Jakobs 1
1 Jakob, Guds og den Herre Jesu Kristi tjener, hilser de tolv stammer som er spredt omkring i landene.
James, a servant of God and of the Lord Jesus Christ, to the twelve tribes in the dispersion: Greetings!
2 Akt det for bare glede, mine brødre, når I kommer i allehånde fristelser,
Consider it all joy, my brothers, when you experience various troubles.
3 da I vet at prøvelsen av eders tro virker tålmodighet;
You know that the testing of your faith produces endurance.
4 men tålmodigheten må føre til fullkommen gjerning, forat I kan være fullkomne og hele og ikke mangle noget.
Let endurance complete its work, so that you may become fully developed and complete, not lacking anything.
5 Men dersom nogen av eder mangler visdom, da bede han Gud, han som gir alle villig og uten onde ord, og den skal gis ham.
But if any of you needs wisdom, let him ask for it from God, the one who gives generously and without rebuke to all who ask, and he will give it to him.
6 Men han bede i tro, uten å tvile; for den som tviler, ligner havsbølgen, som drives og kastes av vinden.
But let him ask in faith, doubting nothing. For anyone who doubts is like a wave in the sea that is driven by the wind and tossed around.
7 For ikke må det menneske tro at han skal få noget av Herren,
For that person must not think that he will receive anything from the Lord.
8 slik en tvesinnet mann, ustø på alle sine veier.
Such a person is double-minded, unstable in all his ways.
9 Men den ringe bror rose sig av sin høihet,
Let the poor brother boast of his high position,
10 og den rike av sin ringhet; for han skal forgå som blomst på gress;
but the rich man of his low position, because he will pass away as a wild flower in the grass.
11 solen gikk op med sin brand og tørket gresset bort, og blomsten på det falt av, og dets fagre skikkelse blev ødelagt; således skal og den rike visne bort på sine veier.
For the sun rises with burning heat and dries up the grass. The flower falls off, and its beauty perishes. In the same way, the rich man will fade away in the middle of his journey.
12 Salig er den mann som holder ut i fristelse; for når han har stått sin prøve, skal han få livsens krone, som Gud har lovt dem som elsker ham.
Blessed is the man who endures testing. For after he has passed the test, he will receive the crown of life, which has been promised to those who love God.
13 Ingen si når han fristes: Jeg fristes av Gud. For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen.
Let no one say when he is tempted, “I am tempted by God,” because God is not tempted by evil, nor does he himself tempt anyone.
14 Men hver fristes idet han drages og lokkes av sin egen lyst;
But each person is tempted by his own desire, which drags him away and entices him.
15 derefter, når lysten har undfanget, føder den synd; men når synden er blitt fullmoden, føder den død.
Then after the desire conceives, it gives birth to sin, and after the sin is full grown, it gives birth to death.
16 Far ikke vill, mine elskede brødre!
Do not be deceived, my beloved brothers.
17 All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Fader, hos hvem det ikke er forandring eller skiftende skygge.
Every good gift and every perfect gift is from above. It comes down from the Father of lights. With him there is no changing or shadow because of turning.
18 Efter sin vilje har han født oss ved sannhets ord, forat vi skal være en førstegrøde av hans skapninger.
God chose to give us birth by the word of truth, so that we would be a kind of firstfruits of all the things that he created.
19 I vet det jo, mine elskede brødre! Men hvert menneske være snar til å høre, sen til å tale, sen til vrede;
You know this, my beloved brothers: Let every man be quick to hear, slow to speak, and slow to anger.
20 for manns vrede virker ikke det som er rett for Gud.
For the anger of man does not work the righteousness of God.
21 Avlegg derfor all urenhet og all levning av ondskap, og ta med saktmodighet imot det ord som er innplantet i eder, og som er mektig til å frelse eders sjeler!
Therefore take off all sinful filth and abundant amounts of evil. In humility receive the implanted word, which is able to save your souls.
22 Men vær ordets gjørere, og ikke bare dets hørere, idet I dårer eder selv.
Be doers of the word and not only hearers, deceiving yourselves.
23 For dersom en er ordets hører og ikke dets gjører, da ligner han en mann som ser på sitt naturlige åsyn i et speil:
For if anyone is a hearer of the word but not a doer, he is like a man who examines his natural face in a mirror.
24 han så på sig selv og gikk bort, og glemte straks hvordan han så ut.
He examines himself and then goes away and immediately forgets what he was like.
25 Men den som skuer inn i frihetens fullkomne lov og holder ved med det, så han ikke blir en glemsom hører, men gjerningens gjører, han skal være salig i sin gjerning.
But the person who looks carefully into the perfect law of freedom, and continues to do so, not just being a hearer who forgets, this man will be blessed in his actions.
26 Dersom en mener at han er en gudsdyrker, og ikke holder sin tunge i tømme, men dårer sitt eget hjerte, hans gudsdyrkelse er forgjeves.
If anyone thinks himself to be religious, but if he does not control his tongue, he deceives his heart, and his religion is worthless.
27 En ren og usmittet gudsdyrkelse for Gud og Faderen er dette: å se til farløse og enker i deres trengsel, å holde sig selv uplettet av verden.
Religion that is pure and unspoiled before our God and Father is to help the fatherless and widows in their affliction, and to keep oneself unstained by the world.
