Jeremias 32

1 Dette er det ord som kom til Jeremias fra Herren i Judas konge Sedekias' tiende år, det er Nebukadnesars attende år.

Judah lengpa Zedekiah lengchan kal, kum som le get lhin kum chule Babylon lengpa Nebuchadnezzar lengchan kal, kum 18 lhin kum chun, Pakai thusei Jeremiah heng ahung lhung in hitin aseiye.

2 Dengang holdt Babels konges hær Jerusalem kringsatt, og profeten Jeremias var innestengt i vaktgården i Judas konges hus;

Hichepet chun, Babylon lengpa sepai ten, Jerusalem khopi atoupha pet’u ahin, Jeremiah themgao pachu Judah leng inpi sung’a ahenpet u ahi.

3 der hadde Judas konge Sedekias stengt ham inne med de ord: Hvorfor profeterer du og sier: Så sier Herren: Se, jeg gir denne by i Babels konges hånd, og han skal innta den,

Zedekiah lengpan, Jeremiah themgao chu, songkul'a ahen’a, thudoh aneichu; Ibol’a nang in gaothu nasei le’a, hitobang gaothu hi naseiham? Pakaiyin aseiye, Hichi khopi hi keiman Babylon lengpa khut a kapehdoh ahitai, aman ahinlah jeng ding ahi.

4 og Judas konge Sedekias skal ikke undkomme av kaldeernes hånd, men han skal overgis i Babels konges hånd, og han skal tale med ham munn til munn og se ham øie til øie,

Zedekiah lengpa chu jamdoh louding, Babylon lengpa khut a luttei ding ahi. Chuleh aman Babylon lengpa akimaitopi tei ding ahi.

5 og han skal føre Sedekias til Babel, og der skal han være til jeg tar mig av ham, sier Herren; når I strider mot kaldeerne, skal I ikke ha lykken med eder.

Babylon lengpan, Zedekiah lengpa chu, Babylon gam’a akailut ding, chukom’a chu ama umding, keiman ama kagavil kahsea umding ahi, tin Pakaiyin aseiye. Hijeh chun, nanghon Babylon douna gal bol jongleu chun, najolou diu ahi, ati.

6 Og Jeremias sa: Herrens ord er kommet til mig, og det lød så:

Chuin Pakaiyin hitin aseiye,

7 Se, Hanamel, sønn av din farbror Sallum, kommer til dig og sier: Kjøp min mark i Anatot! For du har innløsningsrett, så du kan kjøpe den.

Na pangah pa Shallem chapa, Hanamel chu nakom’a hung ding, ‘Anathoth mun’a um kalou khu, midang kapehdoh masang a, nangman kichoh tan kahung ti ahi. Ajeh chu, dan dungjui a alhat nading thaneina chu nang’a um ahi, nang in kichoh tan, ahung ti ding ahi.

8 Og Hanamel, min farbrors sønn, kom til mig i vaktgården efter Herrens ord og sa: Kjøp min mark i Anatot, i Benjamins land! For du har odelsretten, og du har plikten til å løse den inn. Kjøp den! Da forstod jeg at det var Herrens ord.

Pakaiyin kaheng’a asei bang chun, ka pangah pa chapa Hanamel chu, kaheng’a ahung in, kakihenna songkul’a chun, hitin aseiye: “Benjamin gamsung’a Anathoth mun’a um kalou munkhu kichohtan, dan dungjuija, akilhat ding thaneina nanei ahi. Hijeh chun, midang khut a kapeh masang in, nang momg mong in kichoh tan, ahung ti. Hichun, Pakaiyin kaheng’a thu asei chu kahin hedohtai.

9 Og jeg kjøpte marken av Hanamel, min farbrors sønn, i Anatot, og jeg veide ut sølvet til ham, sytten sekel sølv.

Hichun, keiman Hanamel loumun chu kachotai. Louman chu dangka Shekel somle sagi ahi.

10 Og jeg skrev det i et brev og forseglet det og tok vidner, og jeg veide sølvet i vektskåler.

Hichun, kichohna lekha chu, keiman kikhut henna kabol in, melchihna kanam khumin, ahetoh ho umpet in, sumchu atena-ah katepeh in, kapetai.

11 Så tok jeg kjøpebrevet, både det forseglede med avtalen og vilkårene, og det åpne,

Chuin Mohor kinam khum, lou-kichohna lekha, akichohdan aning-akah kijih na lekha jong chu kalan,

12 og jeg overgav kjøpebrevet til Baruk, sønn av Nerija, sønn av Mahseja, i nærvær av min frende Hanamel og de vidner som hadde skrevet sine navn i kjøpebrevet, og alle de jøder som satt i vaktgården.

Hiche lekha teni chu, keiman Nerieh chapa Baruch, Masheiah tupa chu kapetai. Hichehi, Hanamel angsung leh ahetoh sakhi bolho angsung ah chuleh chukom a um Judah angsung tah’a, keiman kapedoh ahi.

13 Og i deres nærvær gav jeg Baruk dette pålegg:

Hichun keiman miho angsung achun, Baruch chu hitin thu kaseipeh in,

14 Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ta disse brev, dette forseglede kjøpebrev og dette åpne brev, og legg dem i et lerkar, så de kan holde sig lang tid!

Hatchungnung Pakai, Israel Pathen in, hitin aseiye: Hiche lou-kichohna lekha teni hi, kumsotpi umthei nadingin, leibel sung khat’a koitup in ati, katipeh in ahi.

15 For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ennu en gang skal det kjøpes hus og marker og vingårder i dette land.

Ijeh inem itileh, Hatchungnung Pakai, Israel Pathen in aseiye: Nikhat teng, mihon hiche gamhi ahinlo kitdiu, in holeh loumun ho, chuleh lengpilei ho, ahin kichoh diu ahi, ati.

16 Og da jeg hadde overgitt kjøpebrevet til Baruk, Nerijas sønn, bad jeg til Herren og sa:

Chuin, lou-kichohna lekha hochu Nerieh chapa Baruch khut’a kapehdoh phat in, keima Pakai heng’a katao in hitin kati:

17 Akk, Herre, Herre! Se, du er den som har gjort himmelen og jorden ved din store kraft og ved din utrakte arm; ingen ting er for vanskelig for dig,

Vo, Hatchungnung Pakai! Nangman vamthamjol le leiset hi, naban thahat namanchah’a nasemdoh ahin, nang ding in imacha ahahsa aumpoi.

18 du som gjør miskunnhet imot tusen ledd og gjengjelder fedrenes misgjerning på deres barn efter dem, du store, du veldige Gud, hvis navn er Herren, hærskarenes Gud,

Nangman, nalungsetna longlou chu, mihem asang sang ho namusah jin; chuleh langkhat a nangman mipate chonset na gachu achate khang a nalethuh jin ahi. Nangma loupitah, thaneitah chule Hatchungnung Pakai Pathen nahi.

19 du som er stor i råd og mektig i gjerning, du hvis øine er oplatt over alle menneskebarns veier for å gi enhver efter hans ferd og efter hans gjerningers frukt,

Chihna jouse hungkon doh na nahin, thil nasatah tah leh bolmo kidangho nabol’e. chuleh nangman mihemte chon-lamlhah abon'in navelhi jingin, Atoh dungjuija achan diuva lomin na lethuh jin ahi.

20 du som gjorde tegn og under i Egyptens land og helt til denne dag, både med Israel og med andre mennesker, og gjorde dig et navn, således som det sees på denne dag,

Nangman Egypt gamsung’a thil kidang tampi na nabol in, hiche hochu tuni geiyin mihon ageldoh jing uve. Hitobang bolmo kidang ho chu, Israel lah a chule namtin vaipi lah’a jong nabol jing in, nangman naming nakthansah tai, tuni geiyin.

21 og førte ditt folk Israel ut av Egyptens land ved tegn og under og med sterk hånd og utrakt arm og med stor forferdelse

Nangman, Egypt gamsung’a bolmo kidang tampi nabol in, nakhut tah in naban thahat mangchan, chuleh miho ding’a tijat umtah in name Israelte, Egypt akon in nahin puidoh e.

22 og gav dem dette land som du hadde svoret deres fedre at du vilde gi dem, et land som flyter med melk og honning.

Nangman amaho chu, apu apateu natepih bang chun, hiche gam leiset, khoiju le Bongnoi lonna gamhi, namite napetai.

23 Og de kom og tok det i eie, men de hørte ikke på din røst og levde ikke efter dine lover; alt det du hadde pålagt dem å gjøre, gjorde de ikke. Så har du da latt all denne ulykke komme over dem.

Chuin kapu kapateu vin, hiche gamhi alouvin aching tauve. Ahinla amahon nasei angaipouvin, nahil bang in achonpouve. Hijeh’a chu nangman amaho chung’a hiche manthahna hi nalhunsah ahitai.

24 Se, fiendenes voller er nådd helt frem til byen, så de kan innta den, og ved sverd, hunger og pest er byen gitt i hendene på kaldeerne, som strider mot den, og det som du har talt, er skjedd; du ser det selv.

Vetan, khopi lonvuh ding in galmiten, kulpi bang kimvel’a pansatna sangtah tah ahintol lut uvin, ahindel khum tauve. Tua hiche khopi hi, gal leh kel jeh’a, natna hise hojeh’a chuleh tijatna jeh’a, Babylon te khut’a lutdingah ati. Ijakai hi, nangman naseisa bang in alhungsoh tai.

25 Og allikevel, enda byen er gitt i kaldeernes hånd, har du, Herre, Herre, sagt til mig: Kjøp marken for penger og ta vidner på det!

Hijongleh, Vo Hatchungnung Pakai, hiche khopi hi Babylon te khut’a lutding koncha ahivang in, nangman keijeh a “Sakhi ding mikihol inlang, loumun hi nangman kichoh in, tia einasol chu, nangma nahi, kati,” ati.

26 Da kom Herrens ord til Jeremias, og det lød så:

Chujouvin, Jeremiah henga Pakaiyin hitin aseiye,

27 Se, jeg er Herren, alt kjøds Gud; skulde nogen ting være for vanskelig for mig?

Vetan, keima hi Pakai, leiset chunga cheng mihing jouse Pathen chu kahi. Keidinga ipi ahahsa um'em?

28 Derfor sier Herren så: Se, jeg gir denne by i kaldeernes hånd og i Babels konge Nebukadnesars hånd, og han skal innta den.

Hichun Pakaiyin hitin aseiye, Keiman hiche khopihi, Babylon lengpa Nebuchadnezzar khut’a kapeh ding, chule aman ahin lahding ahitai.

29 Og kaldeerne, som strider mot denne by, skal komme og tende ild på den og opbrenne den og de hus på hvis tak det har vært brent røkelse for Ba'al og utøst drikkoffer for andre guder for å vekke min harme.

Khopi polam’a pansa Babylon techu, asunga hunglut uva, khopi hi meiya ahalvam diu ahi. Chule keima phinna-a baal dinga gim namtwi kihal naleh doilim semthu ho chibai kibohna in jouse, abon’a kihalvam ding ahi.

30 For helt fra sin ungdom av har Israels barn og Judas barn bare gjort det som er ondt i mine øine; Israels barn har ikke gjort annet enn å vekke min harme ved sine henders verk, sier Herren.

Ajeh chu, Israel leh Juda miten, aneolaiyuva pat in, thilse jeng abol uvin, keima eiphindoh tauve, tin Pakaiyin aseiye.

31 For til vrede og harme har denne by vært mig like fra den dag da de bygget den, og til denne dag, så jeg må ta den bort fra mitt åsyn

Hiche khopi kisahdoh til’a pat tuni geiyin, amahon apha abol pouve. Kalunghanna leh kamah ngenbou aboluvin, hijeh’a chu, hiche khopi hi, keiman kamitmu’a kon’a katolmang ding ahi.

32 for all den ondskap som Israels barn og Judas barn har gjort for å vekke min harme, de, deres konger, deres høvdinger, deres prester og deres profeter, Judas menn og Jerusalems innbyggere.

Israel leh Judah chonsetna, Jerusalem mite, lengpa leh achapateu, thempu holeh themgao ho, achonsetnau chun, keima eiphin doh’a chle eilunghansah ahitai.

33 De vendte ryggen og ikke ansiktet til mig; og jeg lærte dem tidlig og sent, men de hørte ikke på mig og tok ikke imot tukt.

Hiche mitehin einungsun’uvin, keima heng lam’ah hung kihei dingjong ago pouve. Keiman amaho kahil hil vang'in, amahon ngai nahsah in aneipouvin, kathuhil hojong kilahlut ding agel pouve.

34 Men de satte sine vederstyggelige ting i det hus som er kalt med mitt navn, og gjorde det urent.

Amahon, keima insung tah’a jong, thet umtah doilim ho atungdoh uvin, nasatah in asuboh taove.

35 Og de bygget offerhaugene for Ba'al i Hinnoms sønns dal for å la sine sønner og døtre gå gjennem ilden for Molok, enda jeg ikke hadde pålagt dem det, og det ikke var opkommet i mitt hjerte at de skulde gjøre denne vederstyggelighet; og således fikk de Juda til å synde.

Amahon, Ben Hinnom phaicham’a chun, doilim houna, Baal maicham tampi asemdoh un, achapateu leh achanu teuchu Molech heng’a, kilhaina thilto in atohdoh uvin ahi. Hitobang chonset gitlou nahi, keiman kalunggil’a kavop khahlou chule blding thupeh’a jong kanei khahlou hel ahi; Hiche hin Juda chu chonsetna’a alhahlut sah ahitai, ati.

36 Men derfor sier Herren, Israels Gud, nu så om denne by om hvilken I sier: Den er gitt i Babels konges hånd ved sverd og hunger og pest:

Tun, nanghon hiche khopi hi, gal jeh, keljeh, chuleh natna hise jeh’a, Babylon lengpa khut’a kipedoh ahi. Atiuve. Ahin, keima, Pakai, Israel Pathen in kasei hi ipi ham, ngai uvin, ati.

37 Se, jeg samler dem fra alle de land som jeg drev dem bort til i min vrede og harme og min store fortørnelse, og jeg vil føre dem tilbake til dette sted og la dem bo trygt.

Vetan, kalunghan behseh jeh’a, kathethang na gam ho’a kon’a keiman ama hohi, kahin lepui kit diu ahi. Keiman amaho chu hiche khopi ahi, kahin lepuilut kit’a, amaho lungmong’a kachensah ding ahiu’ve.

38 Og de skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud.

Chuti’a chu, amaho kamite hiuva, chule keima amaho Pathen kahi ding ahi.

39 Og jeg vil gi dem ett hjerte og lære dem en vei til å frykte mig alle dager, så det må gå dem vel, dem og deres barn efter dem.

Amaho chu, keiman lungthim khatseh leh lampi khatseh bou, keima eijabol theina diuva chule amaholeh ason apah’u phatchom nading’a, kapeh ahitai.

40 Og jeg vil oprette en evig pakt med dem at jeg ikke vil dra mig tilbake fra dem, men gjøre vel imot dem, og frykt for mig vil jeg legge i deres hjerte, så de ikke skal gå bort fra mig.

Chuleh keiman tonsot geiya ding’a, amahotoh kitepna khat kasem ding, keiman amaho ding’a thilpha kabol kangahlou hel ding ahi. Chuleh amaho jong kei’a kon’a avel’a kahei manglou nadiuva, alungsung uva keima ginna lungchang kahoipeh ding ahiuve.

41 Og jeg vil glede mig over dem og gjøre vel imot dem, og jeg vil plante dem i dette land i trofasthet, av hele mitt hjerte og av hele min sjel.

Chuleh amaho ding thilpha kabolpeh’a kon’a, keima kakipa jing ding, kalungthim pumpi’a kitah tah’a amaho ding’a thilpha tampi kabolpeh’a, hiche gamsung hi avel’a thingphung kiphut bang’a kahulut kit ding ahiuve, ati.

42 For så sier Herren: Likesom jeg har latt all denne store ulykke komme over dette folk, således vil jeg også la alt det gode komme over dem som jeg har lovt dem.

Pakaiyin hitin aseiye, Keiman hiche mite chung’a hamsetna tampi kalhut khumden bang’a chu, keiman amaho chung’a thilpha tampi katepeh bang’a kabolpeh kit ding ahi.

43 Og det skal kjøpes marker i dette land om hvilket I sier: Det er en ørken, uten mennesker og dyr, det er gitt i kaldeernes hånd.

Nangbon, ‘Hiche gamsunghi, Babylonte khut’a kapeh doh’a, mihem holeh sahem hojong abon’a mangthei soh’a, chuleh gamsunghi ahomkeu’a kimohjam’a hitam? Tia naseyu hiche gamsung’a loumun hojouse chu kichodo kit ding ahiuve.

44 De skal kjøpe marker for penger og skrive kjøpebrev og forsegle dem og ta vidner, i Benjamins land og i landet omkring Jerusalem og i Judas byer, både byene i fjellbygdene og byene i lavlandet og byene i sydlandet; for jeg vil gjøre ende på deres fangenskap, sier Herren.

Benjamin gamsung’a Jerusalem khopi leh akimvel’a, Judah khopi jouse’a, chule thinglhang gamsung jouse’a chule Negev gamsung’a kon’a, loumun ho jouse avel’a kichodoh kit ding, hiche kichohna lekha kijih’a chu, ahetoh miho jaona’a, kikhut henna leh Mohor kinamdetna umcheh ding ahi. Ajeh chu, keiman amaho chung’a hamphatna tincheng kapeh ding ahitai, tin Pakaiyin aseiye.