Jeremias 16

1 Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:

And there is a word of YHWH to me, saying,

2 Du skal ikke ta dig en hustru, og du skal ikke ha sønner og døtre på dette sted.

“You do not take a wife to yourself, Nor do you have sons and daughters in this place.”

3 For så sier Herren om de sønner og døtre som fødes på dette sted, og om deres mødre som føder dem, og om deres fedre som avler dem i dette land:

For thus said YHWH, Of the sons and of the daughters who are born in this place, And of their mothers—those bearing them, And of their fathers—those begetting them in this land:

4 En smertefull død skal de dø, ingen skal gråte over dem, og ingen begrave dem; til gjødsel på marken skal de bli, og ved sverd og hungersnød skal de omkomme, og deres lik skal bli til føde for himmelens fugler og for jordens dyr.

“They die painful deaths, They are not lamented, nor are they buried, For they are dung on the face of the ground, And are consumed by sword and by famine, And their carcass has been for food To the bird of the heavens, And to the beast of the earth.”

5 For så sier Herren: Gå ikke inn i sørgehus, og gå ikke avsted for å holde klage over en død, og vis dem ikke medynk! For jeg har tatt min fred bort fra dette folk, sier Herren, min miskunnhet og barmhjertighet.

For thus said YHWH: “Do not enter the house of a mourning-feast, Nor go to lament nor bemoan for them, For I have removed My peace from this people,” A declaration of YHWH, “The kindness and the mercies.

6 Og de skal dø, både store og små, i dette land; de skal ikke begraves, og ingen skal holde klage over dem eller skjære i sitt kjøtt eller rake håret av for deres skyld.

And great and small have died in this land, They are not buried, and none lament for them, Nor does any cut himself, nor become bald for them.

7 Og ingen skal bryte brød til dem for å trøste dem i sorgen over en avdød, og ingen skal gi nogen trøstens beger å drikke når han har mistet far eller mor.

Nor do they deal out to them for mourning, To comfort him concerning the dead, Nor cause them to drink a cup of consolations For his father and for his mother.

8 Og i gjestebudshus skal du heller ikke gå inn for å sitte hos dem og ete og drikke.

You do not enter a house of banqueting, To sit with them, to eat and to drink,”

9 For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, for eders øine og i eders dager lar jeg fryds røst og gledes røst, brudgoms røst og bruds røst bli borte på dette sted.

For thus said YHWH of Hosts, God of Israel: “Behold, I am causing to cease from this place, Before your eyes, and in your days, The voice of joy, and the voice of rejoicing, The voice of bridegroom and voice of bride.

10 Når du da forkynner dette folk alle disse ord, og de sier til dig: Hvorfor har Herren varslet all denne store ulykke over oss, hvad er vår misgjerning, hvad er vår synd som vi har gjort mot Herren vår Gud?

And it has come to pass, When you declare all these words to this people, And they have said to you, Why has YHWH spoken all this great evil against us? Indeed, what [is] our iniquity, and what [is] our sin, That we have sinned against our God YHWH?

11 da skal du si til dem: Fordi eders fedre forlot mig, sier Herren, og fulgte andre guder og dyrket dem og tilbad dem, men forlot mig og ikke holdt min lov,

Then you have said to them: Because that your fathers have forsaken Me, A declaration of YHWH, And go after other gods, and serve them, And they bow themselves to them, And have forsaken Me, and not kept My law,

12 og I har gjort verre synd enn eders fedre, I som alle følger eders onde, hårde hjerte uten å høre på mig,

You also have done evil above your fathers, And behold, you are each walking after the stubbornness of his evil heart, So as not to listen to Me.

13 derfor vil jeg kaste eder ut av dette land, bort til et land I ikke har kjent, hverken I eller eders fedre, og der skal I dyrke andre guder dag og natt, fordi jeg ikke vil gi eder nåde.

And I have cast you from off this land, On to a land that you have not known, You and your fathers, And you have served other gods there by day and by night, Where I do not give grace to you.

14 Se, derfor skal dager komme, sier Herren, da det ikke mere skal sies: Så sant Herren lever, han som førte Israels barn op fra Egyptens land,

Therefore, behold, days are coming,” A declaration of YHWH, “And it is not said anymore, YHWH lives, who brought up the sons of Israel out of the land of Egypt,

15 men: Så sant Herren lever, som førte Israels barn op fra landet i nord og fra alle de land som han hadde drevet dem bort til. Og jeg vil føre dem tilbake til deres land, det som jeg gav deres fedre.

But, YHWH lives, who brought up the sons of Israel out of the land of the north, And out of all the lands to where He drove them, And I have brought them back to their land, That I gave to their fathers.

16 Se, jeg sender bud efter mange fiskere, sier Herren, og de skal fiske dem, og derefter sender jeg bud efter mange jegere, og de skal jage dem bort fra hvert fjell og fra hver haug og fra bergkløftene.

Behold, I am sending for many fishers,” A declaration of YHWH, “And they have fished them, And after this I send for many hunters, And they have hunted them from off every mountain, And from off every hill, and from holes of the rocks.

17 For mine øine er rettet på alle deres veier; de er ikke skjult for mitt åsyn, og deres misgjerning er ikke dulgt for mine øine.

For My eyes [are] on all their ways, They have not been hidden from My face, Nor has their iniquity been concealed from before My eyes.

18 Først vil jeg da gjengjelde deres misgjerning og deres synd dobbelt, fordi de vanhelliget mitt land med sine vederstyggelige avguders døde kropper og fylte min arvedel med sine avskyeligheter.

And I have repaid a first—A second time—their iniquity and their sin, Because of their defiling My land, With the carcass of their detestable things, Indeed, their abominations have filled My inheritance.”

19 Herre, min styrke og mitt sterke vern og min tilflukt på nødens dag! Til dig skal hedningefolk komme fra jordens ender og si: Bare løgn fikk våre fedre i arv, falske guder, og det var ingen iblandt dem som kunde hjelpe.

O YHWH, my strength, and my fortress, And my refuge in a day of adversity, Nations come to You from the ends of the earth, And say, “Our fathers only inherited falsehood, Vanity, and none among them is profitable.”

20 Skal et menneske gjøre sig guder? De er jo ikke guder.

Does man make gods for himself, And they—no gods?

21 Se, derfor lar jeg dem denne gang kjenne, ja, jeg lar dem kjenne min hånd og min styrke, og de skal vite at mitt navn er Herren.

“Therefore, behold, I am causing them to know at this time, I cause them to know My hand and My might, And they have known that My Name [is] YHWH!”