Jakobs 4

1 Hvorfra kommer all ufreden, og hvorfra kommer all striden iblandt eder? Er det ikke av eders lyster, som fører krig i eders lemmer?

Bulwe ni migogoro nkati yinu iboka kwaako? Ikakatuka kwaa kuoma mu'tamaa yinu yainyata yailetike ngondo nkati ya ashirika binu?

2 I attrår, og har ikke; I slår ihjel og bærer avind, og kan ikke få; I ligger i strid og ufred. I har ikke, fordi I ikke beder;

Mwalowa tamaniya chelo mwabile nacho kwaa. Mwaabulaga ni kukikengama chelo mwaweza kwaa kukipanga chinu. Mwatikombwana ni yomana, ni bado mpatike kwaa sababu munnoba kwaa Nnongo.

3 I beder og får ikke, fordi I beder ille, for å øde det i eders lyster.

Munda loba ila mupokya kwaa kwa sababu muloba kwaajili ya likowe linoyite kwaa, ili muwese kwitumya kwa tamaa yinu inoyite kwaa.

4 I utro! vet I ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den altså som vil være verdens venn, han blir Guds fiende.

Mwenga mwamalaya mutangite kwaa panga umbwiga ni dunia nga uadui ni Nnongo? kwa eyo, yoyoti ywaamua panga ni ubwiga ni dunia uipanga mwene adui ba Nnongo.

5 Eller mener I at Skriften taler fåfengt? Med nidkjærhet attrår han den ånd han lot bo i oss, men dess større er den nåde han gir.

Au mwawasa maandiko gabile ntopo maana gabalongela kwa roho ywabekilwe nkati yitu abile ni wivu muno kwaajili yitu.

6 Derfor heter det: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.

Lakini Nnongo uwapea neema muno, nga maana maandiko gabaya, “Nnongo humpinga ywabile ni kiburi, lakini umpeya neema ywabile ni unyenyekevu.”

7 Vær derfor Gud undergitt! Men stå djevelen imot, og han skal fly fra eder;

Eyo, muipiye kwa Nnongo. Mumpinge ibilisi ni ywembe apalatila boka kwinu.

8 hold eder nær til Gud, og han skal holde sig nær til eder! Tvett hendene, I syndere, og rens hjertene, I tvesinnede!

Muegeli papipi ni Nnongo, ni ywembe alwayegelya papipi nimwenga, musapisa muboko ginu, mwenga mwabene sambi, na mwalowa teseka mu'miyo yinu, mwenga mwabile ni nia yanaibele.

9 Kjenn eders nød og sørg og gråt! Eders latter vende sig til sorg, og gleden til bedrøvelse!

Muuzunike, muombolese, no lela! mugalambue heka kwinu kube kulela ni puraha kuba maombolezo.

10 Ydmyk eder for Herren, og han skal ophøie eder!

Muyinyenyekeye mwabene nnongi ya Ngwana, ni alowa kwainua kunani.

11 Baktal ikke hverandre, brødre! Den som baktaler en bror eller dømmer sin bror, han baktaler loven og dømmer loven; men dømmer du loven, da er du ikke lovens gjører, men dens dommer.

Kanamulongeleane kinchogo yinu mwabene, alongo, mundu ywalongela kinchogo ya alongo bake, au atikumhukum nongo bake, alongela nchogo ni saliya ni huihukumu saliya ya Nnongo. Mana muihukumu saliya, muiheshimu kwaa saliya, ila mwalowa kuihukumu.

12 Én er lovgiveren og dommeren, han som er mektig til å frelse og til å ødelegge; men du, hvem er du som dømmer din neste?

Ni yumo ywaweza panga saliya nga hakimu, Nnongo, ywembe ywabile ni uweso wa kulopwa ni kubulaga. Wenga wa nyai ywahukumu jirani bako?

13 Og nu, I som sier: Idag eller imorgen vil vi dra til den by og bli der et år og kjøpslå og ha vinning,

Mupekanie, mwenga mwamulongela, “Lino au malabo twalowa yendya mu'mji woo, no tama mwaka kolyo, ni kupanga biashara, ni kutengeneza faida.

14 I som ikke vet hvad som skal hende imorgen! For hvad er eders liv? I er jo en røk som viser sig en liten stund og så blir borte!

Nga nyai ywayowa namani salowa tokea malabo, ni maisa yitu nga ya namani kae? Kwa mana mwatilandana kati ukungugi wapeta muda mwipi ni kuoma.

15 Istedenfor at I skulde si: Om Herren vil, så blir vi i live, og vi skal gjøre dette eller hint.

Badala yake mukabaya, “kati ni apenzi ga Ngwana, tupala ni twalowa panga cheno ni chelo.”

16 Men nu roser I eder i eders overmot. All sådan ros er ond.

Lakini nambeambe, mwaipuniya nnani ya mipango yinu. Maipuno yinu ago nga ubou.

17 Den som altså vet å gjøre godt og ikke gjør det, han har synd av det.

Kwa eyo, kwake ywembe ywatangite panga yanoite lakini agapangite kwaa, kwake yolo nga sambi.