Jeremias 33
1 Og Herrens ord kom til Jeremias annen gang, mens han ennu satt fengslet i vaktgården, og det lød så:
Jeremiah thongim thung paung o naah, Angraeng ih lok anih khaeah angzoh let;
2 Så sier Herren, som gjør det han vil, Herren som uttenker det for også å fullføre det, han hvis navn er Herren:
long sahkung Angraeng, Angraeng mah ni hmuen boih to sak moe, caksak; anih ih ahmin loe Angraeng, tiah oh.
3 Rop til mig, og jeg vil svare dig, og jeg vil forkynne dig store og ufattelige ting, ting som du ikke kjenner.
Na kawk oh, kang pathim o han; na panoek o ai ih, kalen parai hmuennawk to kang thuih o han, tiah a thuih.
4 For så sier Herren, Israels Gud, om husene i denne by og om husene til Judas konge, som er revet ned til forsvar mot fiendens voller og sverd:
Israel Sithaw, Angraeng mah, misa pakaahaih ahmuen, sumsen hoiah kamro hae vangpui thung ih im hoi Judah siangpahrang ih im kawng pongah hae tiah thuih;
5 De kommer for å stride mot kaldeerne; men det blir bare til å fylle husene med døde kropper av de menn som jeg slår i min vrede og harme, og som ved sin store ondskap har voldt at jeg har skjult mitt åsyn for denne by.
Khaldian kaminawk loe misatuk hanah angzoh o, toe hae ahmuen loe palung ka phuihaih, kanung parai palungphuihaih hoiah ka hum ih kami qok hoiah ni koi tih; Jerusalem kaminawk mah sak o ih sethaihnawk pongah hae vangpui hoiah mikhmai ka hawk ving boeh.
6 Se, jeg legger forbinding og lægedom på den og læger dem, og jeg vil la dem se en overflod av fred og trygghet.
Khenah, to tiah oh pacoengah nganprakhaih hoi ngantuihaih to kang sin han; nihcae to ngan ka tuisak moe, monghaih hoi loktang to kam tuengsak han.
7 Og jeg vil gjøre ende på Judas fangenskap og Israels fangenskap, og jeg vil bygge dem op som i den første tid.
Judah hoi Israel loe misong ohhaih thung hoiah kam laemsak moe, nihcae to tangsuek nathuem ih baktih toengah ka ohsak let han.
8 Og jeg vil rense dem fra all deres misgjerning, hvormed de har syndet mot mig, og jeg vil forlate alle deres misgjerninger, hvormed de har syndet og forbrutt sig mot mig.
Ka nuiah a sak o ih zaehaihnawk to ka ciimsak boih han; kai misa ah ang suek o haih, zaehaihnawk to ka tahmen pae boih han boeh.
9 Og byen skal være mig til et gledesnavn, til pris og pryd for alle jordens folkeslag, når de får høre om alt det gode jeg gjør imot den, og de skal skjelve og beve når de får se alt det gode og all den fred jeg gir den.
To naah hae vangpui loe kang hoehaih, long kaminawk boih hmaa ah pakoehhaih hoi saphawhaih ah om ueloe, hae vangpui han ka sak ih hoihaihnawk boih to panoek o tih boeh; hae vangpui ah ka sak ih hoihaih hoi khosak hoihaihnawk boih pongah, kaminawk mah zithaih hoi tasoehhaih doeh tawn o tih.
10 Så sier Herren: På dette sted om hvilket I sier: Det er øde, uten mennesker og uten fe - her i Judas byer og på Jerusalems gater, som ligger øde, uten mennesker og uten innbyggere og uten fe, skal det ennu en gang høres
Angraeng mah hae tiah thuih: Nangcae mah, hae ahmuen loe pongsut boeh, kami hoi taw ih moi doeh om ai boeh, tiah na thuih o. Toe kami om ai, moi doeh om ai; Judah vangnawk loe angqai krang boeh, tiah na thuih o ih ahmuen hoi Jerusalem loklamnawk ah,
11 fryds røst og gledes røst, brudgoms røst og bruds røst, rop av dem som sier: Lov Herren, hærskarenes Gud, for Herren er god, hans miskunnhet varer evindelig - dem som bærer frem takkoffer i Herrens hus. For jeg vil gjøre ende på fangenskapet, så landet blir som i den første tid, sier Herren.
anghoehaih lok, oephaih lok, zu la kami hoi sava sah kaminawk ih lok thaih lethaih to om tih. Angraeng loe hoih, a palungnathaih loe zungzan khoek to cak poe pongah, misatuh kaminawk ih Angraeng to saphaw oh, tiah thui kaminawk ih lok, Angraeng im ah pakoehhaih hoi angbawnhaih sah kaminawk ih lok to thaih o let tih; misong ah kalaem prae kaminawk to tangsuek ih baktiah ka ohsak let han, tiah Angraeng mah thuih.
12 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Ennu en gang skal det på dette sted som er øde, både uten mennesker og uten fe, og i alle dets byer være et tilhold for hyrder som lar fårene hvile der.
Misatuh kaminawk ih Angraeng Sithaw mah, Kami om ai, moi kasan doeh om ai ah kapong sut, hae ahmuen hoi vangpuinawk boih loe tuu toep kaminawk mah angmacae ih tuu pacahhaih ahmuen ah om let tih.
13 I byene i fjellbygdene, i byene i lavlandet og i byene i sydlandet og i Benjamins land og i landet omkring Jerusalem og i Judas byer skal fårene ennu en gang gå forbi den som teller dem, sier Herren.
Mae nui ih vangpui, azawn ih vangpui, aloih bang ih vangpui, Benjamin prae, Jerusalem taeng ih ahmuen, Judah vangpuinawk ah tuu toep kaminawk mah tuu pacah o let tih, tiah Angraeng mah thuih.
14 Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil opfylle det gode ord jeg har talt om Israels hus og om Judas hus.
Khenah, Israel hoi Judah imthung takoh khaeah, kahoih hmuen sak hanah lokkam ih baktiah koephaih ni to om tih.
15 I de dager og på den tid vil jeg la spire frem for David en rettferdig spire, og han skal gjøre rett og rettferdighet i landet.
To ni hoi atue naah loe David thung hoiah toenghaih tanghang to ka tacawtsak han; anih loe toenghaih hoi kamsoem ah lokcaek tih.
16 I de dager skal Juda bli frelst og Jerusalem bo trygt, og dette er det navn det skal kalles med: Herren, vår rettferdighet.
To na niah Judah to pahlong ueloe, Jerusalem loe kamongah om tih boeh; anih ih ahmin loe aicae toenghaih Angraeng, tiah kawk o tih.
17 For så sier Herren: Det skal aldri fattes en mann av Davids ætt som skal sitte på Israels trone,
Angraeng mah hae tiah thuih; Israel imthung takoh ih angraeng tangkhang nuiah anghnu han koi David ih atii loe boeng thai mak ai;
18 og av de levittiske presters ætt skal det aldri fattes en mann for mitt åsyn som ofrer brennoffer og brenner matoffer og bærer frem slaktoffer alle dager.
ka hmaa ah hmai angbawnhaih kasah, angbawnhaih moi hmai pakhaem, Levi acaeng qaimanawk doeh, boeng thai ai angbawnhaih to sak hanah kami vawt o sut mak ai, tiah a thuih.
19 Og Herrens ord kom til Jeremias, og det lød så:
Angraeng ih lok Jeremiah khaeah angzoh moe,
20 Så sier Herren: Dersom I kan bryte min pakt med dagen og min pakt med natten, så det ikke blir dag og natt i sin tid,
Angraeng mah, Ka suek ih khodai lokmaihaih hoi khoving lokmaihaih to na phraek o thaih moe, angmah ih atue ah khodai hoi khoving om ai naah ni,
21 da skal også min pakt med min tjener David bli brutt, så han ikke får nogen sønn som blir konge og sitter på hans trone, og min pakt med mine tjenere de levittiske prester.
Ka tamna David hoi ka sak ih lokmaihaih to amro ueloe, David ih angraeng tangkhang nuiah anghnu han koi David ih caa doeh om mak ai.
22 Likesom himmelens hær ikke kan telles og havets sand ikke måles, således vil jeg gjøre min tjener Davids ætt og levittene som tjener mig, tallrike.
Van ih cakaehnawk loe kroek laek ai moe, tuipui ih savuet doeh tah laek thai ai baktih toengah, ka tamna David ih atii hoi ka hmaa ah toksah Levi kaminawk to kang pungsak han, tiah thuih.
23 Og Herrens ord kom til Jeremias, og det lød så:
Angraeng ih lok Jeremiah khaeah angzoh,
24 Har du ikke gitt akt på hvad dette folk har talt og sagt: De to slekter som Herren hadde utvalgt, dem forkastet han? Og mitt folk forakter de, så det ikke mere er noget folk i deres øine.
Angraeng mah qoih ih imthong hnetto loe vah ving boeh, tiah prae kalah kaminawk mah thuih o ih lok to na thaih maw? Nihcae mah kai ih acaengnawk to acaeng kami ai baktiah khet patoek o boeh.
25 Så sier Herren: Dersom jeg ikke har oprettet min pakt med dag og natt, ikke gitt lover for himmel og jord,
Angraeng mah, Jeremiah Kai loe khodai hoi khoving hanah lok ka maihaih to ka phrae ai, van hoi long mah lok tahngai hanah ukhaih dan doeh ka caksak.
26 så vil jeg også forkaste Jakobs og min tjener Davids ætt, så jeg ikke av hans ætt tar nogen til å herske over Abrahams, Isaks og Jakobs ætt; for jeg vil gjøre ende på deres fangenskap og forbarme mig over dem.
To pongah Abraham, Issac hoi Jacob ih caanawk to ka va ving mak ai; Jacob ih caa hoi ka tamna David ih caanawk loe nihcae ukkung siangpahrang ah om o poe tih, tiah lok ka maihaih doeh ka phrae mak ai; nihcae to misong hoi kam laemsak let han, nihcae nuiah tahmenhaih ka tawnh han boeh, tiah a thuih.
