< Jeremias 33 >
1 Og Herrens ord kom til Jeremias annen gang, mens han ennu satt fengslet i vaktgården, og det lød så:
Hagi Jeremaia'ma kini ne'mofo kumapima sondia vahe'ma nemanifima, kinama huno mani'nefi mani'negeno, ete nampa 2 zupa Ra Anumzamo asami'nea naneke.
2 Så sier Herren, som gjør det han vil, Herren som uttenker det for også å fullføre det, han hvis navn er Herren:
Ra Anumzama mopama tro huteno, antegeno noma'arema me fatgo hu'nea Anumzanku'ma agi'a Ra Anumzanema hu'za nehaza Ra Anumzamo'a amanage nehie,
3 Rop til mig, og jeg vil svare dig, og jeg vil forkynne dig store og ufattelige ting, ting som du ikke kjenner.
Kagra nantahigege'na keka'arera Nagra ke nona hu'na ranra zantamima fra'ma ki'negenka kenka antahinka'ma osu'nana zantamina eri kaveri hanena ko.
4 For så sier Herren, Israels Gud, om husene i denne by og om husene til Judas konge, som er revet ned til forsvar mot fiendens voller og sverd:
Hagi rankumapima me'nea nonteti'ene, Juda kini vahe'mokizmi nonteti'ma, tapage'ma hu'za kuma keginare'ma omente hihi hu'za mareriza mani'neza ha'ma hu'naza nontaminkura, Ra Anumzana Israeli vahe Anumzamo'a amanage huno hu'ne.
5 De kommer for å stride mot kaldeerne; men det blir bare til å fylle husene med døde kropper av de menn som jeg slår i min vrede og harme, og som ved sin store ondskap har voldt at jeg har skjult mitt åsyn for denne by.
Zamagra Babiloni vahe'enema ha'ma nehu'za anara hugahaze. Ana nehanageno Nagri narimpa ahe'zamo'a teve rukru hiankna nehanige'na, Jerusalemi kumapi vahera narimpa ahezmante'na zamahe frisugeno rankumapina frisaza vahe zamavufagamo'a avitegahie. Na'ankure Jerusalemi kumapima nemaniza vahe'mo'zama nehaza havi avu'ava zamo hanige'na, navugosa rukrahe nehu'na namefi huzamigahue.
6 Se, jeg legger forbinding og lægedom på den og læger dem, og jeg vil la dem se en overflod av fred og trygghet.
Hianagi henka'a ama rankumara Nagra ete eri knare nehu'na, vahe'enena zamazeri kanamaregahue. Ana hanuge'za knare nomani'zampi muse hu'za nemanisage'za mago'enena hara eme huozamantegahaze.
7 Og jeg vil gjøre ende på Judas fangenskap og Israels fangenskap, og jeg vil bygge dem op som i den første tid.
Hagi Israeli vahe'ene Juda vahe'enena kinafintira ete zamavare'na e'na, eme zamazeri so'e hanuge'za ko'ma mani'nazaza hu'za manigahaze.
8 Og jeg vil rense dem fra all deres misgjerning, hvormed de har syndet mot mig, og jeg vil forlate alle deres misgjerninger, hvormed de har syndet og forbrutt sig mot mig.
Hagi zamagra kumi'ma hu'naza kumi'zamia maka sese hunezamante'na, Nagri'ma ha'ma renante'naza kumi'enena maka atre'zmantegahue.
9 Og byen skal være mig til et gledesnavn, til pris og pryd for alle jordens folkeslag, når de får høre om alt det gode jeg gjør imot den, og de skal skjelve og beve når de får se alt det gode og all den fred jeg gir den.
Hagi ana'ma hutesuge'za maka kokankoka vahe'mo'za Jerusalemi kumate'ma maka knare'nare zama eri fore'ma hanua zamofo agenkea nentahi'za, Nagri nagine hihamuni'agura husga hugahaze. Hagi Jerusalemi kuma'mofoma maka zampima azeri knare'ma hanua zamo hanige'za, vahe'mo'za koro nehu'za zamahirahiku hugahaze.
10 Så sier Herren: På dette sted om hvilket I sier: Det er øde, uten mennesker og uten fe - her i Judas byer og på Jerusalems gater, som ligger øde, uten mennesker og uten innbyggere og uten fe, skal det ennu en gang høres
Hagi Ra Anumzamo'a huno, Tamagra huta ama kumamo'a havizantfa higeno, magore huno vahemo'ene zagagafamo'enena omani'ne huta nehuta, Judama me'nea kuma tamimpine Jerusalemi kumapima me'nea ne'onse kantamimpina, magore huno vahe'ene zagagafanena omanitfa hu'ne huta nehaze. Hianagi henka ana kuma tamimpina vahera ete esageta zamagerura antahigahaze.
11 fryds røst og gledes røst, brudgoms røst og bruds røst, rop av dem som sier: Lov Herren, hærskarenes Gud, for Herren er god, hans miskunnhet varer evindelig - dem som bærer frem takkoffer i Herrens hus. For jeg vil gjøre ende på fangenskapet, så landet blir som i den første tid, sier Herren.
Hagi musenkasema nehu'za kiza zokago'ma hanaza zamagerura nentahita, veamo'za eri hagerafinaku'ma nehu'zama hanaza zamageru'enena antahigahaze. Ana nehuta Ra Anumzamofo mono nompima muse ofama eri'za ne-e'zama zagame'ma hanazana amanage hu'za nehanageta antahigahaze. Hankavenentake Ra Anumzamofona humuse huntesanune, na'ankure Ra Anumzamo'a knare hu'neankino, avesiranteno knare avu'ava'ma hunerantea zamo'a mevava huno vugahie hu'za hugahaze. Na'ankure Nagra ete zamazeri so'ema hanuge'za ko'ma mani'naza avamente'ma manisaza zanku anara hugahaze huno Ra Anumzamo'a hu'ne.
12 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Ennu en gang skal det på dette sted som er øde, både uten mennesker og uten fe, og i alle dets byer være et tilhold for hyrder som lar fårene hvile der.
Hagi Monafi sondia vahe'mofo Ra Anumzamo'a huno, Menina ama mopamo'ene maka ranra kuma tamimo'enena havizantfa higeno, magore huno vahemo'ene zagagafamo'enena omanitfa hu'ne. Hianagi henka vahera enemanisage'za, sipisipi kva vahe'mo'zanena sipisipi afu zagazmia zamavare'za knare trazama me'nesirega vanage'za ome mani fru hugahaze.
13 I byene i fjellbygdene, i byene i lavlandet og i byene i sydlandet og i Benjamins land og i landet omkring Jerusalem og i Judas byer skal fårene ennu en gang gå forbi den som teller dem, sier Herren.
Hagi ne'onse agona kokampima me'nea kuma tamimpine, Sefela agupo mopafima me'nea kuma tamimpine, Negevi mopafima me'nea kuma tamimpine, Benzameni naga mopafima me'nea kuma tamimpine, Jerusalemi kuma tava'onte'ma me'nea mopafine, maka Juda mopafima me'nea kuma tamimpinema manisaza vahe'mo'za, ko'ma nehazaza hu'za ete sipisipi afu'zamia hampari'za erinte fatgo hugahaze. Nagra Ra Anumzamo'na ama ana nanekea nehue.
14 Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil opfylle det gode ord jeg har talt om Israels hus og om Judas hus.
Hagi Ra Anumzamo'a huno, Mago kna ne-eankino ana knama esanige'na, Israeli vahe'ene Juda vahe'enema knare'zanku'ma huvempama huzmante'noa nanekea eri knare hugahue.
15 I de dager og på den tid vil jeg la spire frem for David en rettferdig spire, og han skal gjøre rett og rettferdighet i landet.
Hagi ana knafina zafareti kasefa azankuna rehakarufeno mareriaza hu'na, Deviti nagapinti magora fatgo avu'ava'ene ne' azeri oti'nena maka ama mopafi vahera fatgo avu'avateti refko huzmantegahie.
16 I de dager skal Juda bli frelst og Jerusalem bo trygt, og dette er det navn det skal kalles med: Herren, vår rettferdighet.
Hagi ana knafina Juda vahe'mokizmi zamagu nevazisageno, Jerusalemi kumapi vahe'mo'za knazana omanesige'za knare hu'za manigahaze. Ana nehu'za Jerusalemi kumakura hu'za, Ra Anumzamo'a tagri fatgo avu'avazane hu'za agia antemigahaze.
17 For så sier Herren: Det skal aldri fattes en mann av Davids ætt som skal sitte på Israels trone,
Na'ankure Ra Anumzamo'a huno, Deviti nagapintike Israeli vahe kinia mani vava hu'za nevanageno,
18 og av de levittiske presters ætt skal det aldri fattes en mann for mitt åsyn som ofrer brennoffer og brenner matoffer og bærer frem slaktoffer alle dager.
Livae nagapintike pristi vahera fore hu'za nevu'za, Nagri navurera tevefi kre fanane hu ofane, witi ofane, mago'a ofanena huvava hu'za vugahaze.
19 Og Herrens ord kom til Jeremias, og det lød så:
Hagi Ra Anumzamo'a Jeremaiana amanage huno asami'ne,
20 Så sier Herren: Dersom I kan bryte min pakt med dagen og min pakt med natten, så det ikke blir dag og natt i sin tid,
Nagrama masane haninemoke'ma eforema huterema hana'a knama ante'noa kna mago vahe'mo'a eri atresigeno, ru knarera eforera osugaha'e.
21 da skal også min pakt med min tjener David bli brutt, så han ikke får nogen sønn som blir konge og sitter på hans trone, og min pakt med mine tjenere de levittiske prester.
E'i ana kanteke Nagrama huhagerafi huvempa kema hu'na, eri'za vaheni'a Deviti nagapintike kinia mani'za nevanageno, Livae nagapintike pristi vahera mani'za nevu'za Nagri eri'zana erigahazema hu'na huvempama hu'noa nanekea mago vahe'mo'a eri otregahie.
22 Likesom himmelens hær ikke kan telles og havets sand ikke måles, således vil jeg gjøre min tjener Davids ætt og levittene som tjener mig, tallrike.
Hagi Nagri eri'za ne' Deviti naga'ene, eri'za vaheni'a Livae naga'enena rama'a vahe zamazeri fore ha'nena, monafi hanafi kna nehu'za hageri anke'nafi kahepankna nehanage'za vahe'mo'za ohamprigahaze.
23 Og Herrens ord kom til Jeremias, og det lød så:
Hagi Ra Anumzamo'a Jeremaiana asamino,
24 Har du ikke gitt akt på hvad dette folk har talt og sagt: De to slekter som Herren hadde utvalgt, dem forkastet han? Og mitt folk forakter de, så det ikke mere er noget folk i deres øine.
Vahe'mo'zama hu'za, tare naga nofi'ma Israeli vahe'ene Juda vahe'enena, Ra Anumzamo'ma Nagri vaherema huno nehia vahe'ma amefi hunezamie hu'za vahe'mo'zama nehazana kagra nontahimpi? Anage hu'za Nagri vahera kezamasu'za zamazeri fenkami netre'za, Israeli vahera zamage amneza nesaze.
25 Så sier Herren: Dersom jeg ikke har oprettet min pakt med dag og natt, ikke gitt lover for himmel og jord,
Nagrama masane haninemoke'ma me'nekema efore'ma huterema hana'a kasegene monane mopa'nemokema kankamuznire'ma me fatgoma hana'a kasegema huhagerafi'noana mago vahe'mo'a eri otregahie.
26 så vil jeg også forkaste Jakobs og min tjener Davids ætt, så jeg ikke av hans ætt tar nogen til å herske over Abrahams, Isaks og Jakobs ætt; for jeg vil gjøre ende på deres fangenskap og forbarme mig over dem.
E'i ana kante, Jekopu naga'ene Nagri eri'za ne' Deviti nagara namefira huozamigahue. Nagra Deviti nagapinti kinia zamazeri otitere hanuge'za, Abrahamune, Aisakine, Jekopumpinti'ma forehu anante nante'ma hu'za esaza vahera, kinia mani'za kegava huzmantegahaze. Ana nehanage'na Nagra nasunku hunezamante'na kinafintira ete zamavare'na mopazmire esuge'za emani'neza maka zampina knare hu'za manigahaze.