Jeremias 12
1 Herre, når jeg fører trette med dig, har du alltid rett. Allikevel må jeg gå i rette med dig: Hvorfor går det de ugudelige vel, hvorfor har de ingen sorger alle de troløse?
You are righteous, Yahweh, whenever I bring disputes to you. I must certainly tell you of my reason to complain: Why do the ways of the wicked succeed? All the faithless people are successful.
2 Du har plantet dem, og de har slått rot; de vokser op og bærer frukt; nær er du i deres munn, men langt borte fra deres nyrer.
You planted them and they took root. They continue to produce fruit. You are near to them in their mouths, but far away from their hearts.
3 Men du, Herre, du kjenner mig, du ser mig og prøver mitt hjertelag mot dig; ta dem bort som får til å slaktes og innvi dem til en drapsdag!
Yet you, Yahweh, know me. You see me and you test my heart toward you. Take them away like sheep to the slaughter, and set them apart for the day of slaughter!
4 Hvor lenge skal landet visne og all markens urter tørke bort? For dets innbyggeres ondskap er dyr og fugler revet bort; for de sier: Han ser ikke hvorledes det vil gå oss til sist.
How long will the land go on drying up, and the plants in every field wither because of the wickedness of its inhabitants? The animals and the birds have been taken away. Indeed, the people say, “God will not see what happens to us.”
5 Når du løper med fotgjengere, og de gjør dig trett, hvorledes vil du løpe om kapp med hester? I et fredelig land er du trygg, men hvad vil du gjøre i Jordans prakt?
Yahweh said, “Indeed, if you, Jeremiah, have run with foot soldiers and they have tired you out, how can you compete against horses? If you fall down in the safe countryside, how will you do in the thickets along the Jordan?
6 For selv dine brødre og din fars hus, selv de er troløse mot dig, selv de skriker efter dig av full hals; tro dem ikke når de taler fagre ord til dig!
For even your brothers and your father's family have betrayed you and have loudly denounced you. Do not trust in them, even if they say nice things to you.
7 Jeg har forlatt mitt hus, forkastet min arv; jeg har gitt min sjels elskede i hennes fienders hånd.
I have abandoned my house; I have forsaken my inheritance. I have given my beloved into the hands of her enemies.
8 Min arv er blitt mot mig som en løve i skogen, den har opløftet sin røst mot mig; derfor hater jeg den.
My inheritance has become to me like a lion in a thicket; she sets herself against me with her own voice, so I hate her.
9 Er min arv en spraglet rovfugl? Det er jo rovfugler rundt omkring den! Gå avsted og samle alle markens dyr, la dem komme hit og ete!
Has not my prized possession become a speckled bird, that other birds of prey go against her all around? Go and gather all the wild beasts and bring them to devour her.
10 Hyrder i mengde ødelegger min vingård, trår ned min arvelodd; de gjør min herlige arvelodd til en øde ørken.
Many shepherds have destroyed my vineyard. They have stomped all over my portion of land; they turned my delightful portion into a wilderness, a desolation.
11 De gjør den til en ødemark; sørgende og øde ligger den omkring mig; ødelagt er hele landet; for det er ikke nogen som legger det på hjerte.
They have made her a desolation. I mourn for her; she is desolate. All the land has been made desolate, for there is no one who takes it to heart.
12 Ødeleggere kommer over alle bare hauger i ørkenen, for Herren har et sverd som fortærer fra den ene ende av landet til den andre; det er ikke redning for noget kjød.
Destroyers have come against all the bare places in the wilderness, for Yahweh's sword is devouring from one end of the land to the other. There is no safety in the land for any living creature.
13 De sår hvete, men høster torner; de tretter sig ut, men har intet gagn av det. Så ha da skam av eders grøde for Herrens brennende vredes skyld!
They have sown wheat but harvest thornbushes. They are exhausted from work but have gained nothing. So be ashamed of your gain because of Yahweh's anger.”
14 Så sier Herren om alle sine onde naboer, som forgriper sig på den arv han har gitt sitt folk Israel til eie: Se, jeg rykker dem op av deres land, og Judas hus vil jeg rykke op av deres midte.
Yahweh says this against all my neighbors, the wicked ones who strike at the possession that I made my people Israel inherit, “See, I am the one who is about to uproot them from their own ground, and I will pull up the house of Judah from among them.
15 Men når jeg har rykket dem op, da vil jeg atter forbarme mig over dem og la dem vende tilbake, hver til sin arv og hver til sitt land.
Then after I uproot those nations, it will happen that I will have compassion on them and bring them back; I will return them—each man to his inheritance and his land.
16 Og såfremt de lærer mitt folks veier, lærer å sverge ved mitt navn: Så sant Herren lever - likesom de har lært mitt folk å sverge ved Ba'al, da skal de bli opbygget midt iblandt mitt folk.
It will come about that if those nations carefully learn the ways of my people, to swear by my name 'As Yahweh lives' just as they have taught my people to swear by Baal, then they will be built up in the midst of my people.
17 Men vil de ikke høre, da vil jeg rykke det folk op og tilintetgjøre det, sier Herren.
But if any do not listen, then I will uproot that nation. It will certainly be uprooted and destroyed—this is Yahweh's declaration.”
