Jeremias 42
1 Da kom alle hærførerne, både Johanan, Kareahs sønn, og Jesanja, Hosajas sønn, og alt folket, både små og store,
Hichun gal lamkai jouse, Kareah chapa Johanan leh Hoshaiah chapa Jezariah jaonan, chule mipite jouse aneopen’a pat alenpen geiyin, Jeremiah kom ahin naiyun.
2 og de sa til profeten Jeremias: La oss bære frem vår ydmyke bønn for dig og bed for oss til Herren din Gud for hele denne rest av folket - for bare nogen få er vi igjen av de mange, således som du selv ser oss her -
Amahon Jeremiahthemgaopa jah’a “Keiho ding in Pakai na-Pathen kom’a nei taopeh un. Nang in namu hi ahi, simkham lou keiho cheng, lhomcha bouhi dalhah’a um kahitauve. Keiho hi masang’a toh tekah thei kahitapouve.
3 at Herren din Gud vil la oss få vite hvilken vei vi skal gå, og hvad vi skal gjøre.
Keiho neitaopeh un, ajeh chu, Pakai na-Pathen chun kachena diu leh kaboldiu, eihiltei ding’u ahi,” atiuve.
4 Profeten Jeremias sa til dem: Jeg skal gjøre det; jeg vil bede til Herren eders Gud efter eders ord, og hvert et ord Herren svarer eder, skal jeg forkynne eder; jeg skal ikke holde et eneste ord skjult for eder.
Jeremiah in adonbut in, “Aphai, nanghon nangeh bang un, Pakai na-Pathen u heng’a keima taoving’e. Chule Pakaiyin nangho ding’a ahinsei chanchu, imlou hel’a kaseipeh ding nahiuve,” ati.
5 Da sa de til Jeremias: Herren være et sant og trofast vidne imot oss, dersom vi ikke gjør efter hvert ord som Herren din Gud sender dig til oss med!
Hichun amahon Jeremiah jah’a, “Keiho ding’a Pakai na-Pathen in nangkom’a ahinsei bang bang’a katoh louva ahile, Pakai chu kitah tah in kachung uva sakhin pang jeng hen.
6 Enten det er godt eller ondt, vil vi lyde Herrens, vår Guds røst, som vi sender dig til, forat det må gå oss vel, når vi lyder Herrens, vår Guds røst.
Apha hihen aphalou hijongle, keihon Pakai i-Pathen u thusei chu kangai diu ahi. Ajeh chu keihon nangma Pathen heng’a taoding’a kasol’u nahi. Chule keihon ama thu kangaiyu leh keiho ding’a imajouse apha hiding ahi,” atiuve.
7 Ti dager efter kom Herrens ord til Jeremias.
Nisom jouvin, Pakaiyin Jeremiah heng’a thu ahinsei yin,
8 Og han kalte til sig Johanan, Kareahs sønn, og alle hærførerne som var med ham, og alt folket, både små og store,
Hichun Jeremiah in Kareah chapa Johanan leh adang galbol lamkai ho jouse, chule mipi ho jouse chu, aneopen’a pat alenpen geiyin, abonchauvin akoukhom soh keiyin,
9 og han sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud, som I sendte mig til for å bære frem eders ydmyke bønn for hans åsyn:
Amaho jah’a nanghon Pakai Israel Pathen heng’a na ngaichat u thum ding’a neisol’u ahin, Ama chun hitin aseiye.
10 Dersom I blir i dette land, så vil jeg bygge eder op og ikke bryte eder ned, plante eder og ikke rykke eder op; for jeg angrer det onde jeg har gjort eder.
Nangho hiche gamsung’a hin chengden uvin. Nangho lungdetteh a nachen den ule, keiman nangho kaphu detdiu, kabodoh louhel ding nahiuve. Ajeh chu keiman nachung uva thilse kabolsa chengse chu phamo kasan, kalung kakheltai, ati.
11 Frykt ikke for Babels konge, som I nu frykter for, frykt ikke for ham, sier Herren; for jeg er med eder og vil frelse eder og fri eder av hans hånd.
“Nanghon Babylon lengpa chu kicha hih un, Ajeh chu keiman nangho ka umpiuva, ama thahat a kon’a kahuhdoh ding nahiuve,” tin Pakaiyin aseiye.
12 Og jeg vil la eder finne barmhjertighet, og han skal forbarme sig over eder og la eder vende tilbake til eders land.
Keiman nangho ka khoto jal uva chu, amatah in nangho nahepi thei nading uva, hepina lungthim kapeh ding, chutengle aman nangho nagam sung uva nachensah diu ahi.
13 Men dersom I sier: Vi vil ikke bli i dette land, og I ikke lyder Herrens, eders Guds røst,
Amavang, nanghon Pakai na-Pathen’u thusei hi nangaidauva, keiho hiche gamsung’a chengpou ving’e natiuva;
14 men sier: Nei, vi vil gå til Egyptens land, så vi kan slippe å se krig og høre basunens lyd og hungre efter brød, og der vil vi bli,
Keiho Egypt gam’a cheuving ting, gal kisat umlouna chule gilkel thoh louna, chu kom’a gacheng tauving’e, natiuleh,
15 så hør nu derfor Herrens ord, I som er blitt igjen av Juda: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dersom I setter eder fore å dra til Egypten, og I drar dit for å bo der,
Pakai thusei hi phaten ngaiyun, “Nangho Judah mite dalhah’a um amoh chengse, Thaneipen Pakai, Israel Pathen chun hitin aseiye.” “Nangho nacheuva Egypt gam’a chu, nanghon nagin gin’u gal kisat
16 da skal sverdet I frykter for, nå eder der i Egyptens land, og hungeren som I er redde for, skal følge eder i hælene der i Egypten, og der skal I dø.
Chuche gam’a chu, nanghon nagin gin’u gal kisat chun nahin phahdiu, chule nakichat pen’u kellha chun nanung’u ahin juipeh ding ahi. Chutengle nangho hiche gam’a chu nathiden ding’u ahi.
17 Og alle de menn som har satt sig fore å dra til Egypten for å bo der, de skal dø ved sverd, hunger og pest, og ingen av dem skal bli igjen og slippe fra den ulykke som jeg lar komme over dem.
Koi hijongle, Egypt gam’a chea chengden ding’a kigo ho jouse chung’a, hiche hamsetna chu chuding ahi. Nangho gal’a nathidiu, kelthoh a nathidiu chule natna hsea nathigam diu ahi. Chuteng keiman kalhunsah hiche hamsetna-a kon’a ajamdoh koimacha umlou helding ahi,” ati.
18 For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Likesom min vrede og harme blev utøst over Jerusalems innbyggere, således skal min harme bli utøst over eder når I kommer til Egypten, og I skal bli til en ed og til en forferdelse og en forbannelse og til spott, og I skal ikke mere se dette sted.
Thaneipen Pakai Israel Pathen in hitin aseiye, “Jerusalem mite chung’a kalungsatna hoise kabuh lhah khum bang’a, Egypt gam’a gachenglut nangho jouse chung’a jong kabuhlhah khum ding ahi. Chuteng, nangho thet umtah, tijat umtah, gaosap chengle miho nuisat nahidiu ahi. Chule nanghon a itih’a nagam sung’u namukit lou diu ahi.
19 Herren har talt til eder, I som er blitt igjen av Juda: Dra ikke til Egypten! I skal vite at jeg har advart eder idag.
Ngaiyuvin, Vo Judah mite dalhah a umho! Pakaiyin aseiye. Nangho Egypt gam’a che hih uvin. Tunia nangho kahilchah nau thupeh hi suhmil ding gohih beh un.
20 For I farer vill og forspiller eders liv; I har jo selv sendt mig til Herren eders Gud og sagt: Bed for oss til Herren vår Gud og forkynn oss alt det Herren vår Gud sier, og vi vil gjøre det.
Ajeh chu, nanghon Pakai na-Pathen u kom’a nangaichat u thum’a keima neisol’u chun, ipi hijongle Pakaiyin asei jouse chu keihon bol jeng’u ving’e, natiuvin. Ahivang in nalung theng pouve.
21 Og jeg har forkynt eder det idag; men I har ikke hørt på Herrens, eders Guds røst, og på alt det som han sendte mig til eder med.
Hichun, imchep beihel in Pakai thusei jouse nangho kaseipeh tauve. Ahivang in, nanghon Pakai na-Pathen’u thupeh hochu, khatcha nangai pouve.
22 Så skal I nu vite at I skal dø ved sverd, hunger og pest på det sted som I stunder efter å komme til for å bo der.
Hijeh chun, keiman nangho kicheh tah’a kaseipeh nahiuve. Nangho Egypt gamsung’a chu, chemjam’a nathidiu, kelthoh’a nathidiu, chule natna hisea nathi gamdiu ahi,” ati.
