Jeremias 30
1 Dette er det ord som kom til Jeremias fra Herren:
Jeremiah khaeah angzo Angraeng ih lok loe,
2 Så sier Herren, Israels Gud: Skriv alle de ord jeg har talt til dig, i en bok!
Angraeng Israel Sithaw mah, Kang thuih ih loknawk boih cabu thungah tarik hanah, ang thuih.
3 For se, dager kommer, sier Herren, da jeg gjør ende på mitt folks, Israels og Judas, fangenskap, sier Herren, og fører dem tilbake til det land jeg gav deres fedre, så de kan ta det i eie.
Khenah, kaimah ih kami Israel hoi Judah to misong angtanghaih thung hoiah ka hoih lethaih atue to pha tih; nihcae to ampanawk khaeah ka paek ih prae ah kam laemsak let han, nihcae mah to prae to toep o tih, tiah Angraeng mah thuih.
4 Og dette er de ord Herren har talt om Israel og Juda:
Israel hoi Judah kawng pongah Angraeng mah hae tiah lokthuih.
5 Så sier Herren: Et redselsrop har vi hørt; der er frykt og ingen fred.
Angraeng mah, Tasoeh takuenhaih hoi zithaih lok to ka thaih; monghaih om ai, tiah thuih.
6 Spør og se efter om en mann føder! Hvorfor ser jeg hver mann med hendene på sine lender, lik en fødende kvinne, og hvorfor er alle åsyn forandret og blitt bleke?
Nongpa loe caa tapen vai maw? Dueng o noek ah! Khenah, tipongah nihcae loe nongpata ca tapen tom nathuem ih baktiah, kaeng nuiah ban to koeng o moe, athii om ai baktiah mikhmai anglung o rawk loe?
7 Ve! Stor er den dag, det er ingen som den, og en trengselstid er det for Jakob; men han skal bli frelst fra den.
To ani loe kawkruk maw len tih! Tih hoiah doeh patah thai mak ai; to atue loe Jakob raihaih atue ah oh; toe anih loe to raihaih thung hoi pahlong ah om tih.
8 Og det skal skje på den dag, sier Herren, hærskarenes Gud, da vil jeg bryte hans åk og ta det av din nakke, og dine bånd vil jeg rive i stykker, og fremmede skal ikke mere holde dig i trældom.
To niah loe na tahnong ih hnam to kang khaeh pae moe, ang pathlethaih sumquinawk doeh ka taprawt pae boih han; kalah prae kaminawk mah nihcae to natuek naah doeh misong ah patoh o mak ai boeh.
9 Og de skal tjene Herren sin Gud og David sin konge, som jeg vil opreise for dem.
Toe nihcae loe angmacae Angraeng Sithaw ih tok, nihcae ka paek han ih angmacae siangpahrang David ih tok to sah pae o tih.
10 Frykt ikke, du min tjener Jakob, sier Herren, og reddes ikke, Israel! For se, jeg frelser dig fra det fjerne land og din ætt fra deres fangenskaps land, og Jakob skal vende tilbake og leve i ro og være trygg, og ingen skal forferde ham.
To pongah ka tamna, Aw Jakob, zii hmah; Aw Israel, tasoeh hmah, tiah Angraeng mah thuih; khenah, angthla parai prae, na caanawk misong ah oh o haih prae hoiah kang pahlong o han hmang; Jakob loe amlaem let ueloe, mawnhaih tawn ai, kamongah om tih, mi mah doeh pazih mak ai boeh.
11 For jeg er med dig, sier Herren, og jeg vil frelse dig; jeg vil gjøre ende på alle de folk som jeg har adspredt dig iblandt; bare dig vil jeg ikke gjøre ende på; jeg vil tukte dig med måte; men helt ustraffet vil jeg ikke la dig være.
Nang to pahlong hanah nang hoi nawnto ka oh; nangcae kam hetsakhaih prae kaminawk to kang hmatsak boih boeh, toe nangcae loe kang hmaasak mak ai; toe nangcae loe thuitaek angaihaih baktiah kang thuitaek o han, thuitaek ai ah kang prawt o sut mak ai, tiah Angraeng mah thuih.
12 For så sier Herren: Ubotelig er din skade, ulægelig ditt sår.
Angraeng mah, Na hmaa loe hoih thai ai, na hmaa loe nung parai, tiah thuih.
13 Ingen tar sig av din sak, så han klemmer ditt sår ut; lægedom, plaster finnes ikke for dig.
Na hmaa to hoih thai hanah, hnikung mi doeh om ai; na hoihhaih tasi om ai.
14 Alle dine elskere har glemt dig, de spør ikke efter dig; for jeg har slått dig som en fiende slår, som den grusomme tukter, fordi din misgjerning er mangfoldig, dine synder tallrike.
Nam puinawk mah, ang pahnet o boih boeh; tidoeh na poek o ai boeh; na zaehaih loe pop hmoek moe, na sakpazaehaih len hmoek boeh pongah, misa mah boh baktiah kang boh; kami kasae thuitaek baktiah kang thuitaek.
15 Hvorfor skriker du over din skade, over at din smerte er ubotelig? Fordi din misgjerning er mangfoldig, dine synder tallrike, har jeg gjort dette mot dig.
Tipongah kana ahmaa pongah na qah loe? Na sakpazaehaih to len hmoek moe, na zaehaih pop hmoek pongah, hae hmuennawk hae na nuiah ka sak.
16 Derfor skal alle de som eter dig, bli ett, og alle de som er dine fiender, dra bort i fangenskap, alle sammen, og de som plyndrer dig, skal bli plyndret, og alle dem som røver dig, vil jeg gjøre til rov.
Toe nang paaeh kaminawk loe paaeh ah om toeng tih; na misanawk loe misong ah laem o boih tih; nang naeh kaminawk loe naeh ah om toeng ueloe, nang amrosak kaminawk doeh amrosak toeng tih.
17 For jeg vil legge forbinding på dig og læge dine sår, sier Herren; for de kaller dig den bortdrevne, Sion som ingen spør efter.
Minawk mah, Vah sut ih kami, mi mah doeh khetzawn ai ih Zion, tiah thui o cadoeh, ngan kang tui o sak moe, na hmaanawk kang hoisak let han, tiah Angraeng mah thuih.
18 Så sier Herren: Se, jeg gjør ende på fangenskapet for Jakobs telt og forbarmer mig over hans boliger; byen skal bygges på sin haug, og palasset skal stå på sitt rette sted.
Angraeng mah, Khenah, misong ah kalaem Jakob ih kahni imnawk to ka zaeh let moe, a ohhaih ahmuen nuiah tahmenhaih ka tawnh let han; vangpui doeh amrohaih ahmuen hoiah sak let ah om ueloe, siangpahrang im doeh angmah ih ahmuen ah angdoe let tih, tiah thuih.
19 Og det skal lyde lovsang fra dem, og rop av glade mennesker; jeg vil gjøre dem tallrike, og de skal ikke bli færre; jeg vil ære dem, og de skal ikke bli aktet ringe.
Nihcae khae hoiah kawnhaih laa lok hoi anghoehaih laa loknawk to angzo tih; nihcae loe tamsi mak ai, kang pungsak han; patoekhaih om mak ai, pakoehhaih ah ka phaksak han.
20 Og hans sønner skal være som i fordums tid, og hans menighet skal stå fast for mitt åsyn, og jeg vil hjemsøke alle dem som undertrykker ham.
A caanawk doeh canghnii ih baktiah om o tih, kaminawk to ka hmaa ah ka caksak moe, nihcae pacaekthlaek kaminawk to ka thuitaek han.
21 Og hans herlige skal være av hans egen ætt, og hans hersker utgå av hans midte, og jeg vil la ham komme nær, og han skal trede frem for mig; for hvem vil ellers våge sitt liv og komme mig nær? sier Herren.
Angmacae acaeng thung ih kami to nihcae zaehoikung ah om tih, nihcae ukkungnawk doeh angmacae thung ih kami ah ni om tih; anih han ka taengah anghnai ah, tiah ka thuih naah, ka taengah anghnai tih; mi mah maw angmah koeh ah kai khaeah anghnai vaih? tiah Angraeng mah thuih.
22 Og I skal være mitt folk, og jeg vil være eders Gud.
To pongah nangcae loe kai ih kami ah na om o tih, kai doeh nangcae ih Sithaw ah ka oh han.
23 Se, Herrens storm, hans vrede farer ut, en rivende stormvind; den hvirvler over hodet på de ugudelige.
Khenah, Angraeng ih takhi kamhae loe palungphuihaih hoiah song, takhi loe ham parai, kasae kaminawk ih lu nuiah tha hoiah song tih.
24 Herrens brennende vrede skal ikke vende tilbake før han har utført og fullbyrdet sitt hjertes tanker; i de siste dager skal I forstå det.
Palung thungah ka poek ih sak han koi hmuen to ka sak han, koep ai karoek to Angraeng palungphuihaih to azuk let mak ai; hmabangah hae baktih hmuennawk hae na panoek o tih.
