< Jeremias 12 >
1 Herre, når jeg fører trette med dig, har du alltid rett. Allikevel må jeg gå i rette med dig: Hvorfor går det de ugudelige vel, hvorfor har de ingen sorger alle de troløse?
Tu es juste, Yahvé, quand je me dispute avec vous; Pourtant, je voudrais plaider une affaire avec vous. Pourquoi la voie des méchants prospère-t-elle? Pourquoi sont-ils tous à l'aise alors qu'ils sont très perfides?
2 Du har plantet dem, og de har slått rot; de vokser op og bærer frukt; nær er du i deres munn, men langt borte fra deres nyrer.
Vous les avez plantés. Oui, ils ont pris racine. Ils poussent. Oui, ils produisent des fruits. Vous êtes près de leur bouche, et loin de leur cœur.
3 Men du, Herre, du kjenner mig, du ser mig og prøver mitt hjertelag mot dig; ta dem bort som får til å slaktes og innvi dem til en drapsdag!
Mais toi, Yahvé, tu me connais. Vous me voyez, et vous testez mon cœur à votre égard. Les faire sortir comme des moutons pour l'abattage, et les préparer pour le jour de l'abattage.
4 Hvor lenge skal landet visne og all markens urter tørke bort? For dets innbyggeres ondskap er dyr og fugler revet bort; for de sier: Han ser ikke hvorledes det vil gå oss til sist.
Combien de temps le pays sera-t-il en deuil? et les herbes de tout le pays se fanent? A cause de la méchanceté de ceux qui l'habitent, les animaux et les oiseaux sont consommés; parce qu'ils ont dit, « Il ne verra pas notre fin. »
5 Når du løper med fotgjengere, og de gjør dig trett, hvorledes vil du løpe om kapp med hester? I et fredelig land er du trygg, men hvad vil du gjøre i Jordans prakt?
« Si tu as couru avec les valets de pied, et ils t'ont fatigué, alors comment pouvez-vous lutter contre les chevaux? Bien que dans un pays de paix vous soyez en sécurité, mais comment ferez-vous dans la fierté du Jourdain?
6 For selv dine brødre og din fars hus, selv de er troløse mot dig, selv de skriker efter dig av full hals; tro dem ikke når de taler fagre ord til dig!
Car même tes frères, et la maison de ton père, ils t'ont même trahi! Même eux ont crié à haute voix après toi! Ne les croyez pas, même s'ils vous disent de belles paroles.
7 Jeg har forlatt mitt hus, forkastet min arv; jeg har gitt min sjels elskede i hennes fienders hånd.
« J'ai abandonné ma maison. Je me suis débarrassé de mon héritage. J'ai livré la bien-aimée de mon âme aux mains de ses ennemis.
8 Min arv er blitt mot mig som en løve i skogen, den har opløftet sin røst mot mig; derfor hater jeg den.
Mon héritage est devenu pour moi comme un lion dans la forêt. Elle a élevé sa voix contre moi. C'est pourquoi je l'ai haïe.
9 Er min arv en spraglet rovfugl? Det er jo rovfugler rundt omkring den! Gå avsted og samle alle markens dyr, la dem komme hit og ete!
Mon héritage est-il pour moi comme un oiseau de proie tacheté? Les oiseaux de proie sont contre elle tout autour? Va, rassemble tous les animaux des champs. Amenez-les pour les dévorer.
10 Hyrder i mengde ødelegger min vingård, trår ned min arvelodd; de gjør min herlige arvelodd til en øde ørken.
De nombreux bergers ont détruit ma vigne. Ils ont foulé aux pieds ma part. Ils ont fait de mon agréable portion un désert.
11 De gjør den til en ødemark; sørgende og øde ligger den omkring mig; ødelagt er hele landet; for det er ikke nogen som legger det på hjerte.
Ils en ont fait une désolation. Elle me pleure, étant désolée. La terre entière est désolée, parce que tout le monde s'en fiche.
12 Ødeleggere kommer over alle bare hauger i ørkenen, for Herren har et sverd som fortærer fra den ene ende av landet til den andre; det er ikke redning for noget kjød.
Des destructeurs sont venus sur tous les sommets dénudés du désert; car l'épée de Yahvé dévore depuis une extrémité du pays jusqu'à l'autre extrémité du pays. Aucune chair n'a la paix.
13 De sår hvete, men høster torner; de tretter sig ut, men har intet gagn av det. Så ha da skam av eders grøde for Herrens brennende vredes skyld!
Ils ont semé du blé, et ont récolté des épines. Ils se sont épuisés, et ne profitent de rien. Tu auras honte de tes fruits, à cause de l'ardente colère de Yahvé. »
14 Så sier Herren om alle sine onde naboer, som forgriper sig på den arv han har gitt sitt folk Israel til eie: Se, jeg rykker dem op av deres land, og Judas hus vil jeg rykke op av deres midte.
L'Éternel dit: « Au sujet de tous mes mauvais voisins, qui touchent à l'héritage que j'ai fait posséder à mon peuple d'Israël: voici, je les arracherai de leur pays, et j'arracherai la maison de Juda du milieu d'eux.
15 Men når jeg har rykket dem op, da vil jeg atter forbarme mig over dem og la dem vende tilbake, hver til sin arv og hver til sitt land.
Il arrivera qu'après les avoir arrachés, je reviendrai et j'aurai pitié d'eux. Je les ramènerai, chacun dans son héritage, chacun dans son pays.
16 Og såfremt de lærer mitt folks veier, lærer å sverge ved mitt navn: Så sant Herren lever - likesom de har lært mitt folk å sverge ved Ba'al, da skal de bli opbygget midt iblandt mitt folk.
S'ils apprennent à suivre la voie de mon peuple, à jurer par mon nom: « L'Éternel est vivant », comme ils ont appris à mon peuple à jurer par Baal, ils seront édifiés au milieu de mon peuple.
17 Men vil de ikke høre, da vil jeg rykke det folk op og tilintetgjøre det, sier Herren.
Mais s'ils n'écoutent pas, j'arracherai cette nation, je l'arracherai et je la détruirai, dit l'Éternel.