Jakobs 4
1 Hvorfra kommer all ufreden, og hvorfra kommer all striden iblandt eder? Er det ikke av eders lyster, som fører krig i eders lemmer?
What causes conflicts and quarrels among you? Don’t they come from the passions at war within you?
2 I attrår, og har ikke; I slår ihjel og bærer avind, og kan ikke få; I ligger i strid og ufred. I har ikke, fordi I ikke beder;
You crave what you do not have; you kill and covet, but are unable to obtain it. You quarrel and fight. You do not have, because you do not ask.
3 I beder og får ikke, fordi I beder ille, for å øde det i eders lyster.
And when you do ask, you do not receive, because you ask with wrong motives, that you may squander it on your pleasures.
4 I utro! vet I ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den altså som vil være verdens venn, han blir Guds fiende.
You adulteresses! Do you not know that friendship with the world is hostility toward God? Therefore, whoever chooses to be a friend of the world renders himself an enemy of God.
5 Eller mener I at Skriften taler fåfengt? Med nidkjærhet attrår han den ånd han lot bo i oss, men dess større er den nåde han gir.
Or do you think the Scripture says without reason that the Spirit He caused to dwell in us yearns with envy?
6 Derfor heter det: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.
But He gives us more grace. This is why it says: “God opposes the proud, but gives grace to the humble.”
7 Vær derfor Gud undergitt! Men stå djevelen imot, og han skal fly fra eder;
Submit yourselves, then, to God. Resist the devil, and he will flee from you.
8 hold eder nær til Gud, og han skal holde sig nær til eder! Tvett hendene, I syndere, og rens hjertene, I tvesinnede!
Draw near to God, and He will draw near to you. Cleanse your hands, you sinners, and purify your hearts, you double-minded.
9 Kjenn eders nød og sørg og gråt! Eders latter vende sig til sorg, og gleden til bedrøvelse!
Grieve, mourn, and weep. Turn your laughter to mourning, and your joy to gloom.
10 Ydmyk eder for Herren, og han skal ophøie eder!
Humble yourselves before the Lord, and He will exalt you.
11 Baktal ikke hverandre, brødre! Den som baktaler en bror eller dømmer sin bror, han baktaler loven og dømmer loven; men dømmer du loven, da er du ikke lovens gjører, men dens dommer.
Brothers, do not slander one another. Anyone who speaks against his brother or judges him speaks against the law and judges it. And if you judge the law, you are not a practitioner of the law, but a judge of it.
12 Én er lovgiveren og dommeren, han som er mektig til å frelse og til å ødelegge; men du, hvem er du som dømmer din neste?
There is only one Lawgiver and Judge, the One who is able to save and destroy. But who are you to judge your neighbor?
13 Og nu, I som sier: Idag eller imorgen vil vi dra til den by og bli der et år og kjøpslå og ha vinning,
Come now, you who say, “Today or tomorrow we will go to this or that city, spend a year there, carry on business, and make a profit.”
14 I som ikke vet hvad som skal hende imorgen! For hvad er eders liv? I er jo en røk som viser sig en liten stund og så blir borte!
You do not even know what will happen tomorrow! What is your life? You are a mist that appears for a little while and then vanishes.
15 Istedenfor at I skulde si: Om Herren vil, så blir vi i live, og vi skal gjøre dette eller hint.
Instead, you ought to say, “If the Lord is willing, we will live and do this or that.”
16 Men nu roser I eder i eders overmot. All sådan ros er ond.
As it is, you boast in your proud intentions. All such boasting is evil.
17 Den som altså vet å gjøre godt og ikke gjør det, han har synd av det.
Anyone, then, who knows the right thing to do, yet fails to do it, is guilty of sin.
