Jakobs 1
1 Jakob, Guds og den Herre Jesu Kristi tjener, hilser de tolv stammer som er spredt omkring i landene.
JAMES, a servant of God and of the Lord Jesus Christ, to the twelve tribes which are scattered abroad, greeting.
2 Akt det for bare glede, mine brødre, når I kommer i allehånde fristelser,
My brethren, count it all joy when ye fall into divers temptations;
3 da I vet at prøvelsen av eders tro virker tålmodighet;
Knowing this, that the trying of your faith worketh patience.
4 men tålmodigheten må føre til fullkommen gjerning, forat I kan være fullkomne og hele og ikke mangle noget.
But let patience have her perfect work, that ye may be perfect and entire, wanting nothing.
5 Men dersom nogen av eder mangler visdom, da bede han Gud, han som gir alle villig og uten onde ord, og den skal gis ham.
If any of you lack wisdom, let him ask of God, that giveth to all men liberally, and upbraideth not; and it shall be given him.
6 Men han bede i tro, uten å tvile; for den som tviler, ligner havsbølgen, som drives og kastes av vinden.
But let him ask in faith, nothing wavering. For he that wavereth is like a wave of the sea driven with the wind and tossed.
7 For ikke må det menneske tro at han skal få noget av Herren,
For let not that man think that he shall receive any thing of the Lord.
8 slik en tvesinnet mann, ustø på alle sine veier.
A double minded man is unstable in all his ways.
9 Men den ringe bror rose sig av sin høihet,
Let the brother of low degree rejoice in that he is exalted:
10 og den rike av sin ringhet; for han skal forgå som blomst på gress;
But the rich, in that he is made low: because as the flower of the grass he shall pass away.
11 solen gikk op med sin brand og tørket gresset bort, og blomsten på det falt av, og dets fagre skikkelse blev ødelagt; således skal og den rike visne bort på sine veier.
For the sun is no sooner risen with a burning heat, but it withereth the grass, and the flower thereof falleth, and the grace of the fashion of it perisheth: so also shall the rich man fade away in his ways.
12 Salig er den mann som holder ut i fristelse; for når han har stått sin prøve, skal han få livsens krone, som Gud har lovt dem som elsker ham.
Blessed is the man that endureth temptation: for when he is tried, he shall receive the crown of life, which the Lord hath promised to them that love him.
13 Ingen si når han fristes: Jeg fristes av Gud. For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen.
Let no man say when he is tempted, I am tempted of God: for God cannot be tempted with evil, neither tempteth he any man:
14 Men hver fristes idet han drages og lokkes av sin egen lyst;
But every man is tempted, when he is drawn away of his own lust, and enticed.
15 derefter, når lysten har undfanget, føder den synd; men når synden er blitt fullmoden, føder den død.
Then when lust hath conceived, it bringeth forth sin: and sin, when it is finished, bringeth forth death.
16 Far ikke vill, mine elskede brødre!
Do not err, my beloved brethren.
17 All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Fader, hos hvem det ikke er forandring eller skiftende skygge.
Every good gift and every perfect gift is from above, and cometh down from the Father of lights, with whom is no variableness, neither shadow of turning.
18 Efter sin vilje har han født oss ved sannhets ord, forat vi skal være en førstegrøde av hans skapninger.
Of his own will begat he us with the word of truth, that we should be a kind of firstfruits of his creatures.
19 I vet det jo, mine elskede brødre! Men hvert menneske være snar til å høre, sen til å tale, sen til vrede;
Wherefore, my beloved brethren, let every man be swift to hear, slow to speak, slow to wrath:
20 for manns vrede virker ikke det som er rett for Gud.
For the wrath of man worketh not the righteousness of God.
21 Avlegg derfor all urenhet og all levning av ondskap, og ta med saktmodighet imot det ord som er innplantet i eder, og som er mektig til å frelse eders sjeler!
Wherefore lay apart all filthiness and superfluity of naughtiness, and receive with meekness the engrafted word, which is able to save your souls.
22 Men vær ordets gjørere, og ikke bare dets hørere, idet I dårer eder selv.
But be ye doers of the word, and not hearers only, deceiving your own selves.
23 For dersom en er ordets hører og ikke dets gjører, da ligner han en mann som ser på sitt naturlige åsyn i et speil:
For if any be a hearer of the word, and not a doer, he is like unto a man beholding his natural face in a glass:
24 han så på sig selv og gikk bort, og glemte straks hvordan han så ut.
For he beholdeth himself, and goeth his way, and straightway forgetteth what manner of man he was.
25 Men den som skuer inn i frihetens fullkomne lov og holder ved med det, så han ikke blir en glemsom hører, men gjerningens gjører, han skal være salig i sin gjerning.
But whoso looketh into the perfect law of liberty, and continueth therein, he being not a forgetful hearer, but a doer of the work, this man shall be blessed in his deed.
26 Dersom en mener at han er en gudsdyrker, og ikke holder sin tunge i tømme, men dårer sitt eget hjerte, hans gudsdyrkelse er forgjeves.
If any man among you seem to be religious, and bridleth not his tongue, but deceiveth his own heart, this man’s religion is vain.
27 En ren og usmittet gudsdyrkelse for Gud og Faderen er dette: å se til farløse og enker i deres trengsel, å holde sig selv uplettet av verden.
Pure religion and undefiled before God and the Father is this, To visit the fatherless and widows in their affliction, and to keep himself unspotted from the world.
