Jakobs 4
1 Hvorfra kommer all ufreden, og hvorfra kommer all striden iblandt eder? Er det ikke av eders lyster, som fører krig i eders lemmer?
Whence [are] wars and fightings among you? not thence — out of your passions, that are as soldiers in your members?
2 I attrår, og har ikke; I slår ihjel og bærer avind, og kan ikke få; I ligger i strid og ufred. I har ikke, fordi I ikke beder;
ye desire, and ye have not; ye murder, and are zealous, and are not able to attain; ye fight and war, and ye have not, because of your not asking;
3 I beder og får ikke, fordi I beder ille, for å øde det i eders lyster.
ye ask, and ye receive not, because evilly ye ask, that in your pleasures ye may spend [it].
4 I utro! vet I ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den altså som vil være verdens venn, han blir Guds fiende.
Adulterers and adulteresses! have ye not known that friendship of the world is enmity with God? whoever, then, may counsel to be a friend of the world, an enemy of God he is set.
5 Eller mener I at Skriften taler fåfengt? Med nidkjærhet attrår han den ånd han lot bo i oss, men dess større er den nåde han gir.
Do ye think that emptily the Writing saith, 'To envy earnestly desireth the spirit that did dwell in us,'
6 Derfor heter det: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.
and greater grace he doth give, wherefore he saith, 'God against proud ones doth set Himself up, and to lowly ones He doth give grace?'
7 Vær derfor Gud undergitt! Men stå djevelen imot, og han skal fly fra eder;
be subject, then, to God; stand up against the devil, and he will flee from you;
8 hold eder nær til Gud, og han skal holde sig nær til eder! Tvett hendene, I syndere, og rens hjertene, I tvesinnede!
draw nigh to God, and He will draw nigh to you; cleanse hands, ye sinners! and purify hearts, ye two-souled!
9 Kjenn eders nød og sørg og gråt! Eders latter vende sig til sorg, og gleden til bedrøvelse!
be exceeding afflicted, and mourn, and weep, let your laughter to mourning be turned, and the joy to heaviness;
10 Ydmyk eder for Herren, og han skal ophøie eder!
be made low before the Lord, and He shall exalt you.
11 Baktal ikke hverandre, brødre! Den som baktaler en bror eller dømmer sin bror, han baktaler loven og dømmer loven; men dømmer du loven, da er du ikke lovens gjører, men dens dommer.
Speak not one against another, brethren; he who is speaking against a brother, and is judging his brother, doth speak against law, and doth judge law, and if law thou dost judge, thou art not a doer of law but a judge;
12 Én er lovgiveren og dommeren, han som er mektig til å frelse og til å ødelegge; men du, hvem er du som dømmer din neste?
one is the lawgiver, who is able to save and to destroy; thou — who art thou that dost judge the other?
13 Og nu, I som sier: Idag eller imorgen vil vi dra til den by og bli der et år og kjøpslå og ha vinning,
Go, now, ye who are saying, 'To-day and to-morrow we will go on to such a city, and will pass there one year, and traffic, and make gain;'
14 I som ikke vet hvad som skal hende imorgen! For hvad er eders liv? I er jo en røk som viser sig en liten stund og så blir borte!
who do not know the thing of the morrow; for what is your life? for it is a vapour that is appearing for a little, and then is vanishing;
15 Istedenfor at I skulde si: Om Herren vil, så blir vi i live, og vi skal gjøre dette eller hint.
instead of your saying, 'If the Lord may will, we shall live, and do this or that;'
16 Men nu roser I eder i eders overmot. All sådan ros er ond.
and now ye glory in your pride; all such glorying is evil;
17 Den som altså vet å gjøre godt og ikke gjør det, han har synd av det.
to him, then, knowing to do good, and not doing, sin it is to him.
