Jeremias 24

1 Herren lot mig se dette syn: Der var to kurver med fikener som var opstilt foran Herrens helligdom - det var efterat Babels konge Nebukadnesar hadde bortført Judas konge Jekonja, Jojakims sønn, og Judas høvdinger og tømmermennene og smedene fra Jerusalem og ført dem til Babel.

Naʻe fakahā [ha meʻa ]kiate au ʻe Sihova, pea vakai, ko e kato fiki ʻe ua naʻe tuku ʻi he ʻao ʻoe fale ʻo Sihova, ʻi he hili hono fetuku fakapōpula ʻe Nepukanesa ko e tuʻi ʻo Papilone ʻa Sekonia ko e foha ʻo Sihoiakimi ko e tuʻi ʻo Siuta, pea mo e ngaahi houʻeiki ʻo Siuta, mo e kau tufunga, mo e kau tufunga ukamea, mei Selūsalema, pea ʻomi ʻakinautolu ki Papilone.

2 I den ene kurv var det meget gode fikener, som de tidlige fikener, men i den andre kurv meget dårlige fikener, som ikke kunde etes, fordi de var så dårlige.

Ko e ngaahi fiki lelei ʻaupito ʻi he kato ʻe taha, ʻo hangē ko e ngaahi fiki ʻoku tomuʻa momoho: pea naʻe ʻi he kato ʻe taha ʻae ngaahi fiki kovi ʻaupito, ʻaia naʻe ʻikai faʻa kai, koeʻuhi ko ʻenau kovi.

3 Og Herren sa til mig: Hvad ser du, Jeremias? Jeg svarte: fikener; de gode fikener er meget gode, og de dårlige er meget dårlige, så de ikke kan etes, fordi de er så dårlige.

Pea naʻe pehē ʻe Sihova kiate au, “Selemaia, ko e hā ʻoku ke mamata ki ai?” Pea naʻaku pehē, “Ko e ngaahi fiki: ko e ngaahi fiki lelei, ʻoku lelei ʻaupito; pea ko ia ʻoku kovi ʻoku kovi ʻaupito, ʻoku ʻikai faʻa kai, koeʻuhi ko ʻenau kovi.”

4 Da kom Herrens ord til mig, og det lød så:

Pea naʻe toe hoko kiate au ʻae folofola ʻa Sihova, ʻo pehē,

5 Så sier Herren, Israels Gud: Som en gjør med disse gode fikener, således vil jeg se med velbehag på de bortførte av Juda, dem som jeg har sendt bort fra dette sted til kaldeernes land.

‌ʻOku pehē ʻe Sihova, ko e ʻOtua ʻo ʻIsileli; “Te u fakaʻilonga pehē ʻo hangē ko e ngaahi fiki lelei, ʻakinautolu ʻo Siuta kuo ʻave fakapōpula, ʻakinautolu kuo u kapusi ʻi he fonua ni ki he fonua ʻoe kau Kalitia koeʻuhi ke nau lelei ai.

6 Jeg vil rette mine øine på dem med velbehag og føre dem tilbake til dette land, og jeg vil bygge dem op og ikke bryte dem ned, jeg vil plante dem og ikke rykke dem op.

He te u fakahanga hoku fofonga kiate kinautolu koeʻuhi ke nau lelei, pea te u toe ʻomi ʻakinautolu ki he fonua ni: pea te u langaʻi ʻakinautolu, pea ʻe ʻikai vete hifo; pea te u tō ʻakinautolu, pea ʻe ʻikai taʻaki ʻakinautolu.

7 Og jeg vil gi dem hjerte til å kjenne at jeg er Herren, og de skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud; for de skal vende om til mig av hele sitt hjerte.

Pea te u foaki kiate kinautolu ha loto ke nau ʻiloʻi au, koeʻuhi ko au ko Sihova: pea te nau hoko ko hoku kakai, pea te u hoko ko honau ʻOtua: he te nau tafoki kiate au ʻaki honau loto kotoa.

8 Og som en gjør med dårlige fikener, som ikke kan etes, fordi de er så dårlige - ja, så sier Herren, således vil jeg gjøre med Judas konge Sedekias og hans høvdinger og dem som er blitt igjen i Jerusalem, dem som er blitt tilbake i dette land, og dem som bor i Egyptens land.

“Pea hangē ko e ngaahi fiki kovi, ʻaia naʻe ʻikai faʻa kai, ko e meʻa ʻi heʻenau kovi; ʻoku pehē moʻoni ʻe Sihova, Te u foaki pehē ʻa Setikia ko e tuʻi ʻo Siuta, pea mo hono ngaahi houʻeiki, pea mo hono toe ʻo Selūsalema, ʻaia ʻoku toe ʻi he fonua, pea ko kinautolu ʻoku nofo ʻi he fonua ko ʻIsipite.

9 Jeg vil la dem bli mishandlet av alle jordens riker og lide ondt, og jeg vil gjøre dem til hån og til et ordsprog, til spott og til forbannelse på alle de steder jeg driver dem bort til.

Pea te u tukuange ʻakinautolu ke ʻave ki he ngaahi puleʻanga kotoa pē ʻo māmani ki he mamahi, mo e fakamā, mo e ongoongo kovi, ko e manukiʻanga mo e malaʻia, ʻi he ngaahi potu kotoa pē ʻaia te u kapusi ʻakinautolu ki ai.

10 Og jeg vil sende sverd, hungersnød og pest iblandt dem til de blir helt utryddet av det land jeg gav dem og deres fedre.

Pea te u fekau kiate kinautolu ʻae heletā, mo e honge, pea mo e mahaki fakaʻauha, kaeʻoua ke fakaʻauha ʻakinautolu mei he funga fonua ʻaia naʻaku foaki kiate kinautolu mo ʻenau ngaahi tamai.”