Jeremias 27

1 I begynnelsen av Judas konge Sedekias', Josias' sønns regjering kom dette ord til Jeremias fra Herren:

‌ʻI he kamataʻanga ʻoe pule ʻa Sihoiakimi ko e foha ʻo Siosaia ko e tuʻi ʻo Siuta naʻe haʻu ʻae folofola ni meia Sihova kia Selemaia, ʻo pehē,

2 Så sa Herren til mig: Gjør dig bånd og åk, og legg dem på din nakke!

“ʻOku pehē mai ʻa Sihova kiate au; Ke ke ngaohi ʻae ngaahi haʻi mo e ngaahi haʻamo, ʻo ʻai ia ki ho kia,

3 Så skal du sende dem til Edoms konge og til Moabs konge og til Ammons barns konge og til Tyrus' konge og til Sidons konge med de sendemenn som kommer til Jerusalem til Sedekias, Judas konge,

pea fekau ke ʻave ia ki he tuʻi ʻo ʻItomi, pea mo e tuʻi ʻo Moape, pea mo e tuʻi ʻoe kau ʻAmoni, pea mo e tuʻi ʻo Taia, pea mo e tuʻi ʻo Saitone, ʻi he nima ʻoe kau talafekau ʻaia ʻoku haʻu ki Selūsalema, kia Setikia ko e tuʻi ʻo Siuta;

4 og du skal byde dem å si til sine herrer: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Så skal I si til eders herrer:

pea fekau ʻakinautolu ke lea ki honau houʻeiki,” ʻOku pehē mai ʻa Sihova ʻoe ngaahi kautau, ko e ʻOtua ʻo ʻIsileli; “Ke mou lea pehē ki homou houʻeiki;

5 Jeg har gjort jorden, menneskene og dyrene som er på jorden, ved min store kraft og ved min utrakte arm, og jeg gir den til ham som er den rette i mine øine.

Kuo u ngaohi ʻa māmani, mo e tangata, pea mo e manu ʻoku ʻi ho funga fonua, ʻaki ʻeku mālohi lahi, mo hoku nima mafao, pea kuo u foaki ia kiate kinautolu ʻoku ou loto ki ai.

6 Og nu har jeg gitt alle disse land i min tjener Nebukadnesars, Babels konges hånd; også markens dyr har jeg gitt ham til å tjene ham.

Pea ko eni kuo u foaki ʻae ngaahi fonua ni kotoa pē ki he nima ʻo Nepukanesa ko e tuʻi ʻo Papilone, ko ʻeku tamaioʻeiki; pea mo e ngaahi manu ʻoe ngoue kuo u foaki foki kiate ia ke tauhi ʻaki ia.

7 Og alle folkeslag skal tjene ham og hans sønn og hans sønnesønn, inntil tiden kommer også for hans land; da skal mange folkeslag og store konger gjøre ham til træl.

Pea ʻe tauhi kiate ia ʻae ngaahi puleʻanga kotoa pē, pea ki hono foha, pea mo e foha ʻo hono foha, ʻo aʻu ki he hoko mai ʻae ʻaho ʻo hono fonua: pea ʻe toki pule kiate ia ʻe he kakai tokolahi, mo e ngaahi tuʻi lahi ke ne tauhi ʻakinautolu.

8 Og det folk og det rike som ikke vil tjene ham, Nebukadnesar, Babels konge, og som ikke vil bøie sin nakke under Babels konges åk, det folk vil jeg hjemsøke med sverd og hungersnød og pest, sier Herren, inntil jeg får gjort ende på dem ved hans hånd.

“Pea ʻe hoko ia ʻo pehē, ko e kakai mo e puleʻanga ʻaia ʻe ʻikai fie tauhi kia Nepukanesa ko ia, ko e tuʻi ʻo Papilone, pea ʻe ʻikai fie ʻai ʻae haʻamonga ʻae tuʻi ʻo Papilone ki honau kia, ʻOku pehē ʻe Sihova, te u tautea ʻaki ʻae kakai ko ia ʻae heletā mo e honge, mo e mahaki fakaʻauha, kaeʻoua ke fakaʻosi ʻakinautolu ʻi hono nima.

9 Og I, hør ikke på eders profeter og spåmenn og på eders drømmer og på eders varseltydere og trollmenn, som sier til eder: I kommer ikke til å tjene Babels konge!

Ko ia ʻoua naʻa mou fanongo ki hoʻomou kau palōfita, pe ki hoʻomou kau kikite, pe ki hoʻomou kau misi, pe ki hoʻomou kau sio ki langi, pe ki hoʻomou kau fiemana, ʻakinautolu ʻoku lea kiate kimoutolu, ʻo pehē, ʻE ʻikai te mou tauhi ʻae tuʻi ʻo Papilone.

10 For det er løgn de profeterer for eder, så jeg må flytte eder fra eders land og drive eder bort, og I må gå til grunne.

He ʻoku nau kikite loi kiate kimoutolu, ke ʻave mamaʻo ʻakimoutolu mei homou fonua; koeʻuhi te u kapusi ʻakimoutolu, pea te mou ʻauha.

11 Men det folk som bøier sin nakke under Babels konges åk og tjener ham, det vil jeg la bli i ro i sitt land, sier Herren, og det skal få dyrke det og bo i det.

Ka ʻoku pehē ʻe Sihova, ko e ngaahi puleʻanga ʻaia ʻe ʻai ʻae haʻamonga ʻae tuʻi ʻo Papilone ki honau kia, pea tauhi ia, te u tuku ke nofo ʻakinautolu ʻi honau fonua, pea te nau ngoueʻi ia, pea nofo ai.”

12 Og til Judas konge Sedekias talte jeg alle de samme ord og sa: Bøi eders nakke under Babels konges åk og tjen ham og hans folk, så skal I leve.

Pea naʻaku lea foki kia Setikia ko e tuʻi ʻo Siuta ʻo hangē ko e ngaahi lea ni kotoa pē, ʻo pehē, “Mou ʻai ʻae haʻamonga ʻae tuʻi ʻo Papilone ki homou kia, pea tauhi ia mo hono kakai, ke mou moʻui.

13 Hvorfor vil I dø, du og ditt folk, ved sverd, hunger og pest, således som Herren har talt om det folk som ikke vil tjene Babels konge?

Ko e hā ʻoku mou fie mate ai, ko koe mo hoʻo kakai, ʻi he heletā, mo e honge, pea mo e mahaki fakaʻauha, ʻo hangē ko ia kuo folofolaʻaki ʻe Sihova ki he kakai ʻoku ʻikai fie tauhi ki he tuʻi ʻo Papilone?

14 Hør ikke på de profeters ord som sier til eder: I skal ikke komme til å tjene Babels konge! For det er løgn de profeterer for eder;

Ko ia ʻoua naʻa fanongo ki he ngaahi lea ʻae kau palōfita ʻoku lea kiate kimoutolu, ʻo pehē, ʻE ʻikai te mou tauhi ʻae tuʻi ʻo Papilone: he ʻoku nau kikite loi kiate kimoutolu.

15 jeg har ikke sendt dem, sier Herren, men de profeterer falskelig i mitt navn, så jeg må drive eder bort, og I må gå til grunne, I og de profeter som profeterer for eder.

He ʻoku pehē ʻe Sihova, naʻe ʻikai te u fekau ʻakinautolu, ka ʻoku nau kikite loi ʻi hoku huafa; koeʻuhi ke u kapusi ʻakimoutolu, pea te mou ʻauha, ko kimoutolu pea mo e kau palōfita ʻoku kikite kiate kimoutolu.”

16 Og til prestene og til hele dette folk talte jeg og sa: Så sier Herren: Hør ikke på eders profeters ord når de profeterer for eder og sier: Se, karene i Herrens hus skal føres tilbake fra Babel nu snart! For det er løgn de profeterer for eder.

Naʻaku lea foki ki he kau taulaʻeiki pea ki he kakai ni kotoa pē, ʻo pehē, “ʻOku pehē mai ʻa Sihova; ʻoua naʻa fanongo ki he ngaahi lea ʻae kau palōfita ʻoku kikite kiate kimoutolu, ʻo pehē, Vakai, ʻe toe ʻomi vave mei Papilone ʻae ngaahi ipu ʻoe fale ʻo Sihova: he ʻoku nau kikite loi kiate kimoutolu.

17 Hør ikke på dem, tjen Babels konge, så skal I leve. Hvorfor skal denne by bli til en ørken?

‌ʻOua naʻa fanongo kiate kinautolu; mou tauhi ki he tuʻi ʻo Papilone, ke mou moʻui: ʻe fakalala ʻae kolo ni ko e hā?

18 Men dersom de er profeter, og dersom Herrens ord er hos dem, så la dem bede Herren, hærskarenes Gud, at de kar som er blitt tilbake i Herrens hus og i Judas konges hus og i Jerusalem, ikke må komme til Babel!

Pea kapau ko e kau palōfita ʻakinautolu, pea kapau ʻoku ʻiate kinautolu ʻae folofola ʻa Sihova, tuku ke nau fai ni ʻae hūfia kia Sihova ʻoe ngaahi kautau, koeʻuhi ko e ngaahi ipu ʻaia naʻe toe ʻi he fale ʻo Sihova, pea ʻi he fale ʻoe tuʻi ʻo Siuta, pea ʻi Selūsalema, ke ʻoua naʻa fetuku ia ki Papilone.”

19 For så sier Herren, hærskarenes Gud, om søilene og kobberhavet og fotstykkene og de andre ting som er blitt tilbake i denne by,

He ʻoku pehē mai ʻe Sihova ʻoe ngaahi kautau, “Ko e meʻa ki he ngaahi pou, pea mo e fuʻu ʻaiʻanga vai, pea mo e ngaahi tuʻunga, pea ki he ngaahi ipu ʻoku toe ʻi he kolo ni,

20 de som Babels konge Nebukadnesar ikke tok da han bortførte Judas konge Jekonja, Jojakims sønn, fra Jerusalem til Babel sammen med alt storfolket i Juda og Jerusalem -

‌ʻaia naʻe ʻikai ʻave ʻe Nepukanesa ko e tuʻi ʻo Papilone, ʻi heʻene fetuku fakapōpula ʻa Sekonia ko e foha ʻo Sihoiakimi ko e tuʻi ʻo Siuta mei Selūsalema ki Papilone, pea mo e houʻeiki kotoa pē ʻo Siuta mo Selūsalema;

21 så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, om de kar som er blitt tilbake i Herrens hus og i Judas konges hus og i Jerusalem:

Ko e moʻoni, ʻoku pehē mai ʻe Sihova ʻoe ngaahi kautau, ko e ʻOtua ʻo ʻIsileli, ko e meʻa ʻi he ngaahi ipu ʻoku toe ʻi he fale ʻo Sihova, pea ʻi he fale ʻoe tuʻi ʻo Siuta mo Selūsalema;

22 Til Babel skal de bli ført, og der skal de være til den dag da jeg ser efter dem, sier Herren, og fører dem op og lar dem komme tilbake til dette sted.

‌ʻOku pehē ʻe Sihova, ʻe fetuku ia ki Papilone, pea ʻe tuku ia ki ai, ʻo aʻu ki he ʻaho ʻaia te u ʻaʻahi ai ʻakinautolu; pea te u toki ʻomi ia mei ai, pea toe tuku ia ki he kolo ni.”