamedafa ba: mu.’
18 Stig ned fra din herlighet og sett dig i et tørt land, du Dibons datter som bor i byen! For Moabs ødelegger stiger op imot dig, han ødelegger dine festninger.
Dilia dunu amo da Daibone moilai bai bagade ganodini esala! Eno dunu da dilima nodosu. Be wali amo hadigi sogebi yolesili, osobo dou amoga fima. Moua: be e wadela: lesimu dunu da doaga: i dagoi. E da Moua: be ea gasa bagade gagili sali diasu amo mugului dagoi.
19 Still dig ved veien og se ut, du som bor i Aroer! Spør de flyktende og undkomne, si: Hvad har hendt?
Dilia Aloua moilai amo ganodini esalebe dunu! Logo bega: ouleloma! Dunu amo da hobeale ahoanebe ba: sa, ilima adi hou da Moua: bema doaga: i dagoi, amo adole ba: ma.
20 Moab er blitt til skamme, for det er knust. Hyl og skrik! Kunngjør ved Arnon at Moab er ødelagt!
Ilia da bu adole imunu, ‘Moua: be da dafai dagoi. Ema asigiba: le, dima! Bai e da gogosiasu lai dagoi. Anone Hano bega: amo Moua: be da wadela: lesi dagoi ha: giwane sia: ma.’
21 Dommen er kommet over slettelandet, over Holon og over Jahsa og over Mofa'at
Na da agolo da: iya umi soge moilai amoma fofada: i dagoi. Amo da Houlone amola Yasa, Mefa: ia: de, Daibone, Nibou, Bede Dibalada: ime, Giliada: ime, Bedega: imuli, Bedemioune, Giliode amola Bosela. Moilai huluane, gadenene amola sedaga, amo da Na fofada: su ba: i dagoi.
22 og over Dibon og over Nebo og over Bet-Diblata'im
23 og over Kirjata'im og over Bet-Gamul og over Bet-Meon
24 og over Kerijot og over Bosra og over alle byene i Moabs land, fjernt og nær.
25 Moabs horn er avhugget, og dets arm er brutt, sier Herren.
Moua: be ea gasa fi hou da goudanesi dagoi. Ea gasa huluane da wadela: lesi dagoi. Na, Hina Gode, da sia: i dagoi.”
26 Gjør det drukkent, fordi det har ophøiet sig mot Herren! Moab skal velte sig i sitt spy og bli til latter, det også.
Hina Gode da amane sia: i, “Moua: be amo feloama: ne hamoma! E da Nama odoga: i dagoi. Moua: be da hi isoi amo da: iya bebesomu. Amola eno dunu amo ba: beba: le, oufesega: mu.
27 Eller var ikke Israel til latter for dig? Eller er det grepet blandt tyver, siden du ryster på hodet så ofte du taler om det?
Moua: be fi! Dawa: ma! Dilia da Isala: ili dunu ilima oufesega: su. Abuliba: le? Ilia da wamolasu dunuma gilisibala: ?
28 Forlat byene og bo på fjellet, I Moabs innbyggere, og bli lik duen som bygger rede på den andre siden av kløftens gap!
Dilia Moua: be sogega esalebe dunu! Dilia moilai yolesima! Agolo gafulu amoga esalomusa: masa! Dafe sio da gafulu la: idi ea bibibi amo defele bibila masa. Dilia amo defele hamoma!
29 Vi har hørt om Moabs veldige overmot, om dets storaktighet, dets overmot, dets opblåsthet og dets stolte hjerte.
Moua: be fi da gasa fi hamosa. Na da nabi dagoi. Ilia hidale gasa fili, ilia hou da eno dunu huluane ilia hou baligisa amo hidale dawa: sa.
30 Jeg kjenner dets overmot, sier Herren, og dets tomme skryt; tomhet er det de har gjort.
Na, Hina Gode, da ilia gasa fi hou dawa: Ilia hidasu hou da hamedei liligi agoane ba: mu, amola ilia hawa: hamobe liligi da hame dialumu.
31 Derfor jamrer jeg over Moab, over hele Moab klager jeg; over mennene i Kir-Heres må en sukke.
Amaiba: le, Na da Moua: be esalebe dunu huluane dawa: sea, dimu. Amola Ge Helese dunu amo dawa: sea, dimu.
32 Som Jaser gråter, gråter jeg over dig, du Sibmas vintre! Dine kvister gikk ut over havet, de nådde like til Jasers hav; over din frukthøst og din vinhøst faller en ødelegger.
Na da Ya: isa dunuma dawa: iba: le disu. Be Na da Sibima dawa: sea, baligili dimu. Sibima moilai bai bagade! Di da fedege agoane waini efe amo ea amoda da Bogoi Hano Wayabo amo baligili, Ya: isa moilai bai bagadega doaga: sa. Be wali dia mugi oubiga fage ligi amola dia waini fage da wadela: lesi dagoi.
33 Og glede og fryd blir borte fra den fruktbare mark og fra Moabs land, og på vinen i persekarene gjør jeg ende; ingen skal trede persen med frydeskrik; det lyder frydeskrik som ikke er frydeskrik
Moua: be nasegagi soge da hahawane hou fisi dagoi. Na da waini hano waini fage banenesisu amoga mae masa: ne logo ga: i. Waini hano hamosu dunu da hahawane wele sia: su be wali hame ba: sa.
34 Det lyder skrik fra Hesbon like til El'ale, ja like til Jahas, fra Soar til Horona'im, den treårige kvige; for også Nimrims vann blir til ørkener.
Hesiabone amola Ilia: ile dunu fi da bagade wele sia: be. Dunu huluane asili Ya: iha: se moilai bai bagadega doaga: sea da amo wele sia: su naba. Soue, Holona: ime amola Egela: de Sielisiaia, amo fi huluane da ilia wele sia: su naba. Amola Nimilimi Hano fonobahadi da hafoga: i dagoi.
35 Og jeg utrydder av Moab, sier Herren, hver den som stiger op på en haug og brenner røkelse for sine guder.
Moua: be fi dunu da ilia ogogosu ‘gode’ ilima ilia nodone sia: ne gadosu sogebi amoga gobele salasu hou hamonana. Be Na da ilia logo hedofamu. Na, Hina Gode da sia: i dagoi.
36 Derfor klager mitt hjerte likesom fløiter over Moab, mitt hjerte klager likesom fløiter over mennene i Kir-Heres; derfor går det til grunne det som Moab har samlet sammen, dets opsparte gods.
Amaiba: le, Na da Moua: be fi dunu amola Ge Helese dunu ilima asigiba: le, dunu amo da bogoi idigisa amoga baidama dusa, amo defele heawini da: i diosa. Bai ilia musa: gagui liligi huluane da fisi dagoi.
37 For hvert hode er skallet og hvert skjegg avraket; på alle hender er det flenger og om lendene sekk.
Ilia huluane da ilia dialuma hinabo amola ilia mayabo waga: i dagoi. Ilia da ilila: lobo fa: ginisisi amola ilia da wadela: i abula eboboi gasisasali dagoi.
38 På alle Moabs tak og på dets gater er hele folket bare veklage; for jeg har knust Moab lik et kar som ingen bryr sig om, sier Herren.
Diasu gadodili amola moilai mogoa sogebi amo ganodini, didigia: lalebe fawane naba. Bai dunu da ganagu amo dunu huluane higabeba: le goudasa, amo defele Na da Moua: be fi goudanesi.
39 Hvor forferdet det er, hvor de hyler! Se hvorledes Moab vender ryggen til! Hvor det er blitt til skamme! Moab blir til latter og til en forferdelse for alle dem som bor rundt omkring det.
Moua: be da goudai dagoi. Wele sia: ma! Moua: be da gogosiasu lai dagoi. E da mugului dagoi. Amola, fifi asi gala da ilia soge sisiga: le fi diala da ilima oufesega: sa. Na Hina Gode da sia: i dagoi.”
40 For så sier Herren: Se, han flyver som en ørn og breder sine vinger ut over Moab.
Hina Gode da ilegei dagoi. Dunu fi eno da buhiba amo ea ougia ilua: lebe defele, Moua: be ilima doagala: mu.
41 Byene blir inntatt, borgene blir stormet, og Moabs kjemper blir på den dag til mote som en kvinne i barnsnød.
Amasea, Moua: be ea moilai amola gagili sali diasu huluane lai dagoi ba: mu. Amo esoga, Moua: be dadi gagui dunu da uda ea mano lamu gadenebeba: le beda: sa, amo defele bagade beda: mu.
42 Og Moab ødelegges, så det ikke mere er et folk, fordi det har ophøiet sig mot Herren.
Moua: be da wadela: lesi dagoi ba: mu. E da fidafa agoane bu hame ba: mu. Bai amo fi da Nama odoga: i dagoi.
43 Gru og grav og garn over dig, du Moabs innbygger, sier Herren.
Moua: be fi dunu dafawane gugunufinisima: ne, beda: su hou, uli dogoi amola sani fawane da momagele diala. Hina Gode da amo ilegei dagoi.
44 Den som flyr for gruen, skal falle i graven, og den som kommer op av graven, skal fanges i garnet; for jeg lar hjemsøkelsens år komme over Moab, sier Herren.
Nowa da beda: su hou amoga hobeamusa: dawa: sea da uli dogoi ganodini dafamu amola nowa da uli dogoi amo si dasea amola bu heda: le hobeasa, e da eno sani amo ganodini sa: imu. Bai Hina Gode da Moua: be ea wadela: su eso ilegei dagoi.
45 I Hesbons skygge står flyktninger uten kraft; for det farer ild ut fra Hesbon og en lue fra Sihon, og den fortærer Moabs kinn og ufreds-ættens isse.
Gasa hamedei mugululi asi dunu da Hesiabone (musa: hina bagade Saihone da ouligisu) amo ganodini gaga: ma: ne wamoaligimusa: dawa: lala. Be amoga lalu sawa: da heda: lalebe. Moua: be fi dunu da gegesu hahawane ba: su. Be wali ilia alalo amola goumi da laluga nei dagoi ba: sa.
46 Ve dig, Moab! Fortapt er Kamos' folk; for dine sønner føres bort i fengsel og dine døtre i fangenskap.
Moua: be dunuma asigima! Ilia da ogogosu ‘gode’ Gimosie ema nodone sia: ne gadosu. Be ilia huluane da wadela: lesi dagoi, amola ilia egefe amola idiwi da ga udigili hawa: hamomusa: hiouginana asi dagoi ba: sa.
47 Men i de siste dager vil jeg gjøre ende på Moabs fangenskap, sier Herren. Her ender dommen over Moab.
Be hobea Hina Gode da Moua: be soge amoma bu hahawane hou imunu. Amo hou huluane, Hina Gode da Moua: be amoma hamoma: ne sia: i dagoi.

< Jeremias 48 >