Jakobs 4
1 Hvorfra kommer all ufreden, og hvorfra kommer all striden iblandt eder? Er det ikke av eders lyster, som fører krig i eders lemmer?
What is the cause of the fighting and quarreling that goes on among you? Isn’t it to be found in the desires which are always at war within you?
2 I attrår, og har ikke; I slår ihjel og bærer avind, og kan ikke få; I ligger i strid og ufred. I har ikke, fordi I ikke beder;
You crave, yet do not have, so you commit murder, so You covet, yet cannot gain your end. You quarrel and fight. You do not have, because you do not ask.
3 I beder og får ikke, fordi I beder ille, for å øde det i eders lyster.
You ask, yet do not receive, because you ask for a wrong purpose – to spend what you get on your pleasures.
4 I utro! vet I ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den altså som vil være verdens venn, han blir Guds fiende.
Unfaithful people! Don’t you know that to be friends with the world means to be at enmity with God? Therefore whoever chooses to be friends with the world makes himself an enemy to God.
5 Eller mener I at Skriften taler fåfengt? Med nidkjærhet attrår han den ånd han lot bo i oss, men dess større er den nåde han gir.
Do you suppose scripture means nothing when it says, ‘Envy results from the longings of the spirit which God has implanted within you?’
6 Derfor heter det: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.
But he gives us greater grace; and that is why it says, – ‘God opposes the haughty, but gives grace to the humble.’
7 Vær derfor Gud undergitt! Men stå djevelen imot, og han skal fly fra eder;
Therefore submit to God. Stand up to the devil, and he will flee from you.
8 hold eder nær til Gud, og han skal holde sig nær til eder! Tvett hendene, I syndere, og rens hjertene, I tvesinnede!
Draw near to God, and he will draw near to you. Make your hands clean, you sinners; and your hearts pure, you vacillators!
9 Kjenn eders nød og sørg og gråt! Eders latter vende sig til sorg, og gleden til bedrøvelse!
Grieve, mourn, and lament! Let your laughter be turned to mourning, and your happiness to gloom!
10 Ydmyk eder for Herren, og han skal ophøie eder!
Humble yourselves before the Lord, and he will exalt you.
11 Baktal ikke hverandre, brødre! Den som baktaler en bror eller dømmer sin bror, han baktaler loven og dømmer loven; men dømmer du loven, da er du ikke lovens gjører, men dens dommer.
Do not disparage one another, friends. The person who disparages others, or passes judgment on them, disparages the Law and passes judgment on the Law. But, if you pass judgment on the Law, you are not obeying it, but judging it.
12 Én er lovgiveren og dommeren, han som er mektig til å frelse og til å ødelegge; men du, hvem er du som dømmer din neste?
There is only one lawgiver and judge – he who has the power both to save and to destroy. So then who are you to pass judgment on your neighbor?
13 Og nu, I som sier: Idag eller imorgen vil vi dra til den by og bli der et år og kjøpslå og ha vinning,
Listen to me, you who say ‘Today or tomorrow we will go to such and such a town and spend a year there, doing business and making money,’
14 I som ikke vet hvad som skal hende imorgen! For hvad er eders liv? I er jo en røk som viser sig en liten stund og så blir borte!
yet you do not know what your life will be like tomorrow! For you are but a puff of smoke that appears for a little while and then vanishes.
15 Istedenfor at I skulde si: Om Herren vil, så blir vi i live, og vi skal gjøre dette eller hint.
Instead you should say ‘If the Lord wills, we will live and do this or that.’
16 Men nu roser I eder i eders overmot. All sådan ros er ond.
But as it is, you are boasting presumptuously! All such boasting is wicked.
17 Den som altså vet å gjøre godt og ikke gjør det, han har synd av det.
The person, then, who knows what is right but fails to do it – that is sin in them.
