Jeremias 16

1 Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:

To pacoengah Angraeng ih lok kai khaeah angzoh moe,

2 Du skal ikke ta dig en hustru, og du skal ikke ha sønner og døtre på dette sted.

hae ahmuen ah zu na la mak ai, caa nongpanawk hoi nongpatanawk doeh na sah mak ai.

3 For så sier Herren om de sønner og døtre som fødes på dette sted, og om deres mødre som føder dem, og om deres fedre som avler dem i dette land:

Hae ahmuen ah tapen capanawk hoi canunawk, nihcae tapen amnonawk hoi nihcae sah ampanawk kawng pongah, Angraeng mah hae tiah thuih,

4 En smertefull død skal de dø, ingen skal gråte over dem, og ingen begrave dem; til gjødsel på marken skal de bli, og ved sverd og hungersnød skal de omkomme, og deres lik skal bli til føde for himmelens fugler og for jordens dyr.

nihcae loe kasae duekhaih hoiah dueh o tih; nihcae to qah o haih mak ai, aphum doeh aphum o mak ai; nihcae loe long nuiah aek baktiah ni om o tih; sumsen hoi khokhahaih mah nihcae to paduek tih; nihcae qoknawk loe van ih tavaanawk hoi taw ih moi kasannawk han buh ah om tih.

5 For så sier Herren: Gå ikke inn i sørgehus, og gå ikke avsted for å holde klage over en død, og vis dem ikke medynk! For jeg har tatt min fred bort fra dette folk, sier Herren, min miskunnhet og barmhjertighet.

Angraeng mah hae tiah thuih; hae kaminawk khae hoiah ka monghaih, amlunghaih hoi palungnathaih to ka lak ving boeh pongah, dueh kami im ah akun hmah, qah haih hmah loe, palung doeh sae haih hmah, tiah Angraeng mah thuih.

6 Og de skal dø, både store og små, i dette land; de skal ikke begraves, og ingen skal holde klage over dem eller skjære i sitt kjøtt eller rake håret av for deres skyld.

Kathoeng kalen tih ai nihcae loe hae prae ah dueh o boih tih; mi mah doeh nihcae to aphum mak ai, qah haih kami doeh om mak ai, nihcae pongah angmah hoi angmah ang aat kami om mak ai, sam aat kami doeh om mak ai.

7 Og ingen skal bryte brød til dem for å trøste dem i sorgen over en avdød, og ingen skal gi nogen trøstens beger å drikke når han har mistet far eller mor.

Kadueh qah haih kaminawk pathloep hanah, buh thaak pae kami mi doeh om o mak ai; ampa hoi amno to duek pongah palungsae kaminawk pathloep hanah tui boengloeng paek kami doeh om mak ai.

8 Og i gjestebudshus skal du heller ikke gå inn for å sitte hos dem og ete og drikke.

Nang loe poihsakhaih ahmuen ah caeh hmah, nihcae hoi doeh nawnto anghnu hmah, nawnto nae hmah loe, caa hmah.

9 For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, for eders øine og i eders dager lar jeg fryds røst og gledes røst, brudgoms røst og bruds røst bli borte på dette sted.

Misatuh kaminawk ih Angraeng, Israel Sithaw mah, Khenah, hae ahmuen hoiah anghoehaih lok, oephaih lok, zu la thendoeng ih lok hoi sava sah tangla ih loknawk to nangcae dung hoi nangcae hmaa roe ah ka boengsak han, tiah thuih.

10 Når du da forkynner dette folk alle disse ord, og de sier til dig: Hvorfor har Herren varslet all denne store ulykke over oss, hvad er vår misgjerning, hvad er vår synd som vi har gjort mot Herren vår Gud?

Hae kaminawk khaeah hae loknawk hae na thuih pae naah, nihcae mah, Tipongah Angraeng mah hae baktih kalen parai amrohaih kaicae nuiah phaksak loe? Tih hmuen maw ka sakpazae o? Ka Angraeng Sithaw nuiah tih zaehaih maw ka sak o? tiah thuih o naah,

11 da skal du si til dem: Fordi eders fedre forlot mig, sier Herren, og fulgte andre guder og dyrket dem og tilbad dem, men forlot mig og ikke holdt min lov,

nihcae khaeah, nam panawk mah kai ang pahnawt o moe, kalah sithawnawk hnukah bang o, nihcae ih tok to a sak pae o moe, a bok o; kai ang pahnawt o moe, ka patuk ih lok to pazui o ai;

12 og I har gjort verre synd enn eders fedre, I som alle følger eders onde, hårde hjerte uten å høre på mig,

nangcae loe nam panawk pongah kanung kue hmuen to na sak o; khenah, ka lok tahngai han ai ah, kasae angmah ih palung mah thuih ih lok baktih toengah caeh o boih.

13 derfor vil jeg kaste eder ut av dette land, bort til et land I ikke har kjent, hverken I eller eders fedre, og der skal I dyrke andre guder dag og natt, fordi jeg ikke vil gi eder nåde.

To pongah hae prae thung hoiah nangcae hoi nam panawk mah panoek vai ai ih prae ah kang vah o ving han; to ahmuen ah khoving khodai kalah sithawnawk ih tok to na sah o tih; to ahmuen ah kang pahnawt o sut han, tiah Angraeng mah thuih.

14 Se, derfor skal dager komme, sier Herren, da det ikke mere skal sies: Så sant Herren lever, han som førte Israels barn op fra Egyptens land,

To pongah, khenah, Israel kaminawk Izip prae hoi zaehoikung, Angraeng loe hing, tiah thuihhaih om mak ai boeh;

15 men: Så sant Herren lever, som førte Israels barn op fra landet i nord og fra alle de land som han hadde drevet dem bort til. Og jeg vil føre dem tilbake til deres land, det som jeg gav deres fedre.

toe kaminawk mah, Aluek bang prae thung hoi Israel caanawk loisakkung, Angraeng loe hing tangtang, tiah thui o tih; nihcae to ampanawk khaeah ka paek ih prae ah ka caeh haih let han, tiah Angraeng mah thuih.

16 Se, jeg sender bud efter mange fiskere, sier Herren, og de skal fiske dem, og derefter sender jeg bud efter mange jegere, og de skal jage dem bort fra hvert fjell og fra hver haug og fra bergkløftene.

Khenah, pop parai tanga naeh kaminawk to ka patoeh han, nihcae mah tanga naeh baktiah naeh o tih; moi kah kop kaminawk to ka patoeh bae han, nihcae mah moi zoep baktiah mae, maesom hoi thlungkhaw thung boih ah pakrong o tih, tiah Angraeng mah thuih.

17 For mine øine er rettet på alle deres veier; de er ikke skjult for mitt åsyn, og deres misgjerning er ikke dulgt for mine øine.

Nihcae caehhaih loklam to ka khet boih, nihcae loe ka hmaa hoi anghawk o ving thai ai, nihcae sakpazaehaih doeh ka hnuk han ai ah anghawk thai mak ai.

18 Først vil jeg da gjengjelde deres misgjerning og deres synd dobbelt, fordi de vanhelliget mitt land med sine vederstyggelige avguders døde kropper og fylte min arvedel med sine avskyeligheter.

Nihcae mah ka prae to amhnong o sak moe, qawk ah ka toep ih kaimah ih long to panuet thok kadueh qok hoi krang hoiah koi o sak pongah, a sakpazae o haih hoi a zae o haihnawk baktiah alet hnetto ka pathok han.

19 Herre, min styrke og mitt sterke vern og min tilflukt på nødens dag! Til dig skal hedningefolk komme fra jordens ender og si: Bare løgn fikk våre fedre i arv, falske guder, og det var ingen iblandt dem som kunde hjelpe.

Aw Angraeng, nang loe raihaih ka tong naah ka thacakhaih, ka buephaih kacak sipae ah na oh; long boenghaih ahmuen hoiah Gentel kaminawk nang khaeah angzo o ueloe, Kaicae ampanawk loe lok amlai, tidoeh avang ai, atho kaom ai hmuennawk ni qawk ah toep o tangtang, tiah thui o tih.

20 Skal et menneske gjøre sig guder? De er jo ikke guder.

Kami mah Sithaw tang ah kaom ai, sithaw rumramnawk to angmah hanah sak maw?

21 Se, derfor lar jeg dem denne gang kjenne, ja, jeg lar dem kjenne min hånd og min styrke, og de skal vite at mitt navn er Herren.

To pongah, khenah, nihcae to ka panoeksak han, ka ban hoi ka thacakhaih to vaihi nihcae khaeah ka panoeksak han; to naah ni nihcae mah kai ih ahmin loe Angraeng ni, tiah panoek o tih.