Jakobs 1
1 Jakob, Guds og den Herre Jesu Kristi tjener, hilser de tolv stammer som er spredt omkring i landene.
Angraeng Jesu Kri hoi Sithaw ih tamna, Jakob mah, kalah prae ah ampraek phang acaeng hatlai hnettonawk khaeah: ban kang sin o.
2 Akt det for bare glede, mine brødre, når I kommer i allehånde fristelser,
Nawkamyanawk, congca pacuekhaih thungah nam timh o naah, anghoehaih ah poek oh;
3 da I vet at prøvelsen av eders tro virker tålmodighet;
na tang o haih dan tanoekhaih mah palungsawkhaih tacawtsak, tito panoek oh.
4 men tålmodigheten må føre til fullkommen gjerning, forat I kan være fullkomne og hele og ikke mangle noget.
Toe hmuen boih ah na koep o moe, angaihaih na tawnh o han ai ah, palungsawkhaih atho to amtueng nasoe.
5 Men dersom nogen av eder mangler visdom, da bede han Gud, han som gir alle villig og uten onde ord, og den skal gis ham.
Nangcae thung ih mi kawbaktih mah doeh palunghahaih angaih nahaeloe, paawthaih tawn ai ah kaminawk boih han paekkung, Sithaw khaeah hni o nasoe, na hnik o pongah Anih mah na zoeh mak ai, to tiah na hnik o nahaeloe na paek o tih.
6 Men han bede i tro, uten å tvile; for den som tviler, ligner havsbølgen, som drives og kastes av vinden.
Toe nihcae mah palunghaenghaih tawn ai ah, tanghaih hoiah hni o nasoe. Palunghaenghaih tawn kami loe takhi mah ahnuk ahma hmuh ih tuipui ih tuiphu baktiah ni oh.
7 For ikke må det menneske tro at han skal få noget av Herren,
To baktih kami loe Angraeng khae hoi tih hmuen doeh hnuk han poek hmah nasoe;
8 slik en tvesinnet mann, ustø på alle sine veier.
poekhaih kangphae kami loe a caehhaih loklam boih ah kacakah angdoe thai ai kami ah oh.
9 Men den ringe bror rose sig av sin høihet,
Kami tlim ah khosah nawkamya loe kasangah tapom tahang boeh pongah anghoe nasoe.
10 og den rike av sin ringhet; for han skal forgå som blomst på gress;
Toe angraeng kami loe pakhrak tathuk boeh: anih loe apawk baktiah ni anghma tih.
11 solen gikk op med sin brand og tørket gresset bort, og blomsten på det falt av, og dets fagre skikkelse blev ødelagt; således skal og den rike visne bort på sine veier.
Phroh loe ni tacawt moe, bet naah azaem, apawk to angmuenh moe, a krang hoihhaih doeh anghmat: to baktih toengah long angraeng kami doeh a caehhaih loklamnawk ah anghma toeng tih.
12 Salig er den mann som holder ut i fristelse; for når han har stått sin prøve, skal han få livsens krone, som Gud har lovt dem som elsker ham.
Pacuekhaih pauep thaih kami loe tahamhoih: Angraeng palung kaminawk khaeah lokkamhaih paek baktih toengah, anih loe hinghaih lumuek to hnu tih.
13 Ingen si når han fristes: Jeg fristes av Gud. For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen.
Mi mah doeh pacuekhaih tong naah, Kai loe Sithaw mah ang pacuek, tiah thui hmah nasoe: Sithaw loe kasae pacaenghaih hoiah kami to pacuek thai ai, Anih mah loe mi kawbaktih doeh pacuek vai ai.
14 Men hver fristes idet han drages og lokkes av sin egen lyst;
Toe mi kawbaktih doeh a taksa koehhaih hoiah zoek moe, zaeh ving naah ni, zae pacuekhaih thungah amtimh.
15 derefter, når lysten har undfanget, føder den synd; men når synden er blitt fullmoden, føder den død.
Taksa koehhaih loe zokpom moe, zaehaih to tapen: zaehaih qoeng khuek naah duekhaih to tapen.
16 Far ikke vill, mine elskede brødre!
Kang palung o ih nawkayanawk, aling thaih koi kami ah om o hmah.
17 All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Fader, hos hvem det ikke er forandring eller skiftende skygge.
Kahoih tangqum boih hoi coek koi kaom ai tangqum boih loe ranui bang hoiah ni angzoh, aanghaih boih sahkung Ampa khae hoiah ni angzoh, anih loe amkhrai thai ai, tahlip baktiah doeh anghma ving thai ai.
18 Efter sin vilje har han født oss ved sannhets ord, forat vi skal være en førstegrøde av hans skapninger.
A sak ih hmuennawk thungah athai tangsuek thingthai baktiah a oh o thai hanah, a koehhaih baktiah loktang lok hoiah ni aicae hae ang tapenh.
19 I vet det jo, mine elskede brødre! Men hvert menneske være snar til å høre, sen til å tale, sen til vrede;
To pongah, kang palung o ih nawkamyanawk, kami boih mah lok tahngaihaih bangah rang o nasoe loe, lokthuihaih bangah amzai o nasoe.
20 for manns vrede virker ikke det som er rett for Gud.
Kami palungphuihaih mah Sithaw toenghaih to tacawtsak ai.
21 Avlegg derfor all urenhet og all levning av ondskap, og ta med saktmodighet imot det ord som er innplantet i eder, og som er mektig til å frelse eders sjeler!
To pongah panuet thok hmuennawk hoi kasae hmuen poekhaihnawk boih to toengh oh loe, nangcae ih muithla pahlong thaih, a thungah tling ih lok to kanaem palungthin hoiah talawk oh.
22 Men vær ordets gjørere, og ikke bare dets hørere, idet I dårer eder selv.
Thuih ih lok tahngai kami khue na ai ah, thuih ih lok baktiah sah kami ah om oh, to tih ai nahaeloe, nangmah hoi nangmah angling kami ah ni na om o tih.
23 For dersom en er ordets hører og ikke dets gjører, da ligner han en mann som ser på sitt naturlige åsyn i et speil:
Lok to a thaih, toe sah ai kami loe, hmaidan pongah angmah ih krang khen kami baktiah ni oh:
24 han så på sig selv og gikk bort, og glemte straks hvordan han så ut.
angmah hoi angmah to angkhet moe, a caeh ving pacoengah, anih loe kawbaktih kami maw, tito panoek ai pahnet roep kami baktiah ni oh.
25 Men den som skuer inn i frihetens fullkomne lov og holder ved med det, så han ikke blir en glemsom hører, men gjerningens gjører, han skal være salig i sin gjerning.
Toe coek koi kaom ai loihhaih kaalok khen kami loe, thuih ih lok pahnet ving kami baktih na ai, thuih ih lok baktiah sah kami ah oh, to baktih kami loe a tok sakhaih pongah tahamhoihaih hnu tih.
26 Dersom en mener at han er en gudsdyrker, og ikke holder sin tunge i tømme, men dårer sitt eget hjerte, hans gudsdyrkelse er forgjeves.
Nangcae thung ih kawbaktih kami doeh Sithaw zom parai baktiah amtueng, toe lokthuih angsum ai kami loe, angmah hoi angmah angling kami ah ni oh, to kami ih bokhaih loe azom pui ni.
27 En ren og usmittet gudsdyrkelse for Gud og Faderen er dette: å se til farløse og enker i deres trengsel, å holde sig selv uplettet av verden.
Raihaih tongh naqah hoi lamhmainawk khetzawnhaih, long nui hmuenmae pongah amhnong ai ah khosakhaih loe, Sithaw hoi Ampa hmaa ah kaciim bokhaih ah oh.
