Jeremias 27
1 I begynnelsen av Judas konge Sedekias', Josias' sønns regjering kom dette ord til Jeremias fra Herren:
Yǝⱨuda padixaⱨi Yosiyaning oƣli Zǝdǝkiyaning tǝhtkǝ olturƣan dǝslǝpki mǝzgilidǝ, xu sɵz Yǝrǝmiyaƣa Pǝrwǝrdigardin kelip mundaⱪ deyildi: —
2 Så sa Herren til mig: Gjør dig bånd og åk, og legg dem på din nakke!
Pǝrwǝrdigar manga mundaⱪ dedi: — Asarǝtlǝr wǝ boyunturuⱪlarni yasap ɵz boynungƣa sal;
3 Så skal du sende dem til Edoms konge og til Moabs konge og til Ammons barns konge og til Tyrus' konge og til Sidons konge med de sendemenn som kommer til Jerusalem til Sedekias, Judas konge,
bu boyunturuⱪlarni Edomning padixaⱨiƣa, Moabning padixaⱨiƣa, Ammoniylarning padixaⱨiƣa, Turning padixaⱨiƣa wǝ Zidonning padixaⱨiƣa Yerusalemƣa, Yǝⱨuda padixaⱨining aldiƣa kǝlgǝn ularning ɵz ǝlqilirining ⱪoli arⱪiliⱪ ǝwǝtkin;
4 og du skal byde dem å si til sine herrer: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Så skal I si til eders herrer:
ⱨǝrbirini ɵz hojayinliriƣa xundaⱪ bir hǝwǝrni yǝtküzüxkǝ buyruƣin: — Samawi ⱪoxunlarning Sǝrdari bolƣan Pǝrwǝrdigar — Israilning Hudasi mundaⱪ dǝydu: — Ɵz hojayinliringlarƣa mundaⱪ dǝnglar: —
5 Jeg har gjort jorden, menneskene og dyrene som er på jorden, ved min store kraft og ved min utrakte arm, og jeg gir den til ham som er den rette i mine øine.
Mǝn zemin wǝ zemin yüzidǝ turuwatⱪan adǝmlǝr wǝ ⱨaywanlarni zor ⱪudritim wǝ sozulƣan bilikim bilǝn yaratⱪanmǝn; wǝ kim kɵzümgǝ layiⱪ kɵrünsǝ, bularni xularƣa tǝⱪdim ⱪilimǝn.
6 Og nu har jeg gitt alle disse land i min tjener Nebukadnesars, Babels konges hånd; også markens dyr har jeg gitt ham til å tjene ham.
Ⱨazir Mǝn bu zeminlarning ⱨǝmmisini Babil padixaⱨi, Mening ⱪulum bolƣan Neboⱪadnǝsarning ⱪoliƣa tapxurdum; ⱨǝtta daladiki ⱨaywanlarnimu uning ⱪulluⱪida boluxⱪa tǝⱪdim ⱪildim.
7 Og alle folkeslag skal tjene ham og hans sønn og hans sønnesønn, inntil tiden kommer også for hans land; da skal mange folkeslag og store konger gjøre ham til træl.
Barliⱪ ǝllǝr uning, oƣlining ⱨǝm nǝwrisining ⱪulluⱪida bolidu; andin ɵz zeminining waⱪti-saiti toxⱪanda, kɵp ǝllǝr wǝ uluƣ padixaⱨlar unimu ⱪulluⱪⱪa salidu.
8 Og det folk og det rike som ikke vil tjene ham, Nebukadnesar, Babels konge, og som ikke vil bøie sin nakke under Babels konges åk, det folk vil jeg hjemsøke med sverd og hungersnød og pest, sier Herren, inntil jeg får gjort ende på dem ved hans hånd.
Xundaⱪ boliduki, ⱪaysi ǝl yaki padixaⱨliⱪ Babil padixaⱨi Neboⱪadnǝsarning ⱪulluⱪida boluxni, yǝni boynini Babil padixaⱨining boyunturuⱪi astiƣa ⱪoyuxni rǝt ⱪilsa, Mǝn xu ǝlni Neboⱪadnǝsarning ⱪoli arⱪiliⱪ yoⱪatⱪuzƣuqǝ ⱪiliq, ⱪǝⱨǝtqilik wǝ waba bilǝn jazalaymǝn, — dǝydu Pǝrwǝrdigar.
9 Og I, hør ikke på eders profeter og spåmenn og på eders drømmer og på eders varseltydere og trollmenn, som sier til eder: I kommer ikke til å tjene Babels konge!
— Silǝr bolsanglar, «Babil padixaⱨining ⱪulluⱪida ⱨeq bolmaysilǝr» degǝn pǝyƣǝmbǝrliringlarƣa, palqiliringlarƣa, qüx kɵrgüqiliringlarƣa, rǝm aqⱪuqiliringlarƣa yaki jadugǝrliringlarƣa ⱪulaⱪ salmanglar;
10 For det er løgn de profeterer for eder, så jeg må flytte eder fra eders land og drive eder bort, og I må gå til grunne.
qünki ular silǝrgǝ yalƣanqiliⱪ ⱪilip bexarǝt beridu; [gǝplirigǝ kirsǝnglar], silǝrni ɵz yurtunglardin sürgün ⱪilidu; qünki Ɵzüm silǝrni yurtunglardin ⱨǝydǝymǝn, silǝr nabut bolisilǝr.
11 Men det folk som bøier sin nakke under Babels konges åk og tjener ham, det vil jeg la bli i ro i sitt land, sier Herren, og det skal få dyrke det og bo i det.
Lekin ⱪaysi ǝl boynini Babil padixaⱨining boyunturuⱪi astiƣa ⱪoyup ⱪulluⱪiƣa kirsǝ, xu ǝlni ɵz yurtida turƣuzimǝn, ular uningda teriⱪqiliⱪ ⱪilip yaxaydu.
12 Og til Judas konge Sedekias talte jeg alle de samme ord og sa: Bøi eders nakke under Babels konges åk og tjen ham og hans folk, så skal I leve.
— Mǝn Yǝⱨuda padixaⱨi Zǝdǝkiyaƣimu xu sɵzlǝr boyiqǝ mundaⱪ dedim: «Boynunglarni Babil padixaⱨining boyunturuⱪi astiƣa ⱪoyup uning wǝ uning hǝlⱪining ⱪulluⱪida bolsanglar, ⱨayat ⱪalisilǝr.
13 Hvorfor vil I dø, du og ditt folk, ved sverd, hunger og pest, således som Herren har talt om det folk som ikke vil tjene Babels konge?
Əmdi nemixⱪa Pǝrwǝrdigarning Babil padixaⱨining ⱪulluⱪiƣa boysunmiƣan ⱨǝrⱪaysi ǝllǝr toƣrisida deginidǝk, sǝn wǝ hǝlⱪing ⱪiliq, ⱪǝⱨǝtqilik wǝ waba bilǝn ɵlmǝkqi bolisilǝr?
14 Hør ikke på de profeters ord som sier til eder: I skal ikke komme til å tjene Babels konge! For det er løgn de profeterer for eder;
Pǝyƣǝmbǝrlǝrning: «Babilning ⱪulluⱪida bolmaysilǝr» degǝn sɵzlirigǝ ⱪulaⱪ salmanglar; qünki ular silǝrgǝ yalƣanqiliⱪtin bexarǝt ⱪilidu.
15 jeg har ikke sendt dem, sier Herren, men de profeterer falskelig i mitt navn, så jeg må drive eder bort, og I må gå til grunne, I og de profeter som profeterer for eder.
Mǝn ularni ǝwǝtkǝn ǝmǝs, — dǝydu Pǝrwǝrdigar, — lekin ular Mening namimda yalƣandin bexarǝt beridu; bu sɵzlǝrning aⱪiwiti xuki, Mǝn silǝrni yurtunglardin ⱨǝydiwetimǝn, xuningdǝk nabut bolisilǝr; silǝr wǝ silǝrgǝ bexarǝt bǝrgǝn pǝyƣǝmbǝrlǝr nabut bolisilǝr».
16 Og til prestene og til hele dette folk talte jeg og sa: Så sier Herren: Hør ikke på eders profeters ord når de profeterer for eder og sier: Se, karene i Herrens hus skal føres tilbake fra Babel nu snart! For det er løgn de profeterer for eder.
Andin Mǝn kaⱨinlarƣa wǝ bu barliⱪ hǝlⱪⱪǝ mundaⱪ dedim: — Pǝrwǝrdigar mundaⱪ dǝydu: — Silǝrgǝ bexarǝt beridiƣan pǝyƣǝmbǝrlǝrning: «Mana, Pǝrwǝrdigarning ɵyidiki ⱪimmǝtlik ⱪaqa-ⱪuqilar pat arida Babildin ⱪayturulidu» degǝn sɵzlirigǝ ⱪulaⱪ salmanglar; qünki ular silǝrgǝ yalƣanqiliⱪtin bexarǝt ⱪilidu.
17 Hør ikke på dem, tjen Babels konge, så skal I leve. Hvorfor skal denne by bli til en ørken?
Ularƣa ⱪulaⱪ salmanglar; Babil padixaⱨining ⱪulluⱪida bolsanglar, ⱨayat ⱪalisilǝr; bu xǝⱨǝr nemixⱪa wǝyran bolsun?
18 Men dersom de er profeter, og dersom Herrens ord er hos dem, så la dem bede Herren, hærskarenes Gud, at de kar som er blitt tilbake i Herrens hus og i Judas konges hus og i Jerusalem, ikke må komme til Babel!
Əgǝr bular ⱨǝⱪiⱪǝtǝn pǝyƣǝmbǝrlǝr bolsa ⱨǝm Pǝrwǝrdigarning sɵzi ularda bolsa, ular ⱨazir Pǝrwǝrdigarning ɵyidǝ, Yǝⱨuda padixaⱨining ordisida wǝ Yerusalemning ɵzidǝ ⱪalƣan ⱪimmǝtlik ⱪaqa-ⱪuqilar Babilƣa elip ketilmisun dǝp samawi ⱪoxunlarning Sǝrdari bolƣan Pǝrwǝrdigarƣa dua-tilawǝt ⱪilsun!
19 For så sier Herren, hærskarenes Gud, om søilene og kobberhavet og fotstykkene og de andre ting som er blitt tilbake i denne by,
Qünki samawi ⱪoxunlarning Sǝrdari bolƣan Pǝrwǝrdigar ikki [mis] tüwrük, [mis] «dengiz», das ⱨarwiliri wǝ bu xǝⱨǝrdǝ ⱪalƣan [ⱪimmǝtlik] ⱪaqa-ⱪuqilar toƣruluⱪ mundaⱪ dǝydu: —
20 de som Babels konge Nebukadnesar ikke tok da han bortførte Judas konge Jekonja, Jojakims sønn, fra Jerusalem til Babel sammen med alt storfolket i Juda og Jerusalem -
(bularni bolsa Babil padixaⱨi Neboⱪadnǝsar Yǝⱨoakimning oƣli Yǝⱨuda padixaⱨi Yǝkoniyaⱨni Yǝⱨudadiki wǝ Yerusalemdiki barliⱪ esilzad-ǝmirlǝr bilǝn tǝng Yerusalemdin Babilƣa sürgün ⱪilƣanda u elip kǝtmigǝnidi)
21 så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, om de kar som er blitt tilbake i Herrens hus og i Judas konges hus og i Jerusalem:
Bǝrⱨǝⱪ, Israilning Hudasi Pǝrwǝrdigarning ɵyidǝ, Yǝⱨuda padixaⱨining ordisida wǝ Yerusalemda ⱪalƣan [ⱪimmǝtlik] ⱪaqa-ⱪuqilar toƣruluⱪ samawi ⱪoxunlarning Sǝrdari bolƣan Pǝrwǝrdigar mundaⱪ dǝydu: —
22 Til Babel skal de bli ført, og der skal de være til den dag da jeg ser efter dem, sier Herren, og fører dem op og lar dem komme tilbake til dette sted.
ularmu Babilƣa elip ketilidu; ular Mǝn ulardin ⱪaytidin hǝwǝr alidiƣan küngiqǝ xu yǝrdǝ turidu, — dǝydu Pǝrwǝrdigar: — xu waⱪit kǝlgǝndǝ, Mǝn ularni elip bu yǝrgǝ ⱪayturup berimǝn.
