< Jakobs 1 >

1 Jakob, Guds og den Herre Jesu Kristi tjener, hilser de tolv stammer som er spredt omkring i landene.
yakubu gran rji na baci yesu kristi he ni gji wlon don ha bi wa ba shankado mi ci yi
2 Akt det for bare glede, mine brødre, når I kommer i allehånde fristelser,
ban ba wawuu ni ngyri mrlivyayi mu niton wa bi ku niyaa
3 da I vet at prøvelsen av eders tro virker tålmodighet;
to ridi ahitsa yosron mbi ni ngji vurson
4 men tålmodigheten må føre til fullkommen gjerning, forat I kan være fullkomne og hele og ikke mangle noget.
ndu vurontien ndu ma ndi ndu yi sen ngbendble ndi na wakpe haman
5 Men dersom nogen av eder mangler visdom, da bede han Gud, han som gir alle villig og uten onde ord, og den skal gis ham.
iri mi nita ni wato ka bre rji wa ani nno ni yalwace ana whicn ni bi wa ba bre wua na ani nno ba
6 Men han bede i tro, uten å tvile; for den som tviler, ligner havsbølgen, som drives og kastes av vinden.
ama ndu mye ni yosron ana ni sron ha naidji waa a nitie sron ha ahe na lukurmi u teku wa nghunghu ni fu kadidan
7 For ikke må det menneske tro at han skal få noget av Herren,
ndu idji kima na ya ridi wawuu ni fe kpe ni rji na
8 slik en tvesinnet mann, ustø på alle sine veier.
ahi idji u sion ha ana tie kpe tsratra me na
9 Men den ringe bror rose sig av sin høihet,
ndu vayi u ya wruwo nisan nitu ndu ma ribranma
10 og den rike av sin ringhet; for han skal forgå som blomst på gress;
idji u wo (arziki) wa a heni ndu tsitsama ani kle na fure ngega u miji
11 solen gikk op med sin brand og tørket gresset bort, og blomsten på det falt av, og dets fagre skikkelse blev ødelagt; således skal og den rike visne bort på sine veier.
don irj ni hwu waka klu ngongon me na giga
12 Salig er den mann som holder ut i fristelse; for når han har stått sin prøve, skal han få livsens krone, som Gud har lovt dem som elsker ham.
lulu he nitu idjji wa ani vusron ni tsara don anita vusrom ni tsra ani fe rawani u vrliwa ba yo nyi ni biwa ba son rija
13 Ingen si når han fristes: Jeg fristes av Gud. For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen.
ndu njiori na tre ndi ba tra wawuu ndi a rji mba tra wawuu na ba na tra rji ni meme na wawuu ni tuma ana tra njori na
14 Men hver fristes idet han drages og lokkes av sin egen lyst;
u dji ni fe tsra ma nitu tie meme ma kima wa ani gyru nda kawu kaskan
15 derefter, når lysten har undfanget, føder den synd; men når synden er blitt fullmoden, føder den død.
wa kptre meme ma whrji nee aningyji latre latre nita babran ani ngyi kuwu
16 Far ikke vill, mine elskede brødre!
mrli vayi na ndu njio gyruyiria
17 All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Fader, hos hvem det ikke er forandring eller skiftende skygge.
inno ndindima wawuu rhji ni rji a gji rji ni tie ukpan ana kasran na ahena whie (inuwa)
18 Efter sin vilje har han født oss ved sannhets ord, forat vi skal være en førstegrøde av hans skapninger.
a cu ndu wawuugyji ta nitu tre njanji ni ndu ta kati whie ma mumlan
19 I vet det jo, mine elskede brødre! Men hvert menneske være snar til å høre, sen til å tale, sen til vrede;
bito wayi mrlivayi wa mikpayi ymea ndu ko nha srenton gbagbla nda na tre gbagblana nda na tie nfu gbagbla na
20 for manns vrede virker ikke det som er rett for Gud.
don infu ndji na kpe ndindi u rji yena
21 Avlegg derfor all urenhet og all levning av ondskap, og ta med saktmodighet imot det ord som er innplantet i eder, og som er mektig til å frelse eders sjeler!
na kima ka ndu bi meme mataga ndi kpatre wa rji yo nisron ndjia wa ani kpata cuwoa
22 Men vær ordets gjørere, og ikke bare dets hørere, idet I dårer eder selv.
tre ndu ni tre rji na wowuu megena na bi gyru ton mbi
23 For dersom en er ordets hører og ikke dets gjører, da ligner han en mann som ser på sitt naturlige åsyn i et speil:
indji nita ni wotre nda na tie ndu na ahe na indji wa aya shishi ma ni madubi
24 han så på sig selv og gikk bort, og glemte straks hvordan han så ut.
aya shishi ma nda hii kpama gbagbla me nda kpa rlisu ka shishi ma he ni he
25 Men den som skuer inn i frihetens fullkomne lov og holder ved med det, så han ikke blir en glemsom hører, men gjerningens gjører, han skal være salig i sin gjerning.
u indrji wa a ya du ndi ndi ma cen me wa a kpata cuwoa nda hu ba ndindi me nda he na indji wa ruwo nda kpa rli sua na indji kima ni tie lulu ni kpe wa anibie
26 Dersom en mener at han er en gudsdyrker, og ikke holder sin tunge i tømme, men dårer sitt eget hjerte, hans gudsdyrkelse er forgjeves.
indji wa ta mren ndi wawu hi ndji u adini nda na vunyu mana ani gyru tuma mu adini ma hi u megen (banza)
27 En ren og usmittet gudsdyrkelse for Gud og Faderen er dette: å se til farløse og enker i deres trengsel, å holde sig selv uplettet av verden.
adini wa a tsra tsra mea nda na meme ni shishi baci tie ndu zo bi wa bana he ni tie na ni biwa bana he ni lilon na ni mi yamba nda ndu ndji son hama ni latre ni ngbungblu

< Jakobs 1 >