Jakobs 1
1 Jakob, Guds og den Herre Jesu Kristi tjener, hilser de tolv stammer som er spredt omkring i landene.
JAMES, a servant of God, and of our Lord Jesus the Messiah; to the twelve tribes dispersed among the Gentiles; greeting peace.
2 Akt det for bare glede, mine brødre, når I kommer i allehånde fristelser,
Let it be all joy to you, my brethren, when ye enter into many and various trials.
3 da I vet at prøvelsen av eders tro virker tålmodighet;
For ye know, that the trial of your faith, maketh you possess patience.
4 men tålmodigheten må føre til fullkommen gjerning, forat I kan være fullkomne og hele og ikke mangle noget.
And let patience have its perfect work, so that ye may be complete and perfect, and may lack nothing.
5 Men dersom nogen av eder mangler visdom, da bede han Gud, han som gir alle villig og uten onde ord, og den skal gis ham.
And if any of you lacketh wisdom, let him ask it of God, who giveth to all freely, and reproacheth not; and it will be given him.
6 Men han bede i tro, uten å tvile; for den som tviler, ligner havsbølgen, som drives og kastes av vinden.
But let him ask in faith, not hesitating: he who hesitateth is like the waves of the sea, which the wind agitateth.
7 For ikke må det menneske tro at han skal få noget av Herren,
And let not that man expect to receive any thing of the Lord,
8 slik en tvesinnet mann, ustø på alle sine veier.
who is hesitating in his mind, and unstable in all his ways.
9 Men den ringe bror rose sig av sin høihet,
And let the depressed brother rejoice, in his elevation;
10 og den rike av sin ringhet; for han skal forgå som blomst på gress;
and the rich, in his depression; because, like the flower of an herb, so he passeth away.
11 solen gikk op med sin brand og tørket gresset bort, og blomsten på det falt av, og dets fagre skikkelse blev ødelagt; således skal og den rike visne bort på sine veier.
For the sun riseth in its heat, and drieth up the herb; and its flower falleth, and the beauty of its appearance perisheth: so also the rich man withereth in his ways.
12 Salig er den mann som holder ut i fristelse; for når han har stått sin prøve, skal han få livsens krone, som Gud har lovt dem som elsker ham.
Blessed is the man who endureth temptations; so that when he is proved he may receive a crown of life, which God hath promised to them that love him.
13 Ingen si når han fristes: Jeg fristes av Gud. For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen.
Let no one when he is tempted, say, I am tempted of God: for God is not tempted with evils, nor doth he tempt any man.
14 Men hver fristes idet han drages og lokkes av sin egen lyst;
But every man is tempted by his own lust; and he lusteth, and is drawn away.
15 derefter, når lysten har undfanget, føder den synd; men når synden er blitt fullmoden, føder den død.
And this his lust conceiveth, and bringeth forth sin; and sin, when mature, bringeth forth death.
16 Far ikke vill, mine elskede brødre!
Do not err, my beloved brethren.
17 All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Fader, hos hvem det ikke er forandring eller skiftende skygge.
Every good and perfect gift cometh down from above, from the Father of lights, with whom is no mutation, not even the shadow of change.
18 Efter sin vilje har han født oss ved sannhets ord, forat vi skal være en førstegrøde av hans skapninger.
He saw fit, and begat us by the word of truth; that we might be the first-fruits of his creatures.
19 I vet det jo, mine elskede brødre! Men hvert menneske være snar til å høre, sen til å tale, sen til vrede;
And be ye, my beloved brethren, every one of you, swift to hear, and slow to speak; and slow to wrath:
20 for manns vrede virker ikke det som er rett for Gud.
for the wrath of man worketh not the righteousness of God.
21 Avlegg derfor all urenhet og all levning av ondskap, og ta med saktmodighet imot det ord som er innplantet i eder, og som er mektig til å frelse eders sjeler!
Wherefore, remove far from you all impurity, and the abundance of wickedness; and, with meekness, receive the word that is implanted in our nature, which is able to vivify these your souls.
22 Men vær ordets gjørere, og ikke bare dets hørere, idet I dårer eder selv.
But be ye doers of the word, and not hearers only; and do not deceive yourselves.
23 For dersom en er ordets hører og ikke dets gjører, da ligner han en mann som ser på sitt naturlige åsyn i et speil:
For if any man shall be a hearer of the word, and not a doer of it, he will be like one who seeth his face in a mirror:
24 han så på sig selv og gikk bort, og glemte straks hvordan han så ut.
for he seeth himself, and passeth on, and forgetteth what a man he was.
25 Men den som skuer inn i frihetens fullkomne lov og holder ved med det, så han ikke blir en glemsom hører, men gjerningens gjører, han skal være salig i sin gjerning.
But every one that looketh upon the perfect law of liberty and abideth in it, is not a hearer of something to be forgotten, but a doer of the things; and he will be blessed in his work.
26 Dersom en mener at han er en gudsdyrker, og ikke holder sin tunge i tømme, men dårer sitt eget hjerte, hans gudsdyrkelse er forgjeves.
And if any one thinketh that he worshippeth God, and doth not restrain his tongue, but his heart deceiveth him; his worship is vain.
27 En ren og usmittet gudsdyrkelse for Gud og Faderen er dette: å se til farløse og enker i deres trengsel, å holde sig selv uplettet av verden.
For the worship that is pure and holy before God the Father, is this: to visit the fatherless and the widows in their affliction, and that one keep himself unspotted from the world.
