Jakobs 1
1 Jakob, Guds og den Herre Jesu Kristi tjener, hilser de tolv stammer som er spredt omkring i landene.
James, a servant of God and of the Lord Jesus Christ, to the twelve tribes which are in the Dispersion: Greetings.
2 Akt det for bare glede, mine brødre, når I kommer i allehånde fristelser,
Count it all joy, my brothers, when you fall into various temptations,
3 da I vet at prøvelsen av eders tro virker tålmodighet;
knowing that the testing of your faith produces endurance.
4 men tålmodigheten må føre til fullkommen gjerning, forat I kan være fullkomne og hele og ikke mangle noget.
Let endurance have its perfect work, that you may be perfect and complete, lacking in nothing.
5 Men dersom nogen av eder mangler visdom, da bede han Gud, han som gir alle villig og uten onde ord, og den skal gis ham.
But if any of you lacks wisdom, let him ask of God, who gives to all liberally and without reproach, and it will be given to him.
6 Men han bede i tro, uten å tvile; for den som tviler, ligner havsbølgen, som drives og kastes av vinden.
But let him ask in faith, without any doubting, for he who doubts is like a wave of the sea, driven by the wind and tossed.
7 For ikke må det menneske tro at han skal få noget av Herren,
For that man should not think that he will receive anything from the Lord.
8 slik en tvesinnet mann, ustø på alle sine veier.
He is a double-minded man, unstable in all his ways.
9 Men den ringe bror rose sig av sin høihet,
Let the brother in humble circumstances glory in his high position;
10 og den rike av sin ringhet; for han skal forgå som blomst på gress;
and the rich, in that he is made humble, because like the flower in the grass, he will pass away.
11 solen gikk op med sin brand og tørket gresset bort, og blomsten på det falt av, og dets fagre skikkelse blev ødelagt; således skal og den rike visne bort på sine veier.
For the sun arises with the scorching wind and withers the grass; and the flower in it falls, and the beauty of its appearance perishes. So the rich man will also fade away in his pursuits.
12 Salig er den mann som holder ut i fristelse; for når han har stått sin prøve, skal han få livsens krone, som Gud har lovt dem som elsker ham.
Blessed is a person who endures temptation, for when he has been approved, he will receive the crown of life which the Lord promised to those who love him.
13 Ingen si når han fristes: Jeg fristes av Gud. For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen.
Let no man say when he is tempted, “I am tempted by God,” for God cannot be tempted by evil, and he himself tempts no one.
14 Men hver fristes idet han drages og lokkes av sin egen lyst;
But each one is tempted when he is drawn away by his own lust and enticed.
15 derefter, når lysten har undfanget, føder den synd; men når synden er blitt fullmoden, føder den død.
Then the lust, when it has conceived, bears sin. The sin, when it is full grown, produces death.
16 Far ikke vill, mine elskede brødre!
Do not be deceived, my beloved brothers.
17 All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Fader, hos hvem det ikke er forandring eller skiftende skygge.
Every good gift and every perfect gift is from above, coming down from the Father of lights, with whom can be no variation nor turning shadow.
18 Efter sin vilje har han født oss ved sannhets ord, forat vi skal være en førstegrøde av hans skapninger.
Of his own will he gave birth to us by the word of truth, that we should be a kind of first fruits of his creatures.
19 I vet det jo, mine elskede brødre! Men hvert menneske være snar til å høre, sen til å tale, sen til vrede;
So, then, my beloved brothers, let every man be swift to hear, slow to speak, and slow to anger;
20 for manns vrede virker ikke det som er rett for Gud.
for the anger of man does not produce the righteousness of God.
21 Avlegg derfor all urenhet og all levning av ondskap, og ta med saktmodighet imot det ord som er innplantet i eder, og som er mektig til å frelse eders sjeler!
Therefore, putting away all filthiness and overflowing of wickedness, receive with humility the implanted word, which is able to save your souls.
22 Men vær ordets gjørere, og ikke bare dets hørere, idet I dårer eder selv.
But be doers of the word, and not only hearers, deluding your own selves.
23 For dersom en er ordets hører og ikke dets gjører, da ligner han en mann som ser på sitt naturlige åsyn i et speil:
For if anyone is a hearer of the word and not a doer, he is like a man looking at his natural face in a mirror;
24 han så på sig selv og gikk bort, og glemte straks hvordan han så ut.
for he sees himself, and goes away, and immediately forgets what kind of man he was.
25 Men den som skuer inn i frihetens fullkomne lov og holder ved med det, så han ikke blir en glemsom hører, men gjerningens gjører, han skal være salig i sin gjerning.
But he who looks into the perfect law of freedom and continues, not being a hearer who forgets but a doer of the work, this man will be blessed in what he does.
26 Dersom en mener at han er en gudsdyrker, og ikke holder sin tunge i tømme, men dårer sitt eget hjerte, hans gudsdyrkelse er forgjeves.
If anyone among you thinks himself to be religious while he does not bridle his tongue, but deceives his heart, this man’s religion is worthless.
27 En ren og usmittet gudsdyrkelse for Gud og Faderen er dette: å se til farløse og enker i deres trengsel, å holde sig selv uplettet av verden.
Pure religion and undefiled before our God and Father is this: to visit the fatherless and widows in their affliction, and to keep oneself unstained by the world.
