Jeremias 40

1 Dette er det ord som kom til Jeremias fra Herren efterat Nebusaradan, høvdingen over livvakten, hadde løslatt ham fra Rama, da han hentet ham mens han var bundet med lenker midt iblandt alle de fanger fra Jerusalem og Juda som blev bortført til Babel.

Hagi Jeremaiane, maka Jerusalemi kumapi vahe'ene Juda mopafi vahe'enena Babiloni vahe'mo'za zamazeri'za seni nofiteti kina rezmantete'za zamavare'za Babiloni kina ome huzmante'naku vu'za, Rama kumate'ma uhanatizageno'a Babiloni sondia vahete ugota kva ne' Nebusaradani'a Jeremaiama kinama rente'naza seni nofira katufente'ne. Ana hutegeno henka Ra Anumzamo'a Jeremaiana nanekea asami'ne.

2 Høvdingen over livvakten hentet Jeremias og sa til ham: Herren din Gud har forkynt denne ulykke mot dette sted.

Hagi Babiloni sondia vahete ugota kva ne'mo'a Jeremaiana ke higeno egeno amanage huno asami'ne. Ra Anumzana kagri Anumzamo'a huama huno, ama kumatera ama hazenke zana fore hugahie huno hu'ne.

3 Og Herren lot det komme og gjorde som han hadde talt; for I hadde syndet mot Herren og ikke hørt på hans røst, og så hendte dette eder.

Ana hu'neankino Ra Anumzamo'a kema hu'nea kante amage anteno ana maka zana huvagare'ne. Na'ankure Ra Anumzamofo avurera tamagra kumi nehutma Agri nanekea antahita amagera onte'naze. Ana hu'nazagu huno ama ana knazantamimo'a tamagritera fore nehie.

4 Og se, nu har jeg idag løst dig av lenkene om din hånd. Er det godt i dine øine å komme med mig til Babel, så kom, og jeg vil la mitt øie våke over dig. Men er det ikke godt i dine øine å komme med mig til Babel, så la det være! Se, hele landet ligger for dig; hvor det er godt og rett i dine øine å gå, dit kan du gå.

Hu'negu menina ko! Kazante'ma kinama regante'naza seni nofira ama katufe atroe. Hagi kagrama antahisankeno knare'ma haniana, amne nagranena Babiloni vananke'na knare hu'ne ome kegava hugantegahue. Hagi nagrane vu'zamo'ma antahisankeno knare'ma osaniana, nagranena omo. Hianagi inantego kagrama antahisankeno knare'ma haniregama vunaku'ma hanunka, maka mopamo'a kagri kavuga me'neankinka amne vugahane.

5 Og da han ennu ikke vendte sig til nogen kant, sa han: Så vend tilbake til Gedalja, sønn av Akikam, Safans sønn, som Babels konge har satt over Judas byer, og bli hos ham midt iblandt folket, eller gå hvor som helst det er rett i dine øine å gå! Og høvdingen over livvakten gav ham mat og gaver og lot ham fare.

Hagi kagra maninaku'ma hanunka ete vunka, Babiloni kini ne'mo'ma huhampari antegeno'ma Juda mopafima me'nea kumatamima kegavama hu'nea ne', Safani negeho ne' Ahikamu nemofo Gedalia'ma mani'nere vunka, vahe amunompi agrane umanio. Ana'ma osunaku'ma hanunka inantego vunaku'ma hanantega amne vugahane. Anage nehuno sondia vahete kva ne' Nebusaradani'a Jeremaiana ne'zane musezanena nemino atregeno vu'ne.

6 Og Jeremias kom til Gedalja, Akikams sønn, i Mispa, og han blev hos ham midt iblandt folket, blandt dem som var blitt tilbake i landet.

Hagi ana'ma hutegeno'a Jeremaia'a ete Mizpa kumate vuno Ahikamu nemofo Gedali'ene mago'a vahe'ma Juda mopafima zamatrage'zama mani'naza vahe'ene umani'ne.

7 Og da alle hærførerne, som var ute på landsbygden, de og deres menn, hørte at Babels konge hadde satt Gedalja, Akikams sønn, til å styre landet, og at han hadde overgitt til hans opsyn menn og kvinner og små barn og dem av almuen i landet som ikke var blitt bortført til Babel,

Hagi mago'a Juda sondia vahete kva vahe'ene mago'a sondia vahe'ma ka'ma kokampima umani'naza vahe'mo'zama antahizama, Babiloni kini ne'mo'ma Ahikamu nemofo Gedaliama huhampri antegeno ana maka mopane, zamunte omane vene a'ene mofavre naga'ma zamavare'za Babilonima ovu'za zamatrage'zama mani'naza vahete'ma kegava hia nanekea antahi'naze.

8 så kom de til Gedalja i Mispa, både Ismael, Netanjas sønn, og Johanan og Tonatan, Kareahs sønner, og Seraja, Tanhumets sønn, og sønnene til Ofai fra Netofa og Jesanja, ma'akatittens sønn, de og deres menn.

Ana hute'za zamagra Gedalia kenaku Mizpa kumate vu'naze. Hagi anampima vu'nazana Natania nemofo Ismaeliki, Karea nemofo Johananiki, Tanhumeti nemofo Seraiaki, Netofa nagapinti ne' Efai ne' mofavre nagaki, Ma'aka nagapinti ne' Jezani'ene agri nagapinti vene'nemozane maka vu'naze.

9 Og Gedalja, sønn av Akikam, Safans sønn, svor dem og deres menn en ed og sa: Frykt ikke for å tjene kaldeerne! Bli i landet og tjen Babels konge! Så skal det gå eder vel.

Hagi anante Safani negeho ne' Ahikamu nemofo Gedalia'a ana kva vahe'ene, zamagranema vu'naza vahera amanage huno huvempa huno zamasami'ne. Tamagra ama mopafi manineta, Babiloni kini ne' Nebukatnesa eri'za vahe'ma mani'neta agri agoraga mani zankura korora osiho. Na'ankure e'i ana'ma hanazana knare huta manigahaze.

10 Se, jeg blir boende i Mispa for å ta imot de kaldeere som kommer til oss, men I skal samle vin og frukt og olje og legge det i eders kar, og I skal bli i eders byer, som I har tatt til eie.

Hagi menina antahiho, tamagri tamagi eri'na nagra Mizpa kumate manine'na, Babiloni vahe'ma tagri'ma eme tagenaku'ma eterema hanaza zupa, nagra zamagrane keaga hugahue. Hianagi tamagra waini ragane, zafa rgaramine, olivi masavenena kavoramimpi eri atru nehuta, tamagrama erita mani'naza kuma tamimpina maniho.

11 Også alle de jøder som var i Moab og iblandt Ammons barn og i Edom, og de som var i alle andre land, hørte at Babels konge hadde latt en rest av folket bli tilbake i Juda, og at han hadde satt Gedalja, sønn av Akikam, Safans sønn, over dem.

Hagi Juda vahe'mo'zama vu'za e'zama hu'za Moapu mopafine, Amoni vahepine, Idomu mopafine, mago'a mopareganema umani emanima hu'naza vahe'mo'za zamagranema antahizama, Babiloni kini ne'mo'a osi'a vahe'ma zamatrege'za Juda mopafina mani'nageno, Safani negeho Ahikamu nemofo Gedaliama kva azeri otigeno kvama huzmantea nanekema nentahi'za,

12 Og alle disse jøder vendte tilbake fra alle de steder som de var drevet bort til, og kom til Juda land, til Gedalja i Mispa, og de samlet vin og frukt i stor mengde.

Juda vahe'ma zamahe panani'ma hazage'za fre'za maka kazigama umani emanima hu'naregatira Juda mopafi ete e'za, Mizpa kumate'ma Gedalia'ma mani'nere e'naze. Ana hute'za wainine mago'a zafa rgaramina tagiza eri atru hu'naze.

13 Men Johanan, Kareahs sønn, og alle hærførerne, som var ute på landsbygden, kom til Gedalja i Mispa,

Hagi Karea nemofo Johanani'ene ana maka sondia vahete kva vahe'ma, vahe omani kokampima umani naregatira, Gedalia'ma Mizpa kumate'ma mani'nere e'naze.

14 og de sa til ham: Vet du at Ba'alis, Ammons barns konge, har sendt Ismael, Netanjas sønn, for å slå dig ihjel? Men Gedalja, Akikams sønn, trodde dem ikke.

Hagi zamagra anante Gedaliana amanage hu'za asami'naze, kagrira eme kahe frisie huno Amoni kini ne' Balisi'a huntegeno Natania nemofo Ismaeli'ma ne-e hu'za nehaza nanekea antahi'nampi ontahinano? Hianagi Ahikamu nemofo Gedalia'a ana kezamirera antahi amuhara osu'ne.

15 Og Johanan, Kareahs sønn, sa i lønndom til Gedalja i Mispa: La mig gå avsted og slå Ismael, Netanjas sønn, ihjel, uten at nogen får vite det! Hvorfor skal han slå dig ihjel, og hele Juda, som har samlet sig om dig, bli spredt, og den rest som er blitt tilbake av Juda, gå til grunne?

Hagi anante Karea nemofo Johanani'a Mizpa kumate Gedaliana oku'a amanage huno ome asami'ne, kagra hu izo huge'na vu'na vahe'mo'za ontahi'sazama'a, Netania nemofo Ismaelina ome ahe fri'neno. Na'a agafare kagrira kahe frisige'za, amama eme atruma hu'za kagri kagiafima mani'naza Juda vahe'mo'za panani hu'za fresageno, osi'ama mani'naza Juda vahera frigahaze?

16 Men Gedalja, Akikams sønn, sa til Johanan, Kareahs sønn: Gjør ikke det; for det er løgn det du sier om Ismael.

Hianagi Ahikamu nemofo Gedalia'a Karea nemofo Johananina amanage huno kenona hunte'ne. Kagra e'inahu avu'ava zana osuo, na'ankure kagrama Ismaelinku'ma nehana nanekea havige nehane.