< Jeremias 17 >
1 Judas synd er skrevet med en jerngriffel, med en diamantspiss; den er inngravet på deres hjertes tavle og på deres alteres horn,
Naisurat ti basol ti Juda babaen iti pagsurat a landok nga addaan iti diamante iti murdongna. Naikitikit daytoy iti tapi dagiti pusoda ken kadagiti sara dagiti altaryo.
2 likesom også deres barn kommer deres altere og deres Astarte-billeder i hu ved de grønne trær og på de høie bakker.
Malagip dagiti annakda dagiti altar ken tekken ti Aserada iti ayan dagiti narukbos a kayo iti tuktok dagiti nangato a turod.
3 Du mitt berg på marken! Ditt gods, alle dine skatter vil jeg overgi til plyndring, likeså dine hauger, til straff for den synd som er gjort i hele ditt land.
Malagipda dagiti altarda iti tuktok dagiti bantay iti away. Ipasamsamkonto dagiti sanikuayo ken dagiti amin a gamengyo kadagiti dadduma. Ta naiwaras ti basolyo iti sadinoman a disso iti uneg dagiti amin a beddengyo.
4 Og du skal, og det ved din egen skyld, la din arv som jeg gav dig, hvile efter dig, og jeg vil la dig tjene dine fiender i et land du ikke kjenner; for en ild har I optendt i min vrede, den skal brenne til evig tid.
Mapukawyonto ti tawid nga intedko kadakayo. Ipatagabukayonto kadagiti kabusoryo iti daga a saanyo pay a napanan, ta pinasgedanyo ti pungtotko, a sumgedto iti agnanayon.
5 Så sier Herren: Forbannet er den mann som setter sin lit til mennesker og holder kjød for sin arm, og hvis hjerte viker fra Herren.
Kuna ni Yahweh, “Ti tao nga agtaltalek iti padana a tao ket nailunod; pagbalinenna a pigsana ti lasag ngem iyadayona ti pusona kenni Yahweh.
6 Han skal bli som en hjelpeløs mann på den øde mark og ikke få se at det kommer noget godt; men han skal bo på avsvidde steder i ørkenen, i et saltland som ingen bor i.
Ta kayariganna ti bassit a mula iti Araba ket saannanto a makita ti aniaman a naimbag nga umay. Agtalinaedto isuna iti kabatbatoan a luglugar iti let-ang, awan agtubo a mula ken awan agnanaed.
7 Velsignet er den mann som stoler på Herren, og hvis tillit Herren er.
Ngem ti tao nga agtaltalek kenni Yahweh ket mabendisionan, ta ni Yahweh ti gapuanan ti talgedna.
8 Han skal bli lik et tre som er plantet ved vann og skyter sine røtter ut ved en bekk, og som ikke frykter når heten kommer, men alltid har grønne blad, og som ikke sørger i tørre år og ikke holder op å bære frukt.
Ta kayariganna ti maysa a mula nga asideg iti danum ti waig; agwarasto dagiti ramutna. Saannanto a marikna ti pudot a dumteng, ta narukbos dagiti bulongna. Ket iti panawen ti tikag, saanto a madanagan daytoy wenno agsardeng ti panagbungana.
9 Svikefullt er hjertet, mere enn noget annet, og ondt er det; hvem kjenner det?
Ti puso ket ad-adda a manangallilaw ngem iti aniaman a banag. Daytoy ket masakit; Siasino ti makaawat iti daytoy?
10 Jeg, Herren, ransaker hjerter og prøver nyrer og gir enhver efter hans ferd, efter frukten av hans gjerninger.
Siak ni Yahweh, ti mangsuksukimat iti panunot, ti mangsubsubok iti puso. Itedko iti tunggal tao ti maiparbeng kenkuana, ti panangdusa kenkuana gapu iti bunga dagiti inaramidna.
11 Lik en rapphøne som samler unger den ikke har utklekket, er den som vinner rikdom, men ikke med rett; midt i sine dager skal han forlate den, og til sist skal han være en dåre.
Pissaan ti billit ti maysa nga itlog a saanna nga inyitlog. Bumaknang ti maysa a tao iti kinikillo a wagas. Ngem iti kapatgan nga aldaw ti panagbiagna, panawanto isuna dagidiay a kinabaknang ken agbalinto isuna a maag iti kamauddiananna.”
12 En herlighetens trone, høit ophøiet fra begynnelsen av, er vår helligdoms sted.
Ti lugar ti templotayo ket nadayag a trono, a naisaad sipud pay idi punganay.
13 Herre, du Israels håp! Alle de som forlater dig, skal bli til skamme; de som viker fra dig, skal skrives i støvet; for de har forlatt kilden med det levende vann, Herren.
Ni Yahweh ti namnama ti Israel. Maibabainto amin nga agsukir kenka. Mapapatayto dagiti timmallikud kenka nga adda iti daga. Ta taltallikudanna ni Yahweh, ti burayok ti sibibiag a danum.
14 Læg mig, Herre, så blir jeg lægt! Frels mig, så blir jeg frelst! For du er min lovsang.
Paimbagennak, O Yahweh, ket maimbaganak! Ispalennak, ket maispalak. Ta sika ti idaydayawko iti kantak.
15 Se, de sier til mig: Hvor blir det av Herrens ord? La det komme!
Kitaem, ibagbagada kaniak, 'Ayanna ngay ti sao ni Yahweh? Umay koma ngarud!'
16 Men jeg har ikke nektet å følge dig og være hyrde, heller ikke har jeg ønsket en ubotelig ulykkes dag, du vet det; - det som kom fra mine leber, det kjente du.
No maipapan kaniak, saanko nga intarayan ti panagbalinko nga agpaspastor a sumursurot kenka. Saanko a tinarigagayan ti aldaw ti didigra. Ammom dagiti maiwarwaragawag a nagtaud iti bibigko. Naaramidda iti imatangmo.
17 Vær ikke til forferdelse for mig! Du er min tilflukt på ulykkens dag.
Saanka koma nga agbalin a nakabutbuteng kaniak. Sika ti kamangko iti aldaw ti didigra.
18 La mine forfølgere bli til skamme, og la ikke mig bli til skamme! La dem forferdes, og la ikke mig forferdes! La ulykkens dag komme over dem, og knus dem med dobbelt knusende slag!
Maibabain koma dagiti mangkamkamat kaniak, ngem saanmo koma nga ipalubos a maibabainak. Maupayda koma, ngem saanmo koma nga ipalubos a maupayak. Ibaonmo a maibusor kadakuada ti aldaw ti didigra ken burakem ida babaen iti doble a pannakadadael.”
19 Så sa Herren til mig: Gå og still dig i folkets port, som Judas konger går inn og ut gjennem, og i alle Jerusalems porter!
Kastoy ti kuna ni Yahweh kaniak, “Mapanka agtakder iti ruangan dagiti tattao iti pagserkan ken pagruaran dagiti ari ti Juda, kalpasanna, kadagiti amin a dadduma pay a ruangan ti Jerusalem.
20 Og du skal si til dem: Hør Herrens ord, Judas konger og hele Juda og alle Jerusalems innbyggere, I som går inn gjennem disse porter!
Ibagam kadakuada, 'Denggenyo ti sao ni Yahweh, dakayo nga ari ti Juda ken dakayo amin a tattao iti Juda, ken tunggal agnanaed iti Jerusalem a magmagna kadagitoy a ruangan.
21 Så sier Herren: Ta eder i vare så sant I har eders liv kjært, og bær ikke nogen byrde og før ikke nogen byrde inn gjennem Jerusalems porter på sabbatens dag!
Kastoy ti kuna ni Yahweh: “Agannadkayo maigapu kadagiti bibiagyo ken saankayo nga agawit iti aniaman iti Aldaw ti Panaginana nga iyegyo daytoy kadagiti ruangan ti Jerusalem.
22 Og I skal ikke bære nogen byrde ut av eders hus og ikke gjøre nogen gjerning på sabbatens dag; men I skal holde sabbatens dag hellig, som jeg bød eders fedre.
Ken saankayo a mangiruar iti aniaman manipud iti balayyo iti Aldaw ti Panaginana. Saankayo nga agaramid iti aniaman a trabaho, ngem idatonyo kenni Yahweh ti Aldaw ti Panaginana, a kas iti imbilinko nga aramiden kadagiti kapuonanyo.”
23 Men de hørte ikke og vendte ikke sitt øre til; de gjorde sin nakke hård, så de ikke hørte og ikke tok imot tukt.
Saanda a dimngeg wenno nangipangag, ngem pinatangkenda dagiti pusoda tapno saandak a denggen wenno awaten ti panangiwanwanko.
24 Men hvis I hører på mig, sier Herren, så I ikke lar nogen byrde komme gjennem denne bys porter på sabbatens dag, men holder sabbatens dag hellig og ikke gjør nogen gjerning på den dag,
Mapasamakto a no ipapatiyo ti dumngeg kaniak-daytoy ti pakaammo ni Yahweh-ken no saankayo a mangiyeg iti aniaman nga awit kadagiti ruangan iti daytoy a siudad iti Aldaw ti Panaginana ngem ketdi idatonyo iti Aldaw ti Panaginana kenni Yahweh ken saankayo nga agaramid iti aniaman a trabaho iti daytoy-
25 da skal konger og fyrster som sitter på Davids trone, dra inn gjennem denne bys porter på vogner og hester, de selv og deres fyrster, Judas menn og Jerusalems innbyggere, og denne by skal bli stående til evig tid,
ket umayto dagiti ari, dagiti prinsipe ken dagiti agtugaw iti trono ni David kadagiti ruangan daytoy a siudad a nakakarwahe ken nakakabalio, isuda ken dagiti panguloda, dagiti lallaki iti Juda ken dagiti agnaned iti Jerusalem. Ket agtalinaedto daytoy a siudad iti agnanayon.
26 og fra Judas byer og fra landet omkring Jerusalem og fra Benjamins land og fra lavlandet og fra fjellbygdene og fra sydlandet skal de komme og bære frem brennoffer og slaktoffer og matoffer og virak, og bære frem takkoffer til Herrens hus.
Aggapudanto kadagiti siudad iti Juda ken iti aglawlaw ti Jerusalem, ken manipud iti daga ti Benjamin ken kadagiti kapatadan, manipud iti kabanbantayan ken manipud iti Negev, a mangiyeg kadagiti daton a maipuor, sakripisio, dagiti taraon a maidaton ken insenso. Ket iyegdanto iti balayko dagiti daton a panagyaman.
27 Men dersom I ikke hører på mig, så I holder sabbatens dag hellig og ikke bærer nogen byrde inn gjennem Jerusalems porter på sabbatens dag, da vil jeg tende ild på dets porter, og den skal fortære Jerusalems palasser og ikke slukkes.
Ngem no saankayo a dumngeg kaniak, nga ilasinyo ti Aldaw ti Panaginana para kenni Yahweh-no mangawitkayo iti aniaman a banag nga iyegyo kadagiti ruangan ti Jerusalem iti Aldaw ti Panaginana, ket mangpasgedak iti apuy kadagiti ruangan daytoy, apuy a mangibusto kadagiti sarikedked ti Jerusalem, ket saanto a maiddep dayta.”